Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Hvis man vil vite hva folk egentlig mener, skal man se på hva de gjør og ikke på hva de sier. Norske politikere nærmest kappes om å erklære at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, og at det derfor er viktig å satse på kunnskap. Men ser vi på et av de viktige politiske virkemidlene ?? skattepolitikken ?? så blir bildet et annet.

Den som lever av kunnskapsbasert tjenesteyting vil gjerne drive i et liberalt yrke. I bonde- og arbeiderromantikkens Norge er det suspekt. Om en rørlegger tjener mye penger, så er vedkommende driftig. Dersom en konsulent, en lege eller en advokat tjener mye penger, så er vedkommende en sleiping som slett ikke har gjort seg fortjent til slike inntekter. Også eiendomsspekulanter er viktigere enn de som lever av å tilby kunnskap. For å tilpasse skattereglene til den norske misunnelsen har man derfor innført høyt tak i den såkalte delingsmodellen.

I Norge elsker vi helter. Noen gamle helter var rike. Skipsrederne tutet folk ørene fulle med "vår ære og vår makt", og de var viktige for valutainntektene før vi var så heldige å finne olje. Skipsredene stelte man derfor pent med. Norge var, og er kansje fortsatt et skatteparadis for de som virkelig er rike. Rederibransjen klarer fortsatt gjennom sin meget effektive lobbyvirksomhet å sikre seg og sine skattefordeler som nesten ingen andre har.

Vi elsker idrettshelter. Når en noenogtyveåring tjener millioner på å løpe etter en ball, så er de høye inntektene et tegn på at han er dyktig og etterspurt, og vi er stolte av at han er norsk. Om den toppleder i næringslivet tjener ¼ av fotballspilleren er vedkommende bare grådig. Selvfølgelig er det ille at unge idrettsmillionærer må betale skatt som andre folk ?? de er tross alt helter. Våre politikere har derfor gitt idrettsfolk mulighet til å la sine millioner stå på et ubeskattet fond. Så kan de betale skatt når de tar penger ut av fondet. Tanken er at de har en relativt kort karriere, og de må kunne sikre sin fremtid.

Om en forfatter skulle slå til med en virkelig bestseller, eller en musiker skulle få en kjempehit må de pent betale sin skatt når pengene tjenes. Riktignok kan man i noen grad fordele inntekter bakover, og på den måten redusere skatten noe. Men å sette av penger for å sikre fremtiden, eller for å gi seg selv arbeidsro, det kan man ikke gjøre ?? i alle fall ikke uten at man har betalt skatt først. Norge er en nasjon av sportsidioter, men noen kulturnasjon har vi ikke vært ?? og det vises i skattepolitikken.

Vender vi tilbake til utgangspunktet, så er det meningsløst at skatten plutselig skal falle kraftig om man bare kommer over en viss inntekt. Det grunnleggende problemet er ulikheten i beskatning av arbeid og kapital. Kanskje beskattes kapital for lite, og i alle fall beskattes arbeid for mye. Sannsynligvis skyldes dette at journalister og flertallet av velgerne ikke forstår. Riktignok har man "nullskatteyterne", og de blir symbolet for næringslivsfolk som ikke bidrar. Men hvordan lav skatt på kapitalinntekter slår inn, det skjønner man tydeligvis ikke. Gjelder det derimot en som har en million i llønn, da kan det sammenlignes med det vil selv har ?? og da skal de som tjener mer flås. Om det er økonomisk fornuftig, og om det gir inntekter av betydning, spiller mindre rolle. Her er det misunnelse som rår.

Det er vanskelig nok å forklare hvorfor de som virkelig tjener mye skal betale mindre i skatt, ut fra at det antas å være inntekt fra kapital og ikke fra arbeid. Men hvorfor det skal være så mye bedre å tjene penger på fiske, håndverk og eiendomsinvesteringer enn på en kunnskapsbasert tjenesteyting, er for meg en gåte. ? investere i kunnskap er flott i festtaler, men suspekt i praksis. Her har misunnelsen fått fritt spillerom ?? noen annen forklaring er det ikke mulig å se.

Next page: Undervisning Next page:

Previous page: Previous page: Forsvar ytringsfriheten!