Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Karakterer

Next page:
Previous page: Sjekkliste - teori Next page: Del V: Eksamen

Jurister har en stor tro på at ens kvalifikasjoner kan uttrykkes klart og entydig ved hjelp av tre siffer. Riktignok er ikke verden utenfor Universitetet fullt så karakterfiksert som studenter synes å tro, men det er likevel så det rekker.

Når det gjelder øvingsoppgaver, er karakterer av underordnet betydning. Det er viktigere å få anvisninger på hva du bør arbeide med for å bli bedre, enn å få vite omtrent hvor god eller dårlig en besvarelse er. Det er selvfølgelig greit å få noen antydninger om hvordan man ligger an, særlig når eksamen begynner å nærme seg. Men det er uansett ikke grunn til å gi annet enn antydninger om nivå. Når man retter øvingsoppgaver, bør man konsentrere seg om gi konstruktiv tilbakemelding, ikke om nøyaktig karaktersetting. Hvis dere retter oppgaver for hverandre i et kollokvium, er det ingen grunn til å tenke på å sette karakterer.

Det er vanskelig å angi kriterier for karaktersetting. Karakterene er basert på en vurdering av bl.a. de momenter som jeg har angitt ovenfor i avsnitt . Men selv om det er vanskelig å angi kriterier, så er det en forbausende grad av enighet i bedømmelsen til eksamen. Det opplever jeg som betryggende.

En eksamensoppgave skiller mye mer enn man skulle tro. Da jeg begynte å rette oppgaver, var det særlig to forhold som overrasket meg. Det ene var graden av enighet om karakternivå. Det andre var hvor stor forskjell det er mellom gode og dårlige besvarelser.

Det er særlig to parametere som man vil legge vekt på i karaktersettingen: Problemforståelse og kunnskaper. Det kan nok være litt delte meninger om hva man bør legge størst vekt på, men for de fleste besvarelser gir det seg ikke noe utslag.

Noen ganger kan man få en besvarelse hvor kandidaten viser en klar forståelse for problemet, men uten å vise særlig kunnskap. Slike besvarelser har gjerne et godt «skjelett», men uten at det er noe særlig «kjøtt» på den. På den motsatte ytterlighet finner vi de som har mye positiv kunnskap, men som ikke har noen særlig god problemforståelse. Da blir resultatet en besvarelse hvor veldig mye er med, men hvor drøftelsene ikke henger særlig godt sammen. Noen vil honorere problemforståelse og ikke trekke alt for mye for manglende kunnskaper. Andre vil legge større vekt på kunnskapene og honorere disse uten å trekke for mye for svak problemforståelse.

Selv vil jeg legge hovedvekten på problemforståelsen. Jeg mener at det man skal vurdere er om kandidaten viser til egenskaper man bør finne hos en god jurist, og da tror jeg at den som viser god problemforståelse ville finne fram alle relevante momenter om han hadde vært i en normal arbeidssituasjon og hatt de nødvendige hjelpemidler for hånden. Den som har mye utenatlært kunnskap, vil ikke få noen bedre forståelse for problemet om han får tilgang til enda mer kunnskap. Jeg ville føle meg langt tryggere om min sak ble behandlet av en som forstår problemet, enn av en som har masse kunnskaper som han ikke riktig vet hvordan han skal bruke. Derfor honorerer jeg problemforståelsen. Men for å få et virkelig godt resultat, må du ha både problemforståelse og kunnskaper.

Jeg vil antyde at hvis du viser at du har forstått de viktigste problemstillingene, og at du har rimelige kunnskaper, da bør du ha sikret deg en laud. Det høres enkelt ut, og det burde også være det. Men ser man på eksamensstatistikken, så klarer de fleste ikke dette.

Da jeg rettet fakultetsoppgaver mens jeg studerte, var det i en periode en faglærer som hadde ansvar for å veilede studentretterne. Karaktersetting var et uunngåelig tema når man diskuterte med faglærer. En av våre professorer, som skal slippe å bli navngitt, ga det råd at hvis man kunne tenke seg å ansette vedkommende som sekretær, da kunne man gi laud. I praksis så viser det seg å stemme ganske godt.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: Sjekkliste - teoriNext page: Del V: Eksamen Next page:

Next page: Del V: Eksamen Next page:

Previous page: Previous page: Sjekkliste - teori