Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Fullmaktskonflikter

Next page:
Previous page: To-part konflikter Next page: Kjedekonflikter

På mange måter er også en fullmaktskonflikt en par-konflikt. Konflikten består gjerne mellom fullmaktsgiver og medkontrahent. Spørsmålet er om fullmaktsgiver er bundet av en avtale inngått av fullmektigen. Forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektig har imidlertid så sentral betydning for løsningen av slike konflikter, at det bør markeres at dette er en konflikt med tre personer, selv om det ikke alltid vil være treffende å si at alle er parter.

Hovedpoenget med fullmakt er at fullmektigen kan foreta disposisjoner på fullmaktsgivers vegne, på en slik måte at fullmaktsgiver blir bundet av fullmektigens disposisjoner. Fullmektigen er ikke selv part i avtalen. Konflikten vil som regel gå ut på at medkontrahenten krever at fullmaktsgiver skal oppfylle den avtale som han har inngått med fullmektigen. Dette kan markeres ved at aktørene tegnes opp på en noe annen måte.

I fullmaktsreglene møter man spørsmålet om kompetanse og om legitimasjon. Med kompetanse menes evne til å foreta disposisjoner som binder andre. Generelt kan man si at andre, i dette tilfellet fullmaktsgiver, ikke blir bundet hvis aktøren (fullmektigen) har gått utenfor sin kompetanse. Forskjellen mellom kompetanse og pliktregler vil ofte bli tydeligere hvis man ser på konsekvensene av at reglene ikke er fulgt. Den som misligholder en plikt, risikerer å bli utsatt for tvangsfullbyrdelse og/eller at misligholdet utløser andre sanksjoner som kan rettes mot ham. Har man derimot gått utover sin kompetanse, blir resultatet at disposisjonen ikke blir bindende.

I fullmaktslæren suppleres disse reglene av regler om legitimasjon, som innebærer at fullmaktsgiver blir bundet hvis fullmektigen har handlet innenfor rammen av sin legitimasjon, selv om det skulle vise seg at han har gått ut over sin kompetanse. Med legitimasjon menes her et ytre skinn av rett.

Forholdet mellom rett og legitimasjon er et av jusens erkjennelsesproblemer. Erkjennelsesproblem brukes her i motsetning til kunnskapsproblem. De kjennetegnes bl.a. ved at de i større grad krever tenkning enn lesing. Det hjelper ikke å lese seg til en forståelse av sondringen mellom rett og legitimasjon. Men gode forklaringer og eksempler vil selvfølgelig være til hjelp i tankeprosessen.

I fullmaktskonflikter vil spørsmålet alltid være om fullmaktsgiver er bundet, men forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektig har betydning for dette spørsmålet. Fra fullmaktslæren bør du vite at det finnes flere typer fullmakt, og grensen for fullmaktens legitimasjon er forskjellig for de enkelte fullmaktstyper. Du må derfor alltid avgjøre om fullmektigen virkelig har fullmakt, og eventuelt hva slags fullmakt han har, før du kan avgjøre om fullmaktsgiver er bundet av de avtaler som fullmektigen måtte ha inngått på hans vegne. Et klart eksempel på at det har betydning hva slags fullmakt en fullmektig eventuelt har, finner du i H-1985 I. Andre eksempler på fullmaktskonflikter er H-1987 II, V-1990 II, H-1990 I og V-1991.

I neste omgang kan det nok tenkes at den tapende part i hovedkonflikten vil rette et erstatningskrav mot fullmektigen. Men da ligger konflikten utenfor selve fullmaktsforholdet.

Det faktum at man kan reise erstatningskrav mot fullmektigen etter avt § 25, illustrerer at det kan være nær sammenheng mellom plikt og kompetanse. Fullmektigen har plikt til ikke å gå utover sin kompetanse, og kan bli erstatningsansvarlig dersom han gjør dette. (Hvis fullmektigen handler innenfor sin legitimasjon, men utenfor sin kompetanse, vil fullmaktsgiver likevel bli bundet, slik at medkontrahenten ikke har noe krav mot fullmektigen.)

Spørsmål om identifikasjon kan ligne på fullmaktsspørsmål, og de kan nok flyte noe over i hverandre. Men i utgangspunktet gjelder det to forskjellige spørsmål. Man kan stå ansvarlig for andres handlinger og disposisjoner, uten at man kan si at det foreligger noen form for fullmakt. En selger er ansvarlig for feil begått av underleverandør, selv om ingen vil finne på å si at selgeren har fullmakt fra underleverandøren. Et annet eksempel er arbeidsgiveransvaret: En arbeidsgiver er ansvarlig for ansattes skadevoldende handlinger, uten at det foreligger noe fullmaktsforhold.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: To-part konflikterNext page: Kjedekonflikter Next page:

Next page: Kjedekonflikter Next page:

Previous page: Previous page: To-part konflikter