For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

6.2 Forholdet til ytringsfriheten

Next page:
Previous page: 6. Finnes det gode grunner for å si at lenking er en tilgjengeliggjøring? Next page: 6.3 Forholdet til det strafferettslige legalitetsprisippet

6.2 Forholdet til ytringsfriheten.

Begrensning i adgangen til å publisere lenker innebærer en begrensning i adgangen til å publisere ikke-beskyttet informasjon i et bestemt format i et bestemt medium. Retten til å kunne publisere informasjon ?? ytringsfrihet ?? er ansett for så viktig at den har vern både i Grunnloven og menneskerettighetene. I forarbeidene til endringen av Grl § 100 legges det til grunn at en lenke er å anse som en ytring både i forhold til EMK art 10 og Grl § 100:(48)

?En peker må trolig regnes som en ytring som faller inn under EMK artikkel 10 nr. 1. Departementet legger til grunn at det å legge ut pekere må anses som en ??ytring?? i forhold til Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny Grunnlov § 100. Pekeransvaret må i så fall kunne forsvares i forhold til disse bestemmelsene.?

Det er i denne sammenhengen også grunn til å understreke at innholdet i en lenke er en selvstendig ytring. Det er ikke en gjengivelse av andres ytringer.

Dette innebærer at begrensninger i adgangen til å lenke må kunne forsvares ?holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse? for ikke å komme i konflikt med Grl § 100. Etter Grl § 100 må dessuten en slik begrensning være ?foreskrevet i Lov?. Som nevnt ovenfor i avsnitt 6.1 har jeg, i likhet med Høyesterett, ikke sett anført noen gode grunner for hvorfor det vil være en god løsning å anse lenking som en del av opphavsmannens enerett. I noen av de saker som til nå har kommet for domstolene har hensikten åpenbart vært å begrense den ulovlige distribusjonen av musikk på Internett. Ved å stanse de som lenker har man ønsket å kunne gjøre det vanskeligere å finne fram til filer som er gjort ulovlig tilgjengelig. Man har forsøkt å ramme den ulovlige tilgjengeliggjøringen indirekte.

I forarbeidene til endringene i Grl § 100 heter det at ytringsfrihet må veies opp mot konsekvenser av pekeransvar. Her heter det:(49)

?Her som ellers må en veie hvilke konsekvenser et slikt pekeransvar vil få for ytringsfriheten på internett mot behovet for å holde den som står bak pekeren ansvarlig som medvirker, for eksempel av hensyn til en effektiv kriminalitetsbekjempelse eller for å verne andres økonomiske rettigheter. Det vil ofte være lite betenkelig av hensyn til ytringsfriheten å ilegge et medvirkeransvar der personen bak pekeren utviser forsett. Men særlige omstendigheter kan komme inn. For eksempel må det etter omstendighetene tas hensyn til alminnelige synspunkter om ansvarsfritak for videreformidling av ytringer.?

Vi skal merke oss at det her snakkes om forsettlig medvirkning til ulovlige handlinger. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor i avsnitt 7 står medvirkning til tilgjengeliggjøring i en helt annen stilling enn om man selv gjør noe tilgjengelig.

Om man vurderer lenking i et kriminalitetsforebyggende perspektiv vil et eventuelt forbud mot lenking uten samtykke ikke være rettet mot den reelle tilgjengeliggjører. Men man kan kanskje begense skadevirkningene av ulovlig tilgjengeliggjøring ved at volumet reduseres dersom tilgangen gjøres vanskeligere. Dette vil man imidlertid like godt kunne oppnå ved å behandle lenking som medvirkning.

Man aner imidtlertid at det også ligger andre motiver bak. Noen rettighetshaverorganisasjoner synes å ville sette opp nye ?bomstasjoner? på nettet hvor man må betale og eventuelt innhente samtykke for å kunne passere. Man krever penger fra de som ?gir ut kart? og ?setter opp veiskilt?, selv om disse bare viser hvor verket er å finne. Som nevnt ovenfor i avsnitt 5 krever Tono vederlag for lenker til nettradioer. Man krever vederlag fra tjenester som kun lenker til musikk m.m. som er gjort lovlig tilgjengelig. Et slikt krav kan ikke begrunnes ut fra et ønske om å bekjempe kriminalitet, bare ut fra et ønske om å kunne utvide området for opphavsretten og dermed kunne kreve mer penger.

I napster.no-saken hevdet saksøkerne, blant dem Tono, følgende i avsnitt 25:

?At lenkingen anses som tilgjengeliggjøring, vil ikke ha noen negativ effekt av betydning for informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten på Internett. Når en rettighetshaver legger ut noe på nettet, eller gir samtykke til dette, må det regelmessig kunne innfortolkes at vedkommende dermed samtykker i at det lenkes til materialet.?

Gjennom sin egen praksis viser Tono at det de selv anførte i napster.no-saken ikke er riktig. De krever selv å kunne begrense kommunikasjonsvirksomheten ved å kreve vederlag for lenker til materiale som er gjort lovlig tilgjengelig. Tono viser her at å anse lenking som tilgjengeliggjøring vil ha skadelig effekt, og at de selv er blant dem som ønsker å påføre informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten slik skade.

Jeg mener at Tonos krav her er et eksempel på misbruk av opphavsretten, og at denne type uforståelige og urimelige krav bidrar til å diskreditere hele opphavsretten og undergrave respeketen for den. Det er bare et av litt for mange eksempler på ?land grabbing? fra enkelte opphavsrettsorganisasjoners (og kommersielle aktørers) side, hvor man ønsker å ta fra allmennheten og legge det inn under eneretten. Man aner også at organisasjoner kan ha en egeninteresse i å utvide sitt eget arbeidsområde, og for å vise overfor sine medlemmer at de er handlekraftige. Det er ikke de egentlige opphavsmenns interesser som driver denne utviklingen.

Men uansett hva man måtte mene om hvorvidt det er ønskelig at Tono og tilsvarende organisasjoner skal kunne kreve vederlag for lenking, så er det i alle fall åpenbart at et ønske om begrense ytringsfriheten for å kunne kreve vederlag på et i beste fall tvilsomt grunnlag ikke lar seg forsvare ?holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse?.

Skulle man mot formodning klare å begrunne en slik begrensning i ytringsfriheten, så krever Grl § 100 at det må skje i lov. Det kan vanskelig forsvares at en anvendelse av en eksisterende lovbestemmelse ut over bestemmelsens ordlyd kan være tilstrekkelig i forhold til dette.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget