For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

2. Hva er et åndsverk?

Next page:
Previous page: 1.4 Opphavsrett og informasjonsteknologi Next page: 2.2 De enkelte verkskategorier

2 Hva er et åndsverk?

2.1 Utgangspunkt

Åndsverk er et rettslig begrep. Det angir hva som er eller kan være vernet av opphavsretten. Det er ikke et estetisk begrep og gir ikke uttrykk for kunstneriske eller andre kvaliteter. Det er mye som kan være åndsverk som ingen vil finne på å kalle kunst, f.eks. det tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker når jeg skriver dette.

Det er domstolene som avgjør om noe skal anses for et åndsverk eller ikke. Dersom man skulle kreve estetiske eller andre kunstneriske kvaliteter ville det ha betydd at domstolene og i siste instans Høyesterett måtte ta stilling til om et verk har tilstrekkelige kunstneriske kvaliteter eller ikke. Domstolene er ikke kompetente til å treffe slike avgjørelser. Når sant skal sies er ikke alltid andre heller i stand til å gjøre det. Enhver stor kunstner utfordrer rådende konvensjoner i sin samtid og oppnår slett ikke alltid umiddelbar begeistring. Men man kan i det minste konstatere at det representerer noe originalt når det bryter med alt man har vennet seg til å like.

I 1857 uttrykte den franske musikkritikeren A. Oulibicheff omtrent slik (gjengitt etter Lexicon of Musical Invective: Critical Assaults on Composers Since Beethoven's Time):

"Er dette musikk? Hvis jeg svarte velvillig ville jeg si ... det hører absolutt ikke til den kunst jeg har for vane å regne som musikk."

Han skriver om Beethovens 5. symfoni ("Skjebnesymfonien"). Beethovens musikk begynner ofte med drama og ender i triumf. Han refererer til den skyggeaktige musikken mot slutten i 3. sats, hvor musikken gir en følelse av forventning og spenning før lyset bryter fram i 4. sats og Beethoven nok en gang kan triumfere. Dette ble skrevet 1857, 30 år etter Beethovens død og 48 år etter at hans 5. symfoni ble uroppført.

�?ndsverkloven har ingen definisjon av åndsverk. Det nærmeste man kommer er åvl § 1 annet ledd, som lyder:

"Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som"

Etter dette kommer en liste som pr i dag er på 13 punkter med ulike frembringelser som kan være vernet. De to ordene "så som" er viktige. Disse sier at den listen som følger etter er en eksemplifisering, ikke en uttømmende liste.

Formuleringen sier ikke så mye, og den biter seg selv i halen: Med et åndsverk forstås ... [ånds]verk ... Men vi får i alle fall en angivelse av domenet: Et åndsverk må være innenfor det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske området. Men man må skuffe forskerne med å si at "vitenskapelig" i denne sammenhengen ikke har noen selvstendig betydning. Det er i praksis en undergruppe av litterære verk. Det tekniske domenet er et eksempel på noe av det som faller utenfor. Den som skaper en teknisk løsning kan eventuelt søke patentbeskyttelse hvis det tilfredsstiller patentlovens krav til en oppfinnelse, men det holder vi utenfor i denne sammenhengen.

Med litterært verk menes i denne sammenheng et beskrivende verk. Det behøver ikke være uttrykt i tekst, så uttrykket "litterær" har i denne sammenhengen en annen og videre betydning enn i vanlig språkbruk.

Som nevnt ovenfor i avsnitt 1.1 må et åndsverk være skapt. En oppdagelse vernes ikke.

Kunnskap er fri. Ingen har opphavsrett til kunnskap. Man har i den senere tid ofte kunnet høre om "rettigheter til forskningsresultater" og tilsvarende. Dette er basert på en misforståelse, men det er en misforståelse som er utbredt - også blant folk som burde vite bedre. Og siden folk som burde vite bedre i mange sammenhenger snakker og skriver om rettigheter til forskningsresultater, forsterkes denne misforståelsen. Dersom man vil beskytte forskningsresultater, altså kunnskap, kan dette bare gjøres ved at den holdes hemmelig innenfor en begrenset krets.

Hvis forskningen gir resultater i form av en oppfinnelse som kan patenteres og som også blir patentert, da gir patentet en tidsbegrenset enerett til å utnytte denne i nærings- og driftsøymed. Men kunnskapen om den patenterte oppfinnelsen er fri. Den kan gjengis og omtales, og den kan brukes i forskning og undervisning.

I forhold til opphavsrett kan vi nøye oss med å slå fast at kunnskap ikke er opphavsrettslig vernet.

Ideer er fri. Man vil nok ofte tenke at det som virkelig løfter mitt verk er selve ideen. Det kan være brudd på forskningsetiske regler å "stjele" andres ideer, men det vil ikke være en opphavsrettskrenkelse. Og når det kommer til stykket er gjerne de ideer man måtte ha verken så geniale eller originale som man liker å tro selv.

Noen ganger kan det bli vanskelig å skille mellom idé og uttrykk. Marcel Duchamps "Fountain", som er et pissoar signert "R Mutt" og lagt på et bord, har vært diskutert i kunstverden siden det første gang ble stilt ut i 1917. Man har fortsatt ikke blitt enige om hvorvidt det er kunst eller ikke. Men det er vanskelig å hevde at det å signere et stykke sanitærporselen og stille det representerer noe særlig mer enn ideen. Om noen skulle signere en håndvask eller en klosettskål og stille det ut vil man nok ha tatt ideen, men det blir vanskelig å si at det er en ettergjøring av det kunstneriske uttrykket. En idé kan kanskje være tilstrekkelig til å gjøre noe til kunst, men ikke til å gjøre det til et opphavsrettslig vernet verk. Den som i dag signerer et pissoar krenker ikke noens opphavsrett.

Metoder, formler m.m. er ikke opphavsrettslig vernet. Selv om datamaskinprogrammer er opphavsrettslig vernet vil ikke algoritmene i seg selv være vernet. Et programmeringsspråk vil i seg selv heller ikke være vernet, mens de programmer (kompilatorer) som brukes for å "oversette" et program fra dette programmeringsspråket til et maskinspråk vil være vernet.

Opphavsrett verner form, ikke innhold. Man har vern for den måten ideer og kunnskap presenteres på, men ikke ideene og kunnskapen i seg selv. Romeo og Julie er skrevet på nytt mange ganger, og Shakespeare fant heller ikke på historien selv. Alle Shakespeares stykker er basert på andre fortellinger og inneholder i den forstand ikke noe som var nytt. Men hans geni var hans evne til å fortette fortellingen og fremstille den i en dramatisk form. Derfor husker vi Shakespeare, mens mange av de verker som han hentet sitt stoff fra kun huskes fordi Shakespeare gjennom sine verk gjorde dem kjent.

Det finnes også utallige fortellinger om kampen mellom det gode og det onde. I dag er Ringenes herre, Star Wars og Harry Potter de mest kjente. Men Richard Wagners opearsyklus Ringen er langt på vei den samme historien som Ringenes herre, og J.R.R. Tolkien hentet mye av stoffet fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Selv om det er resirkulering av gamle temaer blir vi trollbundet og fascinert på nytt og på nytt så lenge historien fortelles på en original og interessant måte. Selv om vi kan si at det egentlig er den samme historien og vi kan recaste Harry Potter ved å erstatte Harry Potter med Frodo, Hermanie og Ron med Sam og Pippin, Dumbledore med Gandalf, Voldemort med Sauron, osv, så vil ingen påstå at Harry Potter ikke er et originalt verk, men bare et plagiat av Ringens herre.

Om vi flytter dette litt nærmere den akademiske verden, så kunne det tenkes at flere enn jeg synes det kunne være en interessant idé å skrive en innføring i mitt fag i en skjønnlitterær form, hvor et ungt menneske møter en eldre og erfaren person. Det er to parallelle verdener og man beveger seg i den ene og ser inn i den andre. Underveis får vi så beskrivelser og forklaringer av det som skjer. I dag vil noen sikkert innvende at det høres da ut som en tanke om å skrive en annen variant av Sofies verden. Og det er det. Det er Jostein Gaarders roman som har satt meg på tanken, selv om jeg ikke føler med som den rette til å gjennomføre et slikt prosjekt. Men denne ideen er ikke vernet, og den er heller ikke ny. Selma Lagerlöfs bok Niels Holgersons forunderlige reise gjennom Sverige er et bestillingsverk fra svensk skolevesen, som lærebok i svensk geografi. Det grunnleggende litterære grepet med hovedpersoner som beveger seg i én verden og ser inn i en annen er det samme. Det finnes sikkert også mange andre eksempler.

Et verk skal være originalt, med i det ligger bare at det skal være noe man selv har skapt. Det er ikke noe krav om at det skal representere noe nytt. Den som skriver en legeroman i ukebladstil har opphavsrett til denne selv om det ikke står noe der som ikke allerede er skrevet alt for mange ganger av alt for mange andre.

Ved funksjonell design, så som arkitektur, industridesign m.m., vil designelementer som er diktert av funksjonen ikke være vernet. En stol har vanligvis fire ben, en sitteflate, ryggstøtte og eventuelt armlener; en kniv har et knivblad og et skaft, osv. Overlesset design med mye funksjonelt sett unødvendig ornamentikk vil kunne være opphavsrettslig vernet, mens et enkelt og rent, men elegant design kanskje ikke er det. (Men det vil kunne ha et mer begrenset designvern.)

Et verk må ha verkshøyde for å ha opphavsrettslig vern. Det må være et visst minimum av original, skapende innsats. Et brev av typen "Herved oversendes i henhold til avtale ...." vil ikke være opphavsrettslig vernet.

Det er ikke noe krav om kvalitet. En elendig roman har det samme vernet som et mesterverk så lenge den er resultat av en original, skapende innsats.

Et verk må være frembrakt, hvilket vil si at det må ha kommet til uttrykk på en eller annen måte. Selv om man har hele verket med alle detaljer klart i hodet, slik Mozart visstnok komponerte i alle fall en del av sin musikk, så er det på dette tidspunkt ikke et åndsverk i opphavsrettslig forstand. Men det er ikke nok krav om at verket skal være fiksert. Hvis verket er fremført, som muntlig foredrag, improvisert musikk, etc, da er verket frembrakt. Det er ikke noe krav om at det skal være gjort offentlig kjent. Hvis komponisten som har spilt sin musikk i sitt arbeidsværelse uten at andre har hørt den, da er verket frembrakt.


Lexicon of Musical Invective


More >>
Critical Assaults on Composers Since Beethoven's Time (Paperback)

A collection of nasty barbs about composers (including Wagner and Brahms) and their works, culled mostly from contemporaneous newspapers and magazines, that makes for hilarious reading. To find a particular barb the reader must consult the "invecticon" at the back of the book.

Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US Bokkilden
Level: , 336 pages RefNr: 039332009X
Medium: Book (paperback)
Series: Publisher: W W Norton & Co Ltd


Designrett - en innføring


More >>
Forfatter: Are Stenvik
Forfatter: Birger Stuevold Lassen
Designrett gir en innføring i den nye lovgivningen om vern for design, som gjennomfører Europaparlamentets og Rådets direktiv om rettslig vern for mønstre, og avløser mønsterloven av 1970. Boken er skrevet av og for jurister, men gir nyttig og viktig informasjon for alle som er beskjeftiget med formgivning - av piktogrammer og ikoner mv., så vel som tredimensjonale produkter.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 155 pages RefNr: 9788202260293
Medium: Book (hardcover)
Series:


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 2.2 De enkelte verkskategorier Next page:

Previous page: Previous page: 1.4 Opphavsrett og informasjonsteknologi