Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Noen vanlige tolkingsproblemer

Next page:
Previous page: Rettsreglenes fragmentariske natur Next page: Bruk av dommer

Når du skal avgjøre om en betingelse er oppfylt eller ikke, kan jusen ha et sterkt preg av å være en kamp om ord, eller om kategoriseringer. Et ganske klart eksempel finner du i H-1983 I, hvor det bl.a. er spørsmål om hva som skal til for at noe regnes for selger i kjøpsrettslig forstand.

Et vanlig tolkingsproblem det som gjerne kalles vaghet eller flytende ordgrense. Ordenes referanseområde er ikke skarpt avgrenset. Man har et kjerneområde, men utover i randsonen er det mer uklart når man ikke lenger kan sies å være innenfor ordets referanse. Vi kan hente et eksempel fra V-1990 II, hvor et av spørsmålene var hva som skulle regnes som «produksjonsbedrift».

Slike spørsmål kommer noen ganger helt til overflaten i rettspraksis. Et eksempel finner du i Rt. 1989 s. 1272, hvor spørsmålet var hva som skal regnes som «leie» i forhold til husl § 39. Et annet eksempel som dukket opp akkurat mens jeg skrev dette, er RG 1992 s. 1222 (kort ref.), hvor spørsmålet var betydningen av uttrykket «leieforhold» i husl § 2.

Man vil videre få problemer med overgangssoner mellom to (eller flere) ord. Setter man to ord av ulik betydning i hver sin ende av en skala, har man ingen vanskeligheter når man er i ytterpunktene. Men det er ikke lett å trekke grensen for når man går fra det ene til det andre. Et eksempel finner du i H-1985 I, hvor det bl.a. er spørsmål om hva som skal regnes som «ettermiddag», hvor man må trekke grensen mot «kveld» (selv om det ikke er sagt eksplisitt i oppgaven).

Et tredje tolkingsproblem er ordenes flertydighet. Et ord kan ha flere helt ulike betydninger. Ord som f.eks. sats og blad kan begge bety helt forskjellige ting. I praksis skaper likevel ikke dette de store juridiske tolkingsproblemer. Ut fra sammenhengen vil det som regel ikke være noen tvil om i hvilken betydning et ord brukes.

Selv om et ord i seg selv ikke er flertydig, kan det være uklart om en lovbestemmelse skal forstås på den ene eller andre måten. Et eksempel er gbl § 2 annet ledd, som noen mener ikke gir hjemmel for regress, men bare en anvisning på hvordan regress skal skje dersom man finner hjemmel på annet grunnlag. Andre, blant annet jeg selv, mener at ordlyden gir klar hjemmel for regress.

Noen ganger brukes et uttrykk i flere betydninger innenfor samme område, noe som i alle fall er egnet til å skape forvirring, selv om det ikke alltid skaper tolkingsproblemer. Det er nærliggende å bruke uttrykket «tolking» som et eksempel. Tolking av et språklig uttrykk innebærer at man skal klarlegge uttrykkets betydning, og det inngår som et ledd i en rettslig tolkingsprosess. Men tolking brukes også om den mer omfattende prosess å finne fram til gjeldende rett, som er noe langt mer enn en språklig tolking av f.eks. en lovbestemmelse. Endelig kan dette brukes som betegnelse på det resultat man kommer til etter å ha gjennomført en tolkingsprosess. Selv fortrekker jeg å kalle resultatet for en tolkning, for dermed å nyansere noe. Pedagogisk er det meget uheldig at et uttrykk på denne måten brukes i ulike betydninger. En student vil lete etter konsistens, og når han ikke finner den vil ha gjerne tro at han ikke har forstått betydningen. Og så er svaret kanskje at det ikke er konsistens.

Selv om alminnelig språkbruk gjerne vil være utgangspunktet for en rettslig forståelse av et ord eller uttrykk, er det likevel den rettslige, og ikke den filologiske betydningen du skal fram til. Det er rettskildene, og ikke ordbøker som er utgangspunktet for vurdering av den rettslige betydningen.

Når du skal avgjøre den rettslige betydningen av et ord, må man avgjøre hva slags betydning det har i den sammenheng hvor det ble benyttet. Et og samme ord kan ha ulik betydning innenfor forskjellige rettsområder, og betydningen kan også variere ut fra sammenhengen selv om man beveger seg innenfor samme rettsområde. Når du i H-1985 I skal avgjøre om tilbakekallet kom fram på ettermiddagen eller ikke, er det ikke uten betydning om avtalen skal anses inngått av selger som næringsdrivende eller som privatperson.

Selv synes jeg at Ogdens trekant, som du kjenner hvis du ikke slurvet alt for mye med ex phil, er nyttig i en juridisk tolkings- og subsumpsjonsprosess.

Hvis du var blant dem som var dumme nok til å la det gå sport i å stå med et nødskrik til ex phil, bør du hente fram igjen bøkene om språk, logikk og argumentasjon. Her vil du finne mye som kan komme til nytte i juridisk argumentasjon.

«Uttrykk» er det som skal tolkes. Det kan være et enkelt-ord, en lovbestemmelse eller et annet kildedokument. Det kan også være flere uttrykk som til sammen uttrykker en regel, jfr. rettsreglenes fragmentariske natur ovenfor i avsnitt .

«Betydning, begrep» i figuren tilsvarer det man gjerne kaller «rettsregel» eller «norm» i juridisk tolkingslære. I en juridisk tolking skal du her finne den rettslige betydning av det eller de uttrykk som tolkes. Man sier gjerne at man her er på et semantisk eller meningsnivå.

«Referanse» knytter seg til faktisk forekommende fenomener. I dette hjørnet kommer de faktiske tilfeller som faller inn under regelen, og som det språklige uttrykk refererer seg til. Når du skal skrive en praktikumsoppgave, skal du avgjøre om det foreliggende tilfelle ligger innenfor f.eks. en lovbestemmelses referanse, og dermed faller inn under den regel som loven uttrykker.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: Rettsreglenes fragmentariske naturNext page: Bruk av dommer Next page:

Next page: Bruk av dommer Next page:

Previous page: Previous page: Rettsreglenes fragmentariske natur