Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Liv og lov i et liberalisert marked

Next page:
Previous page: Elektronisk marked Next page: Handel i åpne nett

Liv og lov i et liberalisert marked

Av Olav Torvund

Telenor posisjonerer seg i forhold til et fremtidig helt liberali- sert telemarked. Man inngår allianser og bygger ut egen virksomhet, bl.a. gjennom oppkjøp av Comma. I over- gangsfasen fra monopol til konkurranse møter man vanskelige konkurranserettslige spørsmål. Men de store rettslige utfordringene vil man først møte når konkurransen kommer i gang for alvor.



Om verden var bedre før, kan nok diskuteres. Men den var i alle fall enklere. Televerket var enerådende totalleverandør av telekommunikasjonstjenester og -utstyr. Ingen andre hadde lov til å bevege seg inn på Televerkets enemerker. I dag sloss mange aktører i et voksende telemarked. I 1998 faller monopolets siste skanse - da vil det også bli åpnet for konkurranse om å tilby infrastruktur.

En gammel monopolbedrift møter mange utfordringer i en slik endringsprosess. Man må møte konkurrentene i de markeder hvor det allerede er åpnet for konkurranse, og man må være forberedt til den dagen resten av monopolet faller. Den som hviler på sitt monopol vil dø sammen med dette. Men så lenge én av aktørene fortsatt sitter med monopol på visse tjenester, blir det en ulik konkurranse. Man kan kryssubsidiere (det er dette som kalles solidaritet i en retorikk som er mindre markedsorientert), man kan fremstå som eneste totalleverandør, og man kan tilby kunder visse fordeler i monopolets grensesone. Telenor har blitt beskyldt for alt dette -- antagelig både med og uten grunn.

Rettslig sett er også overgangen mot et liberalisert marked problematisk. Så lenge man har en stabil situasjon, kan man skille mellom et monopolområde som monopolisten får være alene om, og et konkurranseområde som monopolisten må holde seg borte fra. Men når målet er å oppheve monopolet, vil den gamle monopolist gå mot en sikker død om han ikke får lov til å forberede seg på den fremtidige konkurransen. Konkurransetilsynet har noe motvillig akseptert at Telenor Bedrift allerede i dag har en organisasjon som er tilpasset et liberalisert marked, selv om det innebærer at monopol- og konkurransetjenester tilbys innenfor rammen av en organisasjon.

For å opprettholde en sterk posisjon må de gamle telemonopolene kjempe på tre fronter. Man møter geriljakrig fra små aggressive enheter som vil inn i spesialiserte, strategiske og lønnsomme nisjer, man møter massiv fremrykning fra utenlandske teleoperatører, og man må holde seg i forkant i forhold til utviklingen av teknologi og tjenester. ?n klar tendens internasjonalt er inngåelse av horisontale allianser over landegrensene. Telenors allianse med blant annet British Telecom er bare en av mange slike allianser som er blitt inngått de senere årene.

Teknologien blir stadig billigere og kraftigere, og telesektoren er ikke noe unntak. Men i telesektoren er det av vel så stor betydning at ulike teknologier smelter sammen. Moderne telefonsentraler ligner mer og mer på generelle datamaskiner hvor det er programvaren som bestemmer funksjonene. Med litt tilleggsutstyr kan et TV kobles til telefonnettet for å hente videofilmer, TV-programmer kan vises på en PC, og en PC med litt tilleggsutstyr kan fungere som fax, telefon og telefonsvarer.

Jeg tror ikke at vi vil få se alt-i-ett terminaler i et stort omfang. En telefon med høyoppløslig skjerm og alfanumerisk tastatur i full størrelse vil bli stor og uhåndterlig. Men uansett hva slags utstyr det gjelder, vil man kunne plugge det inn i den samme tele-kontakten i veggen.

Teleorganisasjonene har i stor grad holdt sin posisjon ved at de har kontrollert sentralene i telenettet. Men sentralene mister sin betydning. De tradisjonelle sentralene vil ha omtrent samme betydning som routerne i et lokalt datanett. Dette er noe de nettverksansvarlige styrer med, men som brukerne knapt vet at eksisterer. Brukerne forholder seg til tjenermaskiner (servere), og i stigende grad bare til tjenester. Hvilke tjenester man får tilgang til vil avhenge av hvilket utstyr man kobler til og hvilke tjenester man har valgt å abonnere på, ikke av hvilket nett man er koblet til.

Her er vi ved kjernen: En teleorganisasjon som vil beholde sin posisjon i et fremtidig, liberalisert telemarked, må tilby de varer og tjenester som vil bli etterspurt i dette markedet. Man må kunne tilby tiknytning til et nett, videreforbindelse til andre nett, og det utstyr og de tjenester kunden vil gjøre bruk av i tilknytning til dette nettet. Vertikal integrasjon blir et viktig element i en slik strategi. Jeg skal avstå fra å mene noe om hvorvidt Telenors kjøp av Comma har vært et fornuftig kjøp -- til det vet jeg for lite både om Comma og om fremtiden. Men det er lett å se dette som et ledd i en strategi for å beholde en sterk posisjon i telemarkedet også i årene som kommer.

Opphevelse av monopolet i telesektoren har ofte blitt omtalt som en deregulering. Dette er en misvisende betegnelse. Den gamle telereguleringen var enkel. Televerket kunne stort sett gjøre som de ville, og andre kunne ikke gjøre noe. Et konkurransemarked er rettslig sett langt mer komplisert. Tidligere var stadion stengt for andre spillere. Når slippes andre inn, og man diskuterer hvor fort de skal slippe inn, og det kan være noen småkonflikter i denne prosessen. Men de store rettslige utfordringene vil man først møte når spillet kommer i gang for alvor. Da må man få på plass spilleregler for et komplisert spill med mange og aggressive aktører.

Noen bøker om E-handel


More >>
Elektronisk forvaltning i Norden
Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer. I denne boken drøfter artikkelforfatterne utvalgte problemstillinger med relevans for alle forvaltningsorganer som vil omstille virksomheten ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
RefNr: 9788245005547
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Digitale sertifikater og sertifikattjenester
Roller, oppgaver og ansvar : en tillitsorientert tilnærming til sertifikatutstederens villedningsansvar. Boka henvender seg først og fremst til jurister, men kan også være relevant for IT-konsulenter og andre som arbeider med informasjonssikkerhet og løsninger for elektronisk signatur og identitetsforvaltning.
RefNr: 9788245005899
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om E-handel.


Previous page: Previous page: Elektronisk markedNext page: Handel i åpne nett Next page:

Next page: Handel i åpne nett Next page:

Previous page: Previous page: Elektronisk marked