For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

8. Inlining

Next page:
Previous page: 7. Medvirkning Next page: 9. Konklusjon

8. Inlining

En side formatert for WWW vil vanligvis inneholde en rekke lenker som brukeren ikke ser. Et HTML-formatert dokument inneholder i seg selv bare tekst, ikke bilder. Når det likevel vises bilder som en del av nettsidene skjer det ved at hoveddokumentet inneholder lenker til billedfiler. Når nettleseren identifiserer denne type lenker i et dokument hentes bildet fra den angitte adresse og presenteres i dokumentet slik formateringskodene sier at det skal presenteres.

Bruk av denne type lenker kalles gjerne inlining, eventuelt hotlinking eller leaching.(54) Man kan også se lenkene omtalt som hentelenker, skjulte lenker m.m.

Bilder er tilgjengelig på nettet på samme måte som andre nettressurser. Hvis jeg skulle ønske å inkludere Edvard Munchs bilde ?Skrik? på mine nettsider kan jeg hente bildet fra http://www.munch.museum.no/images/M0514_01.jpg, hvor Munchmuséet har gjort bildet tilgjengelig. Denne nettadressen er ikke publisert, men finner man bildet kan man også finne nettadressen. Peker man på bildet og høyre-klikker vil man kunne velge ?kopier billedadresse? eller noe tilsvarende. Hvis jeg inkluderer koden <IMG src="http://www.munch.museum.no/images/M0514_01.jpg"> som en del av kildekoden for mine nettsider vil dette bildet bli vist som en del av denne siden når siden åpnes. Man kan også inkludere
tekst, lyd, viedo m.m. på denne måten. Jeg kan ikke se at det kan ha noen
betydning hva slags fil det gjelder, så jeg holder meg til bilde som eksempel.(55)

Rent teknisk fungerer slike lenker stort sett som andre lenker, med ett viktig unntak: Brukeren gis ikke noe valg. ?pnes siden som inneholder denne koden vil også bildet hentes inn og vises på siden. En annen forskjell er at man gjerne plukker ut et enkeltelement som tas ut av den sammenheng hvor det ble presentert.

Fortsatt vil det være slik at bildet må ha blitt gjort tilgjengelig på nettet for at man skal kunne lenke på denne måten og det kan ikke være noen opphavsrettskrenkelse å fortelle hvor man kan finne bildet. Den som har gjort bildet eller en annen ressurs tilgjengelig kan hindre at andre bruker bilde ved inlining.(56)

Men hvis man tar et bilde ut av sin opprinnelige sammenheng, inkluderer referanse til bildet på egne nettsider slik at bildet settes inn i en ny sammenheng og koder disse slik at bildet automatisk lastes ned og presenteres når siden som inneholder koden åpnes, vil man da kunne anse dette for en tilgjengeliggjøring?

Det er vanskelig å finne en god, prinsipiell begrunnelse for hvorfor dette eventuelt skal behandles på en annen måte enn andre lenker. Likevel mener jeg at en lenke som fungerer på denne måten må anses som en tilgjengeliggjøring. Det blir en form for republisering av bildet i stedet for en referanse til et nettsted hvor bildet er gjort tilgjengelig. Når bildet gjøres tilgjengelig ved at det hentes inn ved en slik lenke, vil det heller ikke vises hvor bildet er hentet fra, i dette tilfellet Munch museet.

Det avgjørende må etter min mening være at nedlastingen skjer automatisk når filen som inneholder lenken åpnes, og at bildet settes inn i en ny sammenheng. Av disse vil jeg legge størst vekt på den første. At bildet tas ut av den sammenheng hvor det opprinnelig er presentert, kan etter min mening ikke være tilstrekkelig. Den praktiske konsekvens av dette er at det vil være tillatt å inkludere en vanlig lenke til bildet. Det vil være en referanse som forteller hvor bildet kan finnes, og brukeren kan selv velge om bildet skal hentes inn og åpnes eller ikke.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 9. Konklusjon Next page:

Previous page: Previous page: 7. Medvirkning