Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Kap 29. Når misligholdet er et faktum - litt om krisehåndtering

Next page:
Previous page: Kap 28. Uaktsomhet ved kontraktsinngåelsen (culpa in contrahendo) Next page: Del V. Annet

– litt om krisehåndtering

Når misligholdet er et faktum, konfronteres man med spørsmålet om den valgte misligholdsreguleringen er hensiktsmessig i forhold til de situasjoner som dukker opp. Så lenge en forsinkelse ligger innenfor en avtalt tidsramme for dagbot, eller leverandøren utbedrer de mangler som påvises innen rimelig tid, vil det som regel ikke oppstå noen særlige problemer knyttet til kontrakten.

Partene vil som regel være interessert i å finne en løsning på de problemer som har oppstått, som begge parter finner akseptable i den situasjon som de har havnet i. I denne fasen leter man etter løsninger, man leter ikke etter alle de sanksjoner som eventuelt kan gjøres gjeldende. Man skal imidlertid ikke forledes til å tro at kontraktens sanksjonsapparat av denne grunn ikke har betydning. Det er ens rettigheter etter kontrakten som bestemmer forhandlingsposisjonen, og som gir en maktmidler dersom man ikke kommer fram til noen løsning.

Hvis det kan være grunnlag for å kreve erstatning utover dagbot, men uten at dette er opplagt, vil den som kan holde tilbake sin ytelse ha den «posisjonelle fordel». Det er den som krever penger som må ta initiativ for å tvinge sitt krav igjennom. Den som blir avkrevd pengene kan lene seg tilbake og si at de «bøyer seg bare for kanonene», hvilket her vil si en rettsavgjørelse i samsvar med den tvisteløsning som er valgt for kontrakten. Så lenge kunden ikke har betalt, har han et betydelig press på leverandøren. Leverandøren kan svare med å holde tilbake sin ytelse, men det vil han normalt bare kunne gjøre dersom han ikke er i en misligholdssituasjon. Det er ikke tvil om at dette brukes i de til tider ganske harde forhandlinger som føres når slikt mislighold foreligger.

Hvis man velger en oppmannsordning som «førsteinstans» for tvisteløsning, og vedtar denne som bindende på den måten at den som ikke vil anse seg bundet må bringe saken inn for domstolene eller voldgift innen en viss frist, se avsnitt 33.2.1, vil terskelen for å bringe saken inn for tvisteløsningsorganet være lavere. Dermed vil også forhandlingsposisjonen svekkes for den som er interessert i å opprettholde status quo.

Det er når leverandørens mislighold er av en slik art at kunden etter kontrakten har rett til å heve kontrakten, at kunden lett føler seg fanget av misligholdsreglene. Hevning rammer leverandøren. Men den rammer også kunden. For kunden vil hevning ha samme virkning som «gå tilbake til start» i brettspill. Andre leverandører vil vanligvis ikke kunne overta på kort varsel. Man må begynne på nytt, og ta hele anskaffelsesprosessen en gang til. Når dette så er gjort, vil den leverandør som blir valgt trenge tid før denne kan levere. Man kan finne eksempler på at kunder har blitt flere år forsinket etter å ha hevet overfor den opprinnelige leverandør. Den erstatning man kan kreve vil som regel være begrenset, og vil ikke på langt nær dekke det tap som kunden faktisk har lidt som følge av forsinkelsen.

Hvis kunden har tatt en del av systemet i bruk, vil hans situasjon være enda vanskeligere dersom kontrakten ikke gir rett til delvis hevning. Hevning forutsetter normalt at hver av partene tilbakeleverer sine ytelser, slik at kunden ikke lenger vil kunne benytte den del av leveransen som er levert og/eller ikke har mangler av betydning. En ikke-retroaktiv hevning (ex nunc) er lite aktuell hvis ytelsen først er slik at det foreligger vesentlig mislighold, da det vanligvis ikke vil være noe reelt alternativ å la andre fullføre leveransen. Dersom kunden ikke lenger har mulighet til å gå tilbake til sin gamle løsning, vil en hevning være meget problematisk.(234)

Når det gjelder informasjonsteknologi kan nok kunden få en viss fordel av at han i andre runde vil få inn nyere teknologi, og han vil kunne dra nytte av de erfaringer som er vunnet gjennom den første avtalen som til slutt ble hevet. Men dette kan være en dyr «gevinst».

Kunden konstaterer i denne situasjonen at han ikke ønsker å heve, og innser at kontrakten gir sanksjoner som han ikke ønsker å benytte seg av. Hvis kontrakten sier at erstatning i tillegg til påløpt dagbot bare kan kreves dersom kunden samtidig hever kontrakten, blir situasjonen for kunden enda vanskeligere.

I praksis vil kunden ofte kvie seg for å heve en avtale, selv om han har rett til å gjøre det. Dersom kunden fortsatt har tillit til at leverandøren vil kunne levere, bare han får noe mer tid, vil kunden i mange tilfelle se seg tjent med å akseptere ytterligere forsinkelse, fremfor å heve avtalen. Leverandøren vil som regel se seg tjent med at tiden går uten at noe skjer, slik at han til slutt klarer å levere uten at det har kommet ytterligere krav fra kunden. Man kan derfor ikke vente noe initiativ fra leverandøren i slike situasjoner. Men leverandøren vil som regel få et lavere tap om leveransen utsettes enn hvis avtalen heves, selv om en ytterligere utsettelse kan skje på harde vilkår.

Den vanskelige situasjonen som kunden havner i, er nok en viktig grunn til at man sjelden ser hevning bare på grunn av forsinkelse. Det er gjerne en sammenheng mellom at utviklingen tar mye lenger tid enn forutsatt og at leverandøren ikke får til det de hadde tenkt å lage. Systemene leveres for sent, og det som leveres er mangelfullt. Først når leveringsfristen, og gjerne også den opprinnelige hevningsfristen er betydelige overskredet, og det fortsatt ikke er mulig å si når leverandøren vil være i stand til å levere, eller om de er i stand til å levere i det hele tatt, velger kunden å kaste kortene og heve kontrakten.

Når man har kommet til en situasjon som etter kontrakten gir hevningsrett, ser man en del eksempler på handlingslammelse hos kunden. Resultatet blir lett at man lar saken flyte. I en slik situasjon er det viktig at kunden ikke forholder seg passiv. Kunden må ta de nødvendige initiativer, og sørge for at partene kommer i en réell forhandlingssituasjon. Man må her forhandle seg fram til en tilleggsavtale som inneholder en revidert leveringsplan, samt kompensasjon for den ytterligere forsinkelse som påløper.

I de forhandlinger som føres i en slik situasjon har kunden hevningsrett som et «ris bak speilet». Den som når som helst kan forlate forhandlingsbordet og heve avtalen, vil i utgangspunktet ha et forhandlingsmessig overtak. I hvor stor grad man klarer å utnytte dette, avhenger av hvordan man behersker forhandlingsspillet i en slik situasjon. Det er ikke noe mål å utnytte en slik forhandlingssituasjon for å presse leverandøren til det ytterste, i alle fall ikke om man ønsker å ha et godt forhold til leverandøren også etter at problemene er løst. På den annen side er det ingen grunn til å gi fra seg rettigheter som man har etter kontrakten. Kunden må gå til slike forhandlinger med det utgangspunkt at maksimal dagbot er påløpt, og man forhandler ikke om å redusere denne. Man forhandler om hva kunden eventuelt skal ha i tillegg for å akseptere ytterligere forsinkelse.

For leverandøren vil hevning for det første føre til et betydelig tap på denne leveransen. Innen man har kommet så langt at hevning blir aktuelt, har leverandøren som regel hatt så store ekstrakostnader på prosjektet at fortjenesten er «spist opp» for lenge siden. Det handler nå om å begrense tapet. Likevel kan spørsmålet om hevning eller ikke hevning ha større betydning for leverandørens renommé, særlig hvis det dreier seg om en stor og prestisjefylt kontrakt. Hvis man til slutt klarer å levere et godt system, vil problemene etterhvert bli glemt av de fleste. Alle har til tider problemer, og man respekterer dette så lenge man klarer å komme igjennom dem. Men ender det i hevning, da må leverandøren leve lenge med dette nederlaget. Man finner eksempler på leverandører som i praksis har forsvunnet helt ut av markedet etter at en prestisjefylt kontrakt har endt med hevning. Markedet mister tilliten til leverandøren, og da hjelper det ikke så mye at man klarte å komme nesten til målet.

Som kunde bør man ikke akseptere et resultat som er dårligere for seg selv enn hevning sammen med den erstatning som kan kreves i henhold til avtalen. Mange leverandører har måttet godta harde vilkår etter slike forhandlinger, men resultatet har likevel ikke rammet så hardt som en hevning ville ha gjort. Dermed kan man komme fram til et resultat som for begge parter fremstår som bedre enn hevning.

Det første man må gjøre er å foreta en grundig gjennomgang av prosjektet. Man må få fram en realistisk vurdering av når leverandøren vil være i stand til å levere. Dersom det på dette tidspunkt fortsatt er så mye usikkerhet knyttet til fremdriften at det ikke er mulig å sette opp en realistisk leveringsplan, bør kunden vurdere å heve med en gang.

Dersom det er grunnlag for å lage en realistisk leveringsplan, må man ta sikte på å komme fram til en tilleggsavtale basert på denne leveringsplanen. I en slik avtale bør det ikke være rom for ytterligere fristoverskridelser. Hvis leveringsplanen ikke holdes, bør kunden ha rett til å heve umiddelbart. At kunden også da kan se seg tjent med ytterligere forlengelse fremfor hevning, er en annen sak. Det er ingen grunn for kunden til å gi fra seg denne valgretten allerede ved inngåelse av tilleggsavtalen.

Det vil videre være aktuelt å kreve kompensasjon utover den allerede påløpte dagbot. For kunden vil det som regel være mest interessant å få en kompensasjon som avhjelper de praktiske problemer som oppstår som følge av forsinkelsene. Dette kan innebære at leverandøren stiller et annet anlegg til disposisjon for kunden inntil levering kan skje, at man sørger for at visse oppgaver blir utført av tredjemann for leverandørens regning, osv. Målet må først og fremst være å komme til en ordning som i størst mulig grad reduserer den ulempe og det tap kunden påføres som følge av forsinkelsen, ikke å «straffe» leverandøren hardest mulig.

En ren økonomisk kompensasjon kan også være aktuelt, der det i praksis er vanskelig å etablere midlertidige løsninger.

Hvis det først er inngått en tilleggsavtale med ny leveringsfrist, vil kunden være bundet av denne. Han vil ikke da kunne ombestemme seg og likevel kreve hevning.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Kap 28. Uaktsomhet ved kontraktsinngåelsen (culpa in contrahendo)Next page: Del V. Annet Next page:

Next page: Del V. Annet Next page: