Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Rettslige grunnlag

Next page:
Previous page: Lag en tidsakse Next page: Drøftelsen

Jeg vil først minne om den grunnleggende struktur i en regel. Den vil alltid ha formen:

Hvis [rettsfaktum] så [rettsfølge]

Kravet sier hvilken rettsfølge en part vil mener, krever eller ønsker at skal inntre. Det faktiske grunnlag er det rettsfaktum som anføres. Det rettslige grunnlaget er den rettsregel som eventuelt knytter ønsket rettsvirkning til det anførte faktum.

Noen ganger henviser en av partene i en oppgave direkte til en rettsregel, f.eks. ved å påstå at en avtale er urimelig og derfor ugyldig etter avt. § 36. Men som regel sier oppgaven ikke noe om det rettslige grunnlag. Det er din jobb som jurist å finne fram til dette.

På dette stadiet understreker jeg at du skal finne fram til mulige rettslige grunnlag. Du skal finne fram til grunnlag som det er verd å undersøke nærmere, du skal ikke her og nå avgjøre om det fører til at partene får medhold eller ikke. Du skal på dette stadiet formulere en hypotese, som du siden skal undersøke.

For å kunne formulere en god hypotese, må du for det første ha forstått hva spørsmålet gjelder. Hvis du ikke har en klar forståelse av hva slags påstand det gjelder og hvilket grunnlag som er påberopt, har du ingen mulighet til å formulere en god hypotese.

For det annet trenger du kunnskaper innenfor det rettsområde du beveger deg i. Du vil ikke ha tid til å lete mer eller mindre tilfeldig etter mulige rettslige grunnlag. Du må vite hva du skal lete etter og du bør vite hvor du eventuelt kan finne det.

Hvis noen påberoper seg et helt uholdbart grunnlag, må man ha solide kunnskaper og en rimelig faglig trygghet for å kunne håndtere det på en god måte. Når det i V-1991 påstås at et gjeldsbrev er ugyldig fordi det ikke er undertegnet at vitterlighetsvitner, vil man ikke finne noe rettslig grunnlag for å avvise en slik anførsel. Man må bare vite at det ikke er noe krav om underskrift fra vitner på et gjeldsbrev. Ens kunnskaper skal være ganske solide før man tør stole på at de har negativ troverdighet. Det avslører usikkerhet når en kandidat «overbegrunner» det som er opplagt.

Når du skal undersøke en hypotese om en rettsregel, er det to spørsmål som må undersøkes nærmere. Du må først undersøke om det finnes en slik regel, og deretter det nærmere innhold i regelen. Du må med andre ord undersøke reglenes eksistens og innhold.

Noen vil kanskje hevde at det er misvisende å snakke om en regels eksistens, og at man i stedet må snakke om dens gyldighet. Graver man seg ned i det rettsfilosofiske grunnlaget, kan det nok være grunn til å gå inn i denne diskusjonen. Men til vårt bruk ser jeg ingen grunn til å gå inn på en diskusjon om forholdet mellom eksistens og gyldighet.

Hvis man har en klar lovbestemmelse, er det ikke vanskelig å påvise eksistensen av et mulig rettslig grunnlag. Da kan man påvise at bestemmelsen gir (eller ikke gir) hjemmel for ønsket rettsvirkning. Spørsmålet blir da «bare» om bestemmelsen kommer til anvendelse på det tilfellet som du skal ta stilling til. Du må da vurdere regelens innhold og dens anvendelse på et konkret forhold.

Ved ulovfestede regler vil du i større grad måtte underbygge regelens eksistens. Noen slike regler er likevel så vel innarbeidet at man ikke lenger behøver å begrunne dem særskilt. Særlig vil dette gjelde for regler som er utviklet gjennom en lang serie rettsavgjørelser. Det bør f.eks. ikke lenger være nødvendig å underbygge regelen om objektivt erstatningsansvar for farlig bedrift med henvisninger til den rettspraksis hvor regelen er utviklet. Tilsvarende gjelder for de alminnelige betingelser for motregning. Men kommer du inn på de særlige begrensningene i bankenes motregningsrett, da må nok reglenes eksistens underbygges nærmere.

Det er i praksis ikke mulig å trekke noe klart skille mellom regelens eksistens og regelens innhold. Det gjelder enten den er lovfestet eller ikke, men det blir særlig tydelig når regelen ikke er lovfestet. Noen ganger kan man stille spørsmålet «eksisterer det en regel som sier at .....», andre ganger kan man spørre om «hva sier regelen om .....», og det kan være den samme regel man sikter til i begge tilfeller. Tilsvarende kan man si at det «ikke finnes noen regel som gir hevning for det aktuelle tilfellet», eller at «tilfellet faller utenfor regelen». I det ene tilfellet argumenterer man i forhold til regelens eksistens, og i det andre tilfellet i forhold til regelens innhold. Men det praktiske resultat er det samme i begge tilfeller. Man vil også bygge på det samme kildematerialet enten man argumenter i forhold til eksistens eller innhold. Selv om det i praksis av og til kan være vanskelig å skille mellom de to, er det viktig å forstå den prinsipielle forskjellen.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: Lag en tidsakseNext page: Drøftelsen Next page:

Next page: Drøftelsen Next page:

Previous page: Previous page: Lag en tidsakse