Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Gi en fremstilling av .....

Next page:
Previous page: Innledningen Next page: ... og vurdering

De fleste teorioppgaver går ut på at du skal gi en fremstilling av gjeldende rett på et område. Oppgaveteksten behøver ikke nødvendigvis være formulert slik, men det er likevel dette som skal drøftes. Oppgaven kan ha formuleringer som «Om ....», «Diskuter ....», «Gjør rede for ....», «Forholdet mellom ....», eller den kan bare angi temaet kort og brutalt, som f.eks. «Tilbakekall av tilbud eller svar på tilbud».

Noen oppgaver knyttes til et problemområde mer enn til et enkelt regelsett, og da må man foreta visse innledende sorteringer av de temaer som skal drøfte. Hvis oppgaven lyder «Forholdet mellom cedent og cesjonar», må du få fram at dette omfatter flere spørsmål. Man har for det første det kjøpsrettslige forholdet mellom cedent og cesjonar. Jeg ville ikke gjort dette til et hovedpoeng, men det bør ikke utelates at kjøpslovens regler gjelder, og at de bl.a. inneholder regler om hvem som har rett til avkastning. Videre man må drøfte gjeldsbrevlovens regler om veritas- og bonitasansvar. Den videre drøftelse må så konsentreres om de to hovedspørsmålene ansvar for kravets eksistens og rettslige innhold, og ansvar for kravets oppfyllelse. I realiteten innebærer dette at oppgave omfatter flere regler eller regelsett som må drøftes i tur og orden.

Du bør alltid starte med å redegjøre for hovedregelen, med mindre oppgaven er slik formulert at du bare skal drøfte visse spesialregler. (Men selv da kan det være grunn til å skrive to setninger om hva det er unntak fra). Det kan godt tenkes at unntaksreglene fyller den største delen av drøftelsen, men du skal likevel ikke la dem være utgangspunktet.

Dersom oppgaven knyttes direkte til en lovbestemmelse, f.eks. «Kjøpsloven § 67», kan du skrive kort hva den handler om og eventuelt om dens betydning. Innledningen kan være slik: «Kjl. § 67 regulerer omfanget av erstatning ved mislighold, herunder hva som skal regnes som indirekte tap. Avgrensningen av indirekte tap har betydning fordi det alminnelige ansvarsgrunnlaget er kontrollansvar, mens selger bare blir ansvarlig for indirekte tap dersom han har utvist uaktsomhet, se kjl. §§ 27 og 40.»

Når du drøfter betingelsene for at en regel skal eller kan komme til anvendelse, må du først få etablert hovedstrukturen. Du må fortelle hvilke betingelser som må være oppfylt, og forholdet mellom dem. Hvis du skal drøfte motregning, må du først få fram de alminnelige betingelser for motregning. Når du har angitt betingelsene og fått fram at dette er kumulative betingelser, skal du drøfte det nærmere innhold i de enkelte betingelser.

Etter at du har formulert betingelsen, bør du vurdere å forklare sentrale begreper. Men merk deg at jeg ber deg vurdere dette, jeg sier ikke at det alltid skal gjøres. En

forklaring kan vise om du virkelig har forstått begrepet, eller om du bare bruker utenatlærte ord.

Hvis du gjennom din bruk av begrepene viser at du behersker dem, vil det være mindre behov for å forklare dem. Da har du hevet deg over det nivået hvor du må komme med forklaringer. Hvis du i en motregningsoppgave begrunner hvorfor frigjøringstiden må ha kommet for hovedkravet og motkravet må være forfalt på en måte som klart viser at du har forstått begrepene, da er det ingen grunn til å forklare hva frigjøringstid og forfall er for noe.

Det kan ofte være god grunn til å begrunne hvorfor en betingelse må være oppfylt, men det kommer an på oppgaven og hvilken betingelse det gjelder. Hvis hensynene bak regelen har betydning for rettsanvendelsen, vil det som regel være bedre å drøfte dette i tilknytning til de vilkår hvor det får betydning, enn å drøfte det i innledningen. Ved at du bruker hensynene, vil du i større grad kunne vise at du har forstått dem, enn om du bare redegjør for dem.

Etter at du har forklart hovedinnholdet i en betingelse, skal du gå mot grensen. Da gjelder det at du også har forstått hvordan regelen anvendes. Du skal tenke på to ting: I hvilke situasjoner er det typisk at dette spørsmålet har praktisk betydning, og i hvilke praktiske situasjoner det kan være vanskelig å avgjøre om betingelsen er oppfylt. På den måten angir du regelens utstrekning og grensene for dens anvendelsesområde. Vi kan fortsatt holde oss til motregning, denne gangen mot cesjonaren. Du vet (forhåpentligvis) at det her er av betydning om det er konnekse krav eller ikke, og i en drøftelse av dette må du gå inn på hva det vil si at kravene er konnekse. Det er lett å eksemplifisere dette med at kjøper motregner et erstatningskrav på grunn av mangel mot vederlagskravet, og dette typisk tilfelle hvor regelen kommer til anvendelse. Men hvis du i tillegg stiller spørsmålet om et erstatningskrav fra en delleveranse er konnekst med vederlagskrav fra en senere delleveranse, da viser du at du har forstått mye mer av hvor problemet ligger.

I realiteten drøfter du her problemet flytende ordgrense, som er omhandlet ovenfor i avsnitt . Det du da skal gjøre er først å forklare kjerneområdet, og deretter gi holdepunkter for å navigere i randsonen.

Det beste er om du kan stille opp kriterier for den vurdering som må foretas. Holder vi oss til konneksitet, så bør du ut fra rettspraksis kjenne visse kriterier som må tillegges vekt. Jeg vil fortsatt ikke fortelle hvilke kriterier dette er, men overlate til deg å studere rettspraksis på området.

Det er ikke alltid man kan stille opp kriterier. Da bør du i alle fall stille opp «merkesteiner» for enkelte sentrale grenseflater. Hvilke grenser som skal markeres må avgjøres ut fra hvilke grenser som har praktisk betydning, og ut fra hva det er mulig å markere. I en teorioppgave er det ikke alltid nødvendig å ta standpunkt til tvilsspørsmål, slik du må gjøre i en praktikumsoppgave. Her kan du konkludere med at et spørsmål er uklart og ikke har noen sikker løsning.

Ofte skal en regel eller en betingelse avgrenses mot noe, og da bør du få fram hva den skal avgrenses mot. Et tilvirkningskjøp skal kan f.eks. avgrenses mot en avtale om verksleie, som igjen kan avgrenses mot en arbeidskontrakt. Ved å angi hva som skal være «på andre siden av gjerdet», kan det være lettere å forklare hvor grensen går og hvorfor den går akkurat der.

Hvis du angir kriterier, må du angi hvor du henter dem fra. Finnes det holdepunkter i lovgivningen? Er de fastslått i en enkelt høyesterettsdom, eller er de kanskje utviklet gjennom en serie dommer? Er kriteriene utviklet i et samspill mellom teori og praksis, og kanskje i dag er allment akseptert som gjeldende rett? Er de hentet fra forarbeidene? Eller bygger du på egne vurderinger av reelle hensyn?

Dersom en regel gis et videre eller et smalere anvendelsesområde enn ordlyden skulle tilsi, skal dette angis. Du skal f.eks. angi at gjeldsbrevlovens regler om enkle gjeldsbrev i stor grad gis analogisk anvendelse på enkle krav, hvis du skriver om dette emnet. Og du bør vite hva salgs grunnlag man har for å kunne fastslå dette.

I oppgaver hvor du må drøfte skjønnsmessige regler, skal du for det første angi skjønnstemaet. Videre skal du nevne de viktigste momentene som man i praksis vil legge vekt på i denne vurderingen. Vurderingen er stort sett den samme som er beskrevet for praktikumsoppgaver ovenfor i avsnitt . Men i en praktikumsoppgave skal du vurdere i hvilken grad omstendighetene i den konkrete oppgaven er relevante, mens du i en teorioppgave skal beskrive hva man i alminnelighet vil legge vekt på. Når du vurderer et konkret tilfelle kan du være svært detaljert innenfor det avgrensede område, mens du i en mer generell teorioppgave må holde deg til hovedpunktene.

Hvis oppgaven ber deg drøfte virkninger og ikke betingelser, så er forskjellen likevel ikke så stor. Du må for det første forklare hva rettsvirkningen(e) går ut på. Hvis de reglene du drøfter kan gi grunnlag for flere rettsvirkninger, da bør du drøfte om disse rettsvirkningene er gjensidig utelukkende eller om de kan opptre ved siden av hverandre. Hvis du drøfter misligholdsvirkninger, kan man få medhold både i hevning og erstatning, mens man bare kan få medhold i enten hevning eller prisavslag.

Etter dette havner du fort over i en drøftelse av de ulike rettsvirkninger som kan inntre, og da er du nesten tilbake til å drøfte hvilke betingelser som må være oppfylt for at en virkning skal inntre, og hvilke som må være oppfylt for at en annen virkning skal inntre. Du skal likevel ikke foreta noen omfattende drøftelse av betingelsene. Hvis du drøfter virkninger av kontraktsbrudd, må du få fram at hevning forutsetter at kontraktsbruddet er vesentlig. Men du bør ikke da gå inn i en drøftelse av hva som skal anses for vesentlig.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: InnledningenNext page: ... og vurdering Next page:

Next page: ... og vurdering Next page:

Previous page: Previous page: Innledningen