For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Spørsmål 1

Next page:
Previous page: Innledning - generelle kommentarer Next page: Spørsmål 2

Spørsmål 1: Kan han bruke bilder funnet på internett som en del av sin egen kunstutstilling?

Innledning

Det er ikke presisert i oppgaven hva slags bilder det gjelder, altså om det er åndsverk eller fotografisk bilde. Om man ser på det som står om utstillingen i medieomtalen, så tyder det på at dette er amatørbilder som godt kan være tatt av jentene selv. Disse opplysningene fremgår imidlertid ikke av oppgaven, så man kan ikke regne med at noen vet noe om dette.

Men det er ikke så viktig. Fotografen har uansett enerett til å fremstille eksemplar og gjøre sitt bilde tilgjengelig for allmennheten. ?vl § 43a, som gjelder fotografisk bilde, henviser til åvl § 2 andre til fjerde ledd slik at dette også gjelder for fotografiske bilder.

Eksemplarfremstilling

For å kunne presentere bildene må Ole John Aandal for det første fremstille eksemplar av bildene. Dette omfattes av fotografens enerett. Ole John Aandal kan ikke fremstille eksemplar uten fotografens samtykke, med mindre det finnes en lovbestemmelse sier at det i slike tilfeller er tillatt å fremstille eksemplarer.

Når bildene tas med i utstillingen gjøres de tilgjengelig for allmennheten. Også dette omfattes av fotografens enerett. Når bildene presenteres på skjerm som i dette tilfellet, så skjer det en fremføring. Men som for riktig å understreke hvordan de opphavsrettslige begrepene visning og fremføring, står det i oppgaven at bildene "vises på fire LCD-skjermer". Her har ikke oppgaveforfatteren - som er meg - vært tilstrekkelig presis.

Man kan bare konstatere at det ikke finnes noen hjemmel for å frestille eksemplarer i et tilfelle som dette. Så det Ole John Aandal gjør er ulovlig.

Noen er innom åvl § 4, som sier at opphavsmannen ikke kan "sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår". Det er vanskelig å trekke grensen mellom "nytt og selvstendig verk" og en bearbeidelse. Men skal det være et nytt verk må det opprinnelige verks identitet ikke være til stede i det nye. En slik formulering gir ikke så mye veiledning. Men så mye nærmere kommer man ikke. Men å lage en presentasjon hvor 53 bilder fremføres på fire LCD-skjermer vil nok ikke være et nytt og selvstendig verk hvor de 53 bildenes identitet ikke lenger er en del av verket.

Antageligvis må denne delen av utstillingen i opphavsrettslig forstand anses som et samleverk, hvor Ole John Aandals bidrag er utvalg, sammenstilling og presentasjon. Men dette gjør ingen inngrep i opphavsretten til originalverket. Så fotografene har sine rettigheter i behold og man må ha samtykke for å inkludere dem i et samleverk. Om noen nå er riktig pirkete, så vil de se at § 43a ikke henviser til § 5. Men det er fordi et fotografisk bilde vanskelig kan tenkes å være et samleverk. § 5 viser, gjennom sin henvisning til opphavsrett til originalverket, til de rettigheter som følger av bl.a. §§ 2 og 3, som også gjelder fotografisk bilde.

Om utstillingen kan være et samleverk er et spørsmål som det ikke er noen grunn til å diskutere i oppgaven. Spørsmålet i oppgaven er om Ole John Aandal kunne stille ut bildene uten samtykke fra fotografene. Om det er et samleverk er uten betydning for dette spørsmålet, så derfor er det ingen grunn til å diskutere det i oppgaven.

Tilgjengeliggjøring for allmennheten

Når bildene stilles ut som en del av en kunstutstilling gjøres de tilgjengelig for allmennheten. Også dette omfattes av fotografens enerett. Heller ikke for tilgjengeliggjøring finnes det noen hjemmel som gjør at dette er tillatt i et tilfelle som dette uten samtykke.

Enkelte er innom åvl § 20, men den kommer ikke til anvendelse i dette spørsmålet. Bestemmelsen illustrerer imidlertid forholdet mellom visning og fremføring, så jeg kommenterer den derfor her, selv om den altså ikke skulle vært drøftet i oppgaven.

Hvis verk er utgitt eller opphavsmannen har "overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, kan eksemplarene vises offentlig". Bestemmelsen gjelder også for fotografisk bilde, jfr. § 43a tredje ledd, så det har ingen betydning for dette spørsmålet om fotografiet er fotografisk verk eller fotografisk bilde.

Bestemmelsen gjelder det eksemplaret som er overdratt. Det som finnes på nettet overdras ikke. Når man laster ned et bilde fremstiller man et nytt eksemplar selv. Og det er ikke noe eksemplar som vises på utstillingen. Det eksemplaret som er fremstilt finnes bare digitalt representert på en datamaskin et eller annet sted, og det er ikke særlig interessant å se på det eksemplaret. En fremføring omfattes ikke av § 20.

Enkelte trekker også inn § 23. Men en kunstutstilling er ikke en "kritisk eller vitenskapelig fremstilling" og bildene gjengis ikke "i tilslutning til teksten". Dessuten sier siste ledd at bestemmelsen ikke gir "rett til gjengivelse i maskinlesbar form". Så det er en klar feil å bruke denne bestemmelsen. Det er så åpenbart at denne ikke kommer til anvendelse at det ikke er noen grunn til i det hele tatt å nevne den.

Avsluttende kommentar

Jeg vil igjen peke på det som er gjentatt mange ganger i undervisningen: Når vi skal vurdere om en handling er en opphavsrettskrenkelse eller ikke, må vi stille følgende spørsmål:

1. Er frembringelsen vernet etter opphavsretten eller noen av "kapittel 5 rettighetene"?
2. Hvis ja, innebærer handlingen en eksemplarfremstilling og/eller en tilgjengeliggjøring for allmennheten?
2. Hvis svaret er ja på et av de to spørsmålene (og det ikke foreligger samtykke): Er det en lovbestemmelse som sier at den eksemplarfremstilling og/eller tilgjengeliggjøring er tillatt?

Hvis svaret på dette er nei, da foreligger det en opphavsrettskrenkelse.

Next page: Spørsmål 2 Next page:

Previous page: Previous page: Innledning - generelle kommentarer