For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Noter

Next page:
Previous page: 9. Konklusjon Next page: Hvem har opphavsrett?

Noter

Noteapparatet er innarbeidet i teksten som lenker så langt det passer, men jeg har likevel valgt å beholde hele noteapparatet fra artikkelen uendret, dog slik at lenker i notene er gjort til lenker og ikke bare tekstreferanser slik det nødvendigvis må være på papir.

1 En del av det som omtales i denne artikkelen kan lettest forklares om man kan vise det i praksis på Internett. Jeg har derfor laget ?nettnoter? som er samlet på http://www.torvund.net/ index.php?page=NIR_lenking.

2 Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo, www.jus.uio.no/iri ?? www.torvund.net.

3 Jeg har hatt god nytte av Clinton Wong: Web Client Programming with Perl, O??Reilly 1997 og James Marshall: HTTP Made Really Easy, som finnes på http://jmarshall.com/easy/http, og dokumenter på http://www.w3.org, i tillegg til Gisle Hannemyr: Hva er Internett? Oslo 2005, heretter omtalt som Hannemyr.

4 http://www.hannemyr.com.

5 Uniform Resource Locator. Dette er en undergruppe av Uniform Resource Identifyer, URI. Jeg går ikke noe nærmere inn på dette, men henviser til Hannemyr s. 55??57 samt http:// www.w3.org/Addressing/#background og http://www.w3.org/TR/uri-clarification/.

6 Dette og de andre uttrykkene som angir deler av en URL er hentet fra http://www.ietf.org/rfc/ rfc3986.txt avsnitt 3. Oversettelsen til norsk står jeg for selv. Begrepet autoritet har i denne sammenhengen en ganske teknisk definisjon, hvor uttrykket ?autoritet? har en betydning som er ganske fjern fra juridisk terminologi. Jeg gjør ikke noe nærmere forsøk på å forklare uttrykket.

7 Adressen er egentlig en numerisk adresse (IP-adresse) som angis med inntil 12 sifre delt inn i fire grupper. Det er tjenester som oversetter domenenavn til IP-adresser og ruter forespørsler til rett tjenermaskin. Men dette går jeg ikke nærmere inn på. For en nærmere beskrivelse av dette kan man f.eks. se Hannemyr s. 49??50 eller Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/ Domain_Name_System.

8 Dette vil typisk være en nettleser (?web-browser?). Men andre programmer som tekstbehandlere, presentasjonsprogram, e-postprogram m.m. vil ofte også tolke og behandle dette som en lenke.

9 Man kunne også ha benyttet en annen protokoll, så som ftp eller bit torrent. Men dette styrer bare hvordan den forespurte filen overføres rent teknisk, og kan ikke ha rettslig betydning. Det kan også være ?lenker? som ikke brukes til å be om en ressurs på Internett. En URL som E-post vil starte et e-postprogram og starte en ny melding adressert til den angitte e-postadressen. Se nærmere om protokoller i Hannemyr s. 57??59.

10Av de betegnelser som har vært brukt er referanselenke den som treffer best, da det gir assosiasjoner som ligger nærmest det som faktisk skjer. Noen kaller dette forflytningslenke, se f.eks. Knut Martin Tande, Lenker til andres materiale på WWW som selvstendige krenkelser av åvl. § 2, åvl § 43 eller mfl. § 1, Bergen 2005, (heretter omtalt som Tande) s. 41, med referanse til Carlen-Wendels s. 171??173. Jeg mener betegnelsen forflytningslenke er misvisende, da det ikke skjer noen forflytning. Se om ulike betegnelser som har vært benyttet om lenking i Wagle og ?degaard: Opphavsrett i en digital tid, s. 412 og kritiske kommentarer i Bing: Ansvar for ytringer på nett, s. 102.

11 I Jon Bing: Ansvar for ytringer på nett, s. 98, er det en figur som viser denne prosessen på en misvisende måte. I figuren fremstilles transaksjonsflyten som om ?Nettsted med lenker? sender forespørselen til innholdsleverandøren via tåkedotten Internett. Dette er feil. Det er brukeren som sender forespørselen. Alt ?Nettsted med lenker? gjør er å sende det dokument som inneholder lenken til bruker. Man skal heller ikke la seg lure av at en informasjonsleverandør kan registrere hvor man har hentet lenken. Nettleseren sender en del tilleggsinformasjon, deriblant informasjon om hvilket dokument brukeren har åpent og som inneholder lenken. Det kan også være lagt inn tillegginformasjon i lenken. Når jeg på mine nettsider kan ha en lenke som http://www.amazon.co.uk/exec/ obidos/ASIN/0711981671/olavtorvunsgu-21, da har jeg lagt inn tillegget olavtorvunsgu-21. Dette gjør at Amazon.co.uk registrerer at denne kommer fra meg og at jeg da i henhold til min avtale med Amazon.co.uk skal ha en viss provisjon av salg generert via mine nettsteder. Hvor lenken hentes fra, spiller ingen rolle. Om noen skriver hele denne nettadressen inn i sin nettleser og kjøper boken, så vil det fortsatt bli registrert som et salg generert gjennom mine lenker.

12 Det system nettjenesten er basert på legger en del føringer på hva et startdokument kan hete, og det er gjerne satt opp en prioritert liste over startdokumenter. Den nettjener jeg bruker vil først lete etter index.php. Hvis dette ikke finnes ser den kanskje etter index.html, osv. Siden dette ofte vil være satt opp av nettleverandøren vil mange informasjonsleverandører ikke være klar over hvordan det fungerer.

13 Peter Schønning: Opphavsretsloven med kommentarer, 3. utg, 2003, s. 177, Tande s. 40. og forarbeidene til endringene i den svenske upphavsrettslagen, DS 2003:35 s. 101. Se ellers http:// www.w3.org/2001/tag/doc/deeplinking.html om ?dyplenking?.

14 Se også Erik Wold: Napster.no til Høyesterett (heretter omtalt som Wold) NIR 2004 s. 536 (544). Publiseringen av Eirk Wolds artikkel fortjener en tilleggskommentar: Jeg ble overrasket over at NIR valgte å trykke denne artikkelen. Den kan oppfattes som et prosedyreinnlegg i en konkret sak som på det tidspunkt ventet på å bli behandlet av Høyesterett. Et fagtidsskrift bør etter min mening ikke trykke slike prosedyreinnlegg. Det er også problematisk at Wold på det sted det her refereres til og flere andre steder søker å underbygge sitt standpunkt med en henvisning til Knut Martin Tandes på det tidspunkt ikke offentliggjorte avhandling. Det var dermed ikke mulig for andre lesere, og jeg vil anta heller ikke for redaksjonen, å etterprøve grunnlaget for det som hevdes.

15I nettnote http://www.torvund.net/index.php?page=user_agent er et eksempel på at man får ulike svar alt etter som man bruker nettleseren Opera eller Internet Explorer.

16 Om slike tjenester, se Bing: Strømming av åndsverk. Noen opphavsrettslige aspekter ved en tenkt maskin, NIR 2008 s. 191.

16 Hvis man bruker Internet Explorer versjon 7 kan man velge ??Verktoy ??Alternativer for Internett ??Genrelt ??Innstillinger (under "Leserlogg") ??Vis filer. Da vil man fa en liste over alle "midlertidige" filer som er lagret av nettleseren. I versjon 8 kan man velge InPrivate modus (ogsa kjent som porno-modus), hvor filer ikke blir lagret, se http://www.microsoft.com/windows/ internet-explorer/beta/features/browse-privately.aspx.

18 Astri Lund forsøker å trekke et slikt skille i Begrepet "offentlig fremforelse" i nordisk opphavsrett i lys av den internasjonale og europeiske utvikling i de siste ?r NIR 2001 s. 604 (616) hvor hun skriver at musikkfiler alltid lastes ned, da i motsetning til andre filer som fremfores direkte. Samme sted skriver hun ogsa at "mp3-filene lar seg ikke avspille direkte online".

19 Rognstad mener at dette "etter omstendighetene" kan vare forsøk på tilgjengeliggjoring, se Opphavsrettslig ansvar for linker pa Internett. Noen betraktninger i lys av norsk Hoyesteretts dom i Napster. no-saken NIR 2005 s. 344 (354).

20 Det er dette som gjerne kalles fildelingstjenester. Jeg synes uttrykket fildeling blir misvisende i denne sammenhengen, og har valgt å bruke betegnelsen nettkopiering, som etter min mening bedre beskriver det som er realiteten. Se nærmere http://blogg.torvund.net/2007/11/21/man-delerikke- filer-det-vanskelige-skillet-mellom-verk-og-eksemplar/.

21 For norsk rett ble dette igjen slått fast i Høyesteretts dom i napster.no saken, se avsnitt 41 og 42, med referanse til åndsverkslovens forarbeider.

22 Niklas Bruun Begreppet ?offentligt framförande? i nordisk upphovsrätt i belysning av den internationella och europeiska utvecklingen NIR 2001 s. 622 (624) og Rognstad NIR 2005 s. 344 (345??346).

23Se åvl § 2, fjerde ledd. Se videre Atri Lund i NIR 2001 s. 604 (616) og Erik Wold NIR 2004 s. 536 (541??543). Se også Rognstad Spredning av verkseksemplar, Oslo 1999 s. 71??74 og mer generell diskusjon på s. 62??73. Også Rognstad er skeptisk til om den valgte terminologi er hensiktsmessig, men han tar ikke spørsmålet opp i sin fulle bredde. I napster.no tok Høyesterett ikke stilling til hva slags tilgjengeliggjøring dette vil være.

24 Se nærmere Torvund: Forbrukerkjøpslovens anvendelse ved levering av digitale ytelser, kapittel 8, http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/rapporter/2004/Forbrukerkjopslovens-anvendelse- ved-leve/8.html?id=278290.

25 Rognstad nevner i NIR 2005 s. 344 (351) følgende eksempel: ?dersom jeg har en student inne på mitt kontor, og forteller henne at hun kan låne en av bøkene som står i hyllen min (men hun får finne den selv), har jeg gjort verket tilgjengelig for allmennheten?. Dette kan ikke være riktig. ?n student blir ikke en allmennhet selv om hun må lete i bokhyllen selv.

26 Se Lund NIR 2001 s. 604 (616).

27 Ot.prp. nr 46 (2004??2005), avsnitt 3.2.3.1.1 og merknadene til § 2. Proposisjonen er tilgjengelig på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/otprp/20042005/Otprp-nr-46-2004- 2005-.html?id=396411.

28 Tande og Wold anfører som et argument for å hevde at en lenke er en tilgjengeliggjøring at det er tilstrekkelig å skape et potensiale for tilgang og at det ikke er noe vilkår at noen har benyttet denne tilgangen, se Tande s. 128 og Wold NIR 2004 s. 536 (542). Jeg mener det ikke er dekning for et slikt standpunkt.

29 Om min hukommelse er riktig, så blir 60 % av de CDer som selges umiddelbart overført til et annet digitalt format, for eksempel mp3. En av direktørene i EMI uttalte dette i et intervju for noe tid siden. Men jeg har dessverre ikke klart å finne tilbake til dette intervjuet.

30 Dette bygger på en høringsuttalelse fra Universitetet i Oslo, formulert av Birger Stuevold Lassen. Se Ot.prp. nr. 33 (1989??90) s. 16??17 og Astri Lunds mer generelle diskusjon av temaet i NIR 2001 s. 604 (612??616).

31 Se Rt 2005 s. 41 napster.no avsnitt 22 og Rognstad i NIR 2005 s. 344 (350??352). Det kan legges til at jeg ofte har møtt dette argumentet i diskusjoner om lenking, og da gjerne skarpere formulert enn i Rognstads artikkel.

32 Dette ble lagt til grunn i den tyske Paperboy-saken. Jeg kan her vise til det som er referert i napser. no avsnitt 51.

33 NIR 2005 s. 344, henholdsvis på s. 351, 355 og 356.

34 NIR 2005 s. 344 (351).

35 Ot.prp. nr. 26 (1959??60) s. 16.

36 NIR 2000 s. 493. Tilsvarende beskrivelser finner man bl.a. i Wold NIR 2004 s. 536 (537) og Tande s. 16.

37 NIR 2005 s. 344 (355).

38 NIR 2000 s. 493.

39 NIR 2001 s. 604, se s. 616, NIR 2004 s. 536 (543) og NIR 2005 s. 344 (346).

40 NIR 2006 s. 48 (52), Bryde Andersen: IT-retten, 2. utg 2005, s. 325.

41 Gjengitt etter den oversettelse som ble fremlagt under Høyesteretts behandling av napster.nosaken, foretatt av statsautorisert translatør Nils Nordang. I denne oversettelsen finnes det siterte avsnittet på s. 14??15. Dommen er også omtalt av Rognstad i Lov & Data 2004 nr 77, s. 1.

42 Dette er basert på en uoffisiell oversettelse til engelsk som jeg har mottatt fra professor Dirk Visser ved Universitetet i Leiden.

43 Referert etter http://www.austlii.edu.au/au/cases/cth/federal_ct/2005/972.html.

44 Se for eksempel Rognstad NIR 2005 s. 344 (347).

45 Se også Rognstad i Festskrift til Mogens Koktvedgaard, 2003, side 447 (472) (som også er referert i Rt 2005 s. 41, avsnitt 56), og Bing: Ansvar for ytringer ? s. 106??108.

46 Det finnes eksempler på at informasjonsleverandører har hatt slike vilkår, men det synes som om man nå har gått bort fra dem, i alle fall klarer ikke jeg lenger å finne noen. Jeg har laget et eksempl i mine nettnoter på http://www.torvund.net/index.php?page=NIR_implisert_lisens.

47 Se omtale for eksempel på http://www.nrk.no/musikk/4477739.html.

48 St.mld. nr 26 (2003??2004), avsnitt 8.2.6, http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/ stmeld/20032004/Stmeld-nr-26-2003-2004-/9/2/6.html?id=330856. Se videre Kyrre Eggen Ytringsfrihet (Oslo 2002) s. 477 hvor det legges til grunn at forbud mot lenking vil være i strid med ytringsfriheten. Wold s. 546??547 mener at ytringsfriheten er tilstrekkelig ivaretatt ved utformingen av åndsverkloven. Men om begrensninger til å gjengi et verk anses ikke å stride mot ytringsfriheten, så gir dette ikke grunnlag for å hevde at man dermed også kan begrense retten til referere til et verk uten å komme i konflikt med ytringsfriheten. Den ytring som lenken i seg selv representerer inneholder ikke en gjengivelse av det verk man referer til. Wolds resonnement er derfor ikke holdbart.

49 St.mld. nr 26 (2003??2004), avsnitt 8.2.6, l.c.

50 Jeg nøyer meg her med å vise til Eckhoff Rettskildelære, 5. utgave ved Jan Helgesen, s. 127?? 135.

51 Tande s. 131. Jeg synes ikke hans forsøk på forklaring i note 217 er særlig overbevisende.

52 Jeg har kommentert dette nærmere i Platebransjens problem, som finnes på http:// www.torvund.net/index.php?page=platebransjen.

53 Rognstad, NIR 2005 s. 344 (363??368).

54 Se nærmere om dette på http://hannemyr.com/faq/legal_dm08.shtml#inlin og http://hannemyr.com/faq/legal_href.html#inlin.

55 Et eksempel på dette finnes i nettnote http://www.torvund.net/index.php?page=NIR_flagg.

56 Om hvordan dette gjøre, se videre referanser på http://folk.uio.no/gisle/faq/legal_dm13.shtml#tools.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: Hvem har opphavsrett? Next page:

Previous page: Previous page: 9. Konklusjon