Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Prisendringer

Next page:
Previous page: Betalingstid Next page: Økonomiske garantier

For en leveranse som strekker seg over tid, kan det være aktuelt å ta inn forbehold om prisendringer dersom visse forhold inntrer. I hvor stor grad man bør avtale slike endringsklausuler, er et spørsmål om hvordan risiko for de aktuelle forhold skal fordeles mellom partene.

Dersom det er avtalt en timepris for visse typer tjenester, må man akseptere at denne kan bli justert dersom prosjektet vil vare en tid. Når slik endring eventuelt skal kunne foretas, og hvor stor den skal være, bør reguleres i avtalen. Man kan avtale at den kan justeres på et bestemt tidspunkt, eller når bestemte begivenheter skjer. Man kan f.eks. knytte justeringen til at en indeks går over en på forhånd avtalt verdi. Den justering som skal foretas, kan også knyttes til en indeks. Det kan f.eks. avtales at justering kan skje i samsvar med konsumprisindeksen.

I Rt 1992 s. 1105 Ofotbanen fikk entreprenøren medhold i et krav om kompensasjon for en generell arbeidstidsforkortelse fra 40 til 37,5 timer som ble gjennomført ved endringer i tariffavtale mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Dette til tross for at avtalen sa at endring i overenskomst mellom entreprenøren og hans arbeidstagere ikke medførte rett til regulering av frister eller kontraktssum. Endring i offentlige bestemmelser ville derimot ha gitt entreprenøren en slik rett. Førstvoterende anså det som et tilfeldig unntak at en generell nedsettelse av arbeidstiden den gang skjedde gjennom tariffavtale, og ikke ble fulgt opp gjennom lovendringer og at partene burde kunne gå ut i fra at reduksjoner i den alminnelige arbeidstiden ville bli fastsatt ved lov (s. 1109).

Førstvoterende fremholder at kontrakten ikke var klar på dette punktet. Den bestemmelsen det direkte refereres til, var etter min mening klar nok. Men tas det hensyn til at dette var en bestemmelse i Nsb's standard anbuds- og kontraktsvilkår, som supplerte NS 3401 som kontraktsgrunnlag for den aktuelle leveranse, blir ikke bildet like klart. I følge Sandvik(100) er det i kontraktspraksis godtatt at lov- eller tariffestet arbeidstidsforkortelse må virke fristforlengende, og da er det nærliggende at man kan kreve økonomisk kompensasjon når oppdragsgiver, som her, ikke ville akseptere noen fristforlengelse, slik at man bl.a. måtte øke bruken av overtid for å holde leveringsfristene. I NS 3430 pkt. 17.2 er det sagt uttrykkelig at endring i overenskomst gir rett til fristforlengelse, mens NF 92 pkt. 5.1 bare gir rett til endring dersom dette er nødvendig som følge av endringer i lover og forskrifter, pålegg fra klasseselskaper eller fra offentlige myndigheter.

For utstyr og programmer vil det være en pris fra underleverandør som kan komme til å virke inn på kalkylene. Hvorvidt slike endrede priser skal kunne gjøres gjeldende overfor kunden, er et spørsmål om risikofordeling. Man kan også si at leverandøren selv i størst mulig grad bør sikre seg mot slike svingninger ved å sørge for at han ikke bærer risikoen i forhold til sine underleverandører. Men for en distributør som f.eks. importerer utstyr fra et stort utenlandsk selskap, vil forhandlingsmulighetene i praksis være små.

Hvis endrede priser fra underleverandør skal kunne veltes over på kunden, kan man kreve at leverandøren dokumenterer disse prisendringene. I praksis vil det kunne bety at leverandøren må opplyse om sine priser fra underleverandører, hvilket de som regel ikke vil være særlig interessert i.

Dersom utstyr og/eller programmer tas inn fra utlandet, er det vanlig å avtale at endrede valutakurser kan føre til endringer i kontraktsprisen. Man bør kreve at endringene skal gå ut over visse fastsatte grenser, slik at ikke ordinære valutasvingninger skal føre til revurdering av prisene. Dersom man tar inn en slik valutaklausul, vil man måtte ta inn i kontrakten hvilken kurs som er lagt til grunn for de avtalte priser. I stedet for å avtale endringer i pris ved valutasvingninger, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å avtale prisen i en fremmed valuta. Oppgjørsregelen i gbl <§ 7 innebærer at kunden som hovedregel kan betale i norske kroner, selv om prisen er stipulert i fremmed valuta.(101)

Hvis man lager mer komplekse valutaklausuler med fordeling av valutarisiko under ulike omstendigheter, er det viktig å vurdere klausulens virkning ved ulike scenarier. Voldgiftsdommen gjengitt i ND 1985 s. 234 voldgift (Mascot)(102) gir et eksempel på en komplisert valutaklausul hvor man bare hadde vurdert virkningene ved en (ytterligere) nedgang i dollarkursen. Når man i stedet fikk en meget sterk kursstigning, fikk man uforutsette virkninger.

Endelig er det vanlig at kunden må bære risikoen for endrede toll- og avgiftssatser.

I en noe spesiell sak, Rt 1984 s. 785, fikk en entreprenør medhold i at han under en prisstopp kunne øke vederlaget til det som samlet sett var maksimal tillatt økning under prisstoppreglene. Enkelte av prisendringene som var fastsatt i kontrakten ble rammet av prisstoppen, mens det var tillatt å sette opp priser på områder hvor kontrakten ikke ga grunnlag for prisøkninger. Prisstoppen begrunnet således prisøkninger på visse områder som kontrakten i seg selv ikke ga grunnlag for, nærmest som kompensasjon for at kontraktsfestet prisjustering ikke kunne foretas p.g.a. prisstoppen.

Ved helt ekstraordinære og uforutsigbare forhold vil en leverandør kunne kreve prisendringer selv om kontrakten ikke gir grunnlag for det. Men her er man i realiteten over i force majeure situasjoner hvor leverandørens plikt til å levere faller bort, med mindre kunden aksepterer å betale en høyere pris. Fra praksis kan nevnes Rt 1935 s. 122 Falconbridge, Rt 1951 s. 371 (Voldgift) Vedbolag og RG 1976 s. 650 Voldgift.(103) Jeg kan ikke se noen eksempler på at dette skulle være aktuelt ved IT-leveranser, men disse situasjonene kjennetegnes nettopp ved at de er uforutsigbare:-)

I noen bransjer finner man også såkalte hardship klausuler, som gir rett til reforhandling hvis det blir urimelig tyngende å oppfylle kontrakten, men en rett til reforhandling gir i seg selv ikke leverandøren rett til prisendring eller til å fri seg fra leveringsplikten. Se som eksempel ND 1974 s. 74 voldgift,(104) hvor en klausul om rett til å «renegotiate» ved nærmere angitte valutasvingninger, ikke ga rett til annet enn seriøse forhandlinger, ikke automatisk kompensasjon for hele endringen.

I kontrakter som har sterkt preg av å være en samarbeidsavtale, noe som kan være aktuelt ved et utviklingsoppdrag, kan det synes som om domstolene har vært ganske villige til å justere vederlaget ved uforutsett utvikling, selv om kontrakten ikke gir direkte hjemmel for dette.(105)

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: BetalingstidNext page: Økonomiske garantier Next page:

Next page: Økonomiske garantier Next page:

Previous page: Previous page: Betalingstid