For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

1.4 Opphavsrett og informasjonsteknologi

Next page:
Previous page: 1.3 Modeller for utnyttelse av informasjon Next page: 2. Hva er et åndsverk?

1.4 Opphavsrett og informasjonsteknologi

Opphavsretten har blitt utfordret av informasjonsteknologien og har utviklet seg i takt med denne (skjønt det alltid har vært noen som mener man er i utakt). Før boktrykkerkunsten var det ikke noe marked for verkseksemplarer. Når reproduksjonskostnadene i seg selv er høye blir selve retten til reproduksjon mindre interessant.

Det som i dag omtales som ideelle rettigheter er kjent helt fra de gamle grekere. I 330 f.Kr ble det i Aten bestemt at dramaene til Aischylos, Soflokles og Euripides skulle deponeres i statens arkiv for å sikre at de skulle være tilgjengelig i uendret form. ? bli kopiert eller at ens verk ble fremført ble ansett som en anerkjennelse og en ære. Men å frarøve noen deres ære ved ikke å navngi forfatteren, ved å forvrenge osv, ble ansett som en krenkelse.

Først da man kunne trykke bøker fikk retten til å trykke og distribuere bøker en selvstendig økonomisk verdi av betydning. Antallet bøker eksploderte i siste halvdel av 1400-tallet. Makthavere har alltid fryktet det frie ord, og for dem var bøkene en trussel. Boktrykkernes ønske om vern passet godt sammen med makthavernes ønske om sensur. Boktrykkerne fikk en enerett til å trykke en bok - en copyright - i form av et privilegium, og det ble selvfølgelig bare gitt slike privilegier for bøker som hadde passert sensuren. På den tiden var man bare opptatt av boktrykkernes rettigheter, ingen brydde seg om forfatterne. Først i 1709 fikk vi den første lovgivning som også beskyttet forfatterne, i den engelske Statute of Queen Anne (teksten finnes her). Mange land fikk en form for opphavsrettslovgivning mot slutten av 1700-tallet.

Både trykkemetoder og papirproduksjon utviklet seg og gjorde det billigere å trykke bøker, det åpnet for produksjon av aviser, osv. På samme tid fikk vi frie kunstnere. Komponister var ikke lenger ansatt i kirken eller hos fyrster, dramatikerne skrev ikke bare for teateret hvor de arbeidet, osv. Salg av bøker, noter m.m. fikk større betydning for opphavsmennene.

Fotografiet gjorde det mulig å skape og reprodusere bilder på en helt annen måte enn tidligere. Thomas Edisons fonograf gjorde at man for første gang kunne lagre og reprodusere lyd, og Emilie Berliners grammofon la grunnlaget for en masseproduksjon og distribusjon av innspilt lyd og la dermed grunnlaget for dagens musikkmarked.

Radio, film, fjernsyn, båndopptageren, kopimaskinen og videoopptageren har alle åpnet nye muligheter for reproduksjon og distribusjon av verk. Ved alle slike informasjonsteknologiske sprang har opphavsretten blitt utfordret og dens undergang har blitt spådd flere ganger.

Overgangen til digital lagring er et viktig teknologisk sprang. Ved analog kopiering får man alltid et generasjonstap: Kopien er alltid litt dårligere enn originalen. Når man kopierer en digital fil kopierer man den digitale representasjonen. Dermed er kopien identisk med originalen, uten noe generasjonstap.

Legger man til Internett som distribusjonskanal ser man hvilke utfordringer man i dag står overfor. Men det grunnleggende behovet er uendret. Den som skaper et verk må på en eller annen måte kunne kontrollere hvordan verket blir spredt og det må være mulig å skaffe seg en inntekt ved at verket blir spredt og utnyttet. Den som tilegner seg et verk skal på en eller annen måte betale et vederlag, med mindre opphavsmannen har valgt å gjøre verket fritt tilgjengelig. Det tar like lang tid å skrive en god roman eller komponere god musikk i dag som det gjorde for 100 år siden.

At reproduksjons- og distribusjonskostnadene har blitt sterkt redusert skal ikke bety at opphavsmannen ikke lenger skal få betalt for sin innsats. ? hevde at det at det ikke lenger koster noe særlig å laste ned eller på annen måte fremstille et eksemplar til skal bety at det ikke skal betales er omtrent som å si at man ikke bør betale på trikken når den går der likevel. ?kt volum og billig distribusjon bør bety at opphavsmenn får mer for sine verk, ikke mindre.

Noen lenker:

History of copyright law (Wikipedia, hovedvekt på UK/US)


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 2. Hva er et åndsverk? Next page:

Previous page: Previous page: 1.3 Modeller for utnyttelse av informasjon