For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

6.4 Rettstekniske hensyn

Next page:
Previous page: 6.3 Forholdet til det strafferettslige legalitetsprisippet Next page: 6.5 Har opphavsmenn noen interesse i å begrense retten til lenking?

6.4 Rettstekniske hensyn.

Rettsteknisk vil en regel om at lenking innebærer en tilgjengeliggjøring være særdeles vanskelig å håndheve. Som vist ovenfor i avsnitt 2 er den eneste reelle forskjellen mellom en lenke og tilsvarende informasjon gitt i et format hvor den uten tvil er fri, at den er supplert med noen enkle koder som gjør at selve bestillingsprosessen blir noe enklere. Selv om man rent teknisk kan skille mellom de to ulike formatene i et konkret tilfelle, er det nærmest umulig å angi kriterier for å trekke et rettslig skille.

Det er ingen grunn til å tro at utviklingen nå har stoppet opp og at det vi har i dag også vil være det vi bruker noen år inn i fremtiden. Hvis man trekker ad hoc-pregede og svakt begrunnede grenser mellom det lovlige og det ulovlige, da må vi regne med at det vil dukke opp andre tekniske løsninger for å oppnå det samme, og vi må trekke en ny og sannsynligvis like tilfeldig grense en gang til. Det er nok å peke på, som Høyesterett gjør i napster.no avsnitt 55 (se ovenfor i avsnitt 4), at mange programmer automatisk gjør om nettadresser til lenker. Det er ikke vanlig at nettlesere gjør det, ut fra at man ønsker å presentere en tekst slik opphavsmannen har ment at den skal presenteres. Har den som har laget nettstedet valgt å presentere en nettadresse uten å aktivere den som en lenke bør det kunne legges til grunn at det ikke har vært meningen at den skal presenteres som lenke. Men det vil være enkelt å endre dette.

Den nettleseren jeg selv foretrekker, Opera, gir meg som bruker mange muligheter til selv å definere visningsformateringen på nettsider. Det er også mulig å åpne et panel som samlet viser alle lenkene på en nettside, men muligheter for å søke etter ulike typer lenker. Det ville ikke være vanskelig også å gjøre om alle ikke aktiverte nettadresser til lenker, slik vi kjenner det fra bl.a. tekstbehandlingsprogrammer og e-postprogrammer. Hvis man skulle velge den rettslige løsning at en nettadresse ikke er en tilgjengeliggjøring av det verk det refereres til mens en lenke er det, da tar det neppe lang tid før alle nettlesere gir brukeren muligheten til å velge at alle nettadresser skal gjøres om til lenker. Med et slikt oppsett vil brukeren måtte åpne nettsidens kildekode for å se om denne bare inneholder en ren nettadresse som aktiveres ved at brukerens nettleser føyer til de koder som mangler, eller om den er ferdig kodet fra avsender. Det vil være vanskelig å håndtere et slikt skille og det vil være meningsløst å innføre en regel som gjøre det nødvendig å forsøke.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget