For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Eksamen 2007V - kommentar

Next page:
Previous page: 2007V - oppgave Next page: 2008V - Oppgavetekst

RINF 1100 - kommentar til eksamen vår 2007

Innledning

En praktisk oppgave - som i juridisk tradisjon kalles "praktikum" (jurister foretrekker fortsatt i stor grad latin fremfor det anglifiserte "case". Slike oppgaver tester først og fremst evnen til å se de rettslige problemstillingene og til å kunne anvende rettereglene for å avgjøre konkrete rettslige spørmsål. Slike oppgaver er ikke først og fremst en kunnskapstest.

Dette er ikkeoppgaver hvor man skal forsøke å fortelle sensor "se hvor mye jeg kan!". ? bruke mye tid og plass på spørsmål som ikke har relevans for de spørsmål som skal avgjøres kan være en nesten like stor feil som ikke behandle det som er relevant -- selv om det som skrives isolert sett er riktig.

Når dette er sagt, så tas det selvsagt hensyn til at dette for de fleste studenter er det første juridiske faget og at det bare er et 10-poengs fag. Vi stiller ikke de samme kravene til studenter som har enkelte juridiske fag som del av et tverrfaglig studieprogram som vi stiller til de som studerer jus.

Oppgave 1

Spørsmål 1

Innledning

Lars Holm har lagt ut bilde av sin ekskjærste Marte Kirkerud. Han har til og med lagt dem ut i Martes navn. Spørsmålet er om Lars Holm hadde lov til å gjøre det.

Man kan innledningsvis konstatere at Lars Holm har tatt bildene selv, og at han i utgangspunktet kan anvende sine bilder som han vil, herunder å publisere dem. Vi kan imidlertid ikke forutsette at studneter på RINF 1100 har hatt opphavsrett, og dermed kan vi heller ikke vente at man ser dette. Det har heller ikke noen betydning for de spørsmål oppgaven reiser.

Når vi skal løse en juridisk oppgave må vi først se etter mulige rettslige grunnlag som løsningen kan baseres på. Jeg sier mulige, fordi det er gjennom den videre drøftelsen vi skal finne ut om dette faktisk gir holdepunkter for et slikt resultat og begrunne standpunktet. Vi kan si at det vi skal gjøre er å stille opp en hypotese, som vi så skal teste.

En hypotese vil bygge på antagelser, og disse antagelsene bør være rimelig velbegrunnede. Det må være noe som er verdt å undersøke nærmere. Vi kan ikke bruke tid på å diskutere grunnlag som helt klart ikke kan føre fram. Det vil være en alvorlig feil hvis man ikke ser grunnlag som bør drøftes. Men det er også en feil om man drøfter grunnlag som åpenbart ikke kan holde.

?vl § 45c - retten til eget bilde

Stedet å starte er i åvl § 45c, om retten til eget bilde. Utgangspunktet fastslås i første ledd:

 

Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede

Man kan her konstatere at bildet gjengis eller vises offentlig. Skal man være pirkete er det korrektet her at bildet gjengis, men det er en vurdering som forusetter kunnskaper vi ikke kan regne med at studenter på RINF 1100 har. Det er videre klart at Marte ikke har samtykket.

Enkelte har problematisert skillet mellom offentlig og privat. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke denne grensen, men ikke i et tilfelle som dette. Gjengivelse på en nettside som er tilgjengelig for alle er uten tvil offentlig. Det er derfor ikke noen grunn til å foreta en nærmere drøftelse av dette.

I bestemmelsen stilles det opp en del unntak. Vi må derfor vurdere om noen av unntakene kan komme til anvendelse på situasjonen, slik at Lars Holm likevel kunne ha rett til å publisere bildene.

Også ved drøftelse av disse unntakene gjelder at man ikke bør bruke mer plass på dem enn unntakene fortjener. Intime bilder og festbilder av ekskjæresten har ikke offentlig og allmen interesse. Det er ingen grunn til å gå inn på en omfattende drøftelse av dette i et tilfelle som det vi har her.

Vi har ikke sett bildene. Det er alltid et problem med oppgaver som dette at vi ikke vet nok om de faktiske forhold. Vi må bygge på en del forutsetninger. Disse bør være noenlunde realistiske. Det er ikke noen grunn til å bruke mye plass på å diskutere om [ikke hovedmotiv]. Og selv om det kanskje var flere personer med på noen av bildene, så er det ingen grunn til å diskutere om dette er en [folkesamling].

Konklusjonen her er ganske klar. Lars Holkm hadde ikke rett til å publisere bildene uten Martes samtykke, og noe slikt samtykke forelå ikke.

Straffeloven § 390 - privatlivets fred

Et annet mulig grunnlag er at offentliggjøringen av bildene krenker privatlivets fred, og derfor er ulovlig i hehnhold til strl § 390.

Når man skal ta stilling til om en bestemmelse kommer til anvendelse eller ikke må man vurdere om lovens vilkår er oppfylt. I strl § 390 er vilkårene:

"krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold"

Det er ikke så lett å drøfte denne bestemmelsen i forhold til den aktuelle situasjonen. Men det er ikke noen grunn til å gjøre det vanskelig i denne sammenhengen. Bildene gjøre offentlig tilgjengelig. Intime bilder og bilder fra fester bør man kunne gå ut fra er private eller huslige forhold, som loven sier.

?rekrenkelser?

Jeg var overrasket over hvor mange som også drøftet ærekrenkelser. Men det er ikke så dumt tenkt. Vi må da starte med strl § 247.

Vi kan konstatere at Lars Holm opptrer i ord eller handling når han gjør bildet tilgjengelig på sepameg.no. Men spørsmålet er om dette skjer på en måte som er egnet til å skade Marte Kirkeruds gode navn og rykte eller til å utsette henne for hat eller ringeakt. Slike bilder som det her er snakk om kan nok skade en persons gode navn og rykte.

Går man først inn i spørsmålet om ærekrenkelse, så må man også ta med § 249. Man blir ikke straffet dersom det føres bevis for beskyldningens sannhet. Uttrykksformen viser nok at det er en annen type ytringer man har tenkt på, men det behøver ikke føre til at dette ikke kan være en ærekrenkelse. Og her er det nærmest i bokstavelig forstand den nakne sannhet som vises på bildene.

Men selv sanne ytringer kan være ærekrenkelser. I § 249 annet ledd heter det at man kan straffes dersom bekyldningen er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det eller dersom den ellers er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på. Loven bruker uttrykket beskyldning, som gjør at bestemmelsen ikke passer helt på fotografi. Men Lars Holm hadde i alle fall ikke noen aktverdig grunn til å gjøre som han gjorde, og det kan nok også argumenteres for at det her skjedde i en form som er utilbørlig.

Jeg tror nok ikke at Marte ville ha fått medhold i at dette er en straffbar ærekrenkelse, og jeg kan ikke huske å ha vært borte i et slikt tilfelle. Men det er som sagt ikke dumt tenkt ut fra lovens ordlyd og den relativt begrensede innsikt som vi kan vente hos en student på RINF 1100.

Annet?

Det var noen som også tok opp andre mulige grunnlag. Flere drøftet pornografi. Riktignok står det i oppgaven at noen bilder var av "intim karakter", uten at det er presisert nærmere hva som ligger i dette. Men å anta at dette skulle innebære at bildene var pornografiske på en slik måte at de blir ulovlige av den grunn, er å gå for langt. Dette er det ingen grunn til å drøfte.

Noen er også innom personvern, og man tenker da på at Lars Holm også la ut e-postadresse og mobiltelefonnummer. Heller ikke dette er det noen grunn til å gå nærmere inn på i denne oppgaven.

Spørsmål 2

Dette er kravet mot Peder ?s, som drev nettstedet sepameg.no. Hvis man skal drøfte dette presist, så begynner det å bli ganske vanskelig. Nå vil vi ikke kreve så mye av studenter på RINF 1100 når det gjelder å forstå sammenhengen mellom bestemmelsene. Men i denne gjennomgangen må jeg være mer presis enn jeg venter at studentene skal være.

Peder ?s har ikke selv offentliggjort bildene. Spørsmålet er om han kan være medansvarlig for Lars Holms offentliggjøring fordi offentliggjøringen skjer ved hjelp av en tjeneste som tilbys av Peder ?s.

Vi kan starte med å diskutere medvirkning etter de bestemmelser som rammer Lars Holms handling.

I åvl § 45c står det ikke noe om medvirkning. Går vi til åvl § 54, vil vi se at medvrikning til overtredelse av bl.a. åvl § 45c også er straffbart, og altså ulovlig. Men vi kan ikke regne med at studenter på RINF 1100 kjenner loven godt nok og har nok innsikt til å se dette.

I strl § 390 har derimot ikke noe om medvirkning. Så etter denne bestemmelsen er det bare den som gir meddelelsen som kan straffes, ikke den som medvirker til dette.

Hvis man tilbyr en tjeneste som legger til rette for at folk skal kunne offentliggjøre bilder, så er det vanskelig å si at man ikke medvirker når bilder publiseres ved hjelp av tjenesten.

Vi kan fortsette inn i strafferetten. Det skulle ikke være så vanskelig å følge dette. Men vi kan ikke vente at studenter på RINF 1100 skal ha tilstrekkelig innsikt i strafferett til å selv å se dette. I strafferetten skiller man mellom objektive og subjektive straffbarhetsvilkår. De objektive vilkårene er at handlingen skal dekkes av gjerningsbeskrivelsen i den aktuelle straffebestemmelsen. Det subjektive vilkår er et spørsmål om skyld. Man straffes ikke dersom det ikke foreligger skyld. Man skjønner det lett om man tenker på forskjellen mellom å ødelegge en gjenstand ved et uhell og å gjøre det med vilje. Det første er et uhell, det andre er skadeverk.

Hovedregelen i norsk rett er at handlingen må ha vært foretatt med forsett. Det kunne vært sagt mye om dette, men det skal jeg ikke gjøre. Her nøyer jeg med med å si -- noe unøyaktig -- at man må ha gjort det med vilje. Denne hovedregelen finner man i strl § 40, og det betyr at det er dette som gjelder dersom det ikke er sagt noe annet. I strl § 390 er det ikke sagt noe annet, så der er skyldkravet forsett.

Etter åvl § 54 er hovedregelen ved overtredelse av åndsverkloven at det er tilstrekkelig med uaktsomhet. Dette gjelder også i forhold til medvirkning. Så hvis Peder ?s skal kunne holdes ansvarlig for å ha medvirket til den ulovlige publiseringen må han opptre uaktsomt ved å gjøre denne tjenesten tilgjengelig. Uaktsomheten består i så fall i at man tilbyr en tjeneste som lett kan misbrukes uten at det er noen kontrollmekanisker. Jeg stopper her. Dette er ikke noe man kan vente at studenter på dette nivået skal kunne, og det er ingen grunn til å gå videre.

Redaktøransvaret

Man bør diskutere om Peder ?s kan ha et redaktøransvar. Også dette er vanskelig. Redaktøransvaret er regulert i strl § 431.

Redaktøransvaret er et ansvar for andres straffbare eller erstatningsbetingende handlinger. Redaktøren selv behøver ikke å ha gjort noe galt. Men en redaktør kan bli ansvarlig for det andre har gjort. Spørsmålet er altså om Peder ?s som redaktør for nettstedet sepameg.no kan bli holdt ansvarlig for Lars Holms ulovlige publisering av bildene.

Om vi sammenligner med medvirkning, så stilles det ikke noe krav om medvirkning i forhold til redaktøransvaret. Dersom den som har publisert noe har opptrådt ulovlig, vil redaktøren bli ansvarlig også om han var helt uvitende om det som skjedde. Det er heller ikke noe spørsmål om skyld fra redaktørens side. Hvis Peder ?s har redaktøransvar og Lars Holm har publisert noe som er ulovlig, da til også Peder ?s være ansvarlig som om han skulle ha gjort dette selv.

Et første spørsmål er om redaktøransvaret i det hele tatt kommer til anvendelse på denne type tjeneste. I strl § 436 heter det:

Redaktøren av et blad eller tidsskrift straffes ...

Kan den type tjeneste som Peder ?s driver -- redigert eller ikke -- kunne anses som blad eller tidsskrift? Vi ser i tredje ledd at dette også gjelder for kringkastingssjef m.m. Men hva med en webtjeneste?

Hvis man ser spørsmålet, da har man sett mye. Loven gir ikke noe svar, og spørsmålet er omdiskutert. Jeg går ikke nærmere inn i denne diskusjonen

Et redaktøransva forutsetter at det er en redaktør. Hvem som er redaktør følger av § 436. Det er den som treffer avgjørelse om skriftets innhold uavhengig av om vedkommende kaller seg redaktør eller ikke. Når alle kan legge inn det de vil kan kan vanskelig si at det er noen redaktør, og dermed heller ikke noe redaktøransvar. Jeg stopper der.

Ehandelslovens bestemmelser

Ehandelslovens regler er immunitetsregler. De gir selv ikke hjemmel for ansvar, men sier at dersom andre bestemmelser skulle kunne begrunne ansvar, så er man uansett fri for ansvar i de tilfellene som omfattes av disse bestemmelsene. Det er dette som følger av ehl § 15.

Et eventuelt ansvar må begrunnes i medvirknng etter åvl åvl § 45c og/eller strl § 390. Spørsmålet er så om ehandlesloven i dette tilfelle vil frita for ansvar.

Det var ganske mange som bare hadde en henvisning til ehl §§ 16-18. Det blir for upresist. Man må vurdere den aktuelle virksomheten og se om denne omfattes av en eller flere av de aktuelle bestemmelsene.

Kan man si at Peder ?s gjennom sin webtjeneste overfører informasjon for en tjenestemottaker i et kommunikasjonsnettverk? Jeg mener det må være ganske klart at dette ikke er tilfelle. Dermed er ehl § 16 ikke aktuell. Siden ehl § 17 bygger på § 16, så er heller ikke den aktuell her.

Kan man så si at Peder ?s lagrer informasjon på oppfordring fra en tjenestemottaker? Det er dette som omfattes av ehl § 18. På en måte lagrer Peder ?s informasjon på oppfordring fra andre, men det er ikke en hostingtjeneste han driver. Så en tjeneste som sepameg.no faller nok utenfor § 18.

Når verken ehl § 16 eller § 18 kommer til anvendelse, betyr det at Peder ?s heller ikke vil være beskyttet av ehl § 19. Peder ?s kan med andre ord ikke beskytte seg bak at han ikke har noen plikt til å overvåke eller kontrollere informasjonen.

Lillevik Webhotel

Oppgaven spør ikke om Lillevik Webhotel. Det var vel en feil fra min side at det spørsmålet ikke ble stilt. Man kan selvsagt ikke vente at noen svarer på et spørsmål som ikke er stilt. Men jeg velger likevel å ta med noe om dette i denne gjennomgangen.

Lillevik Webhotel lagrer informasjon på oppfordring fra en tjenestemottaker, i dette tilfellet på oppfordring fra Peder ?s. Denne virksomhet faller klart innenfor ehl § 18.

Siden oppgaven ikke spør om Lillevik Webhotel går jeg ikke videre med dette.

Spørsmål 3a

Søkemotorer er ikke enkelt. Nok en gang blir utgangspunktet et spørsmål om hvorvidt sokemotor.no medvirker til den ulovlige tilgjengeliggjøringen. Når det gjelder vanlig søketjeneste er jeg tilbøyelig til å si nei, men jeg må innrømme at jeg ikke har vurdert det veldig inngående. Søkemotoren hjelper folk med å finne fram til det som er publisert, de publiserer ikke noe. Og uansett kan man vanskelig hevde at det er uaktsomt å drive en søketjeneste.

Når det ikke er grunnlag for å holde søkemotoren ansvarlig, så er det heller ikke noe ansvar som man kan fritas for etter ehandelsloven. Men om vi likevel forsøker oss på noen av disse bestemmelsene, så ser vi at det ikke er så lett å plassere søketjenester inn i disse bestemmelsene. Det vanskelig å si at en søketjeneste overfører informasjon for en tjenestemottaker i et kommunikasjonsnettverk eller lagrer informasjon på oppfordring fra en tjenestemottaker. Så det lar seg vanskelig gjøre å plassere tjenesten under noen av bestemmelsene i ehandelsloven.

Spørsmål 3b

sokemotor.no lagret bildene. Dette er en offentlig gjengivelse av bildene. Det er sokemotor.no selv som gjør bildene tilgjengelig, så her er det ikke spørsmål om medvirkning. At det var en automatisert tjeneste som (sannsynligvis) gjorde alt tilgjengelig, endrer ikke dette utgangspunktet. Det kan legges til at slike chaching-tjenster er særdeles problematiske i forhold til opphavsretten, men det faller utenfor rammene for RINF 1100 og denne oppgaven.

Som nevnt ovenfor dekkes ikke søketjenesten av ehandelslovens bestemmelser om ansvarsfritak. Men om man likevel går inn i dette vil det være ehl § 17 som er mest aktuell. Spørsmålet er hva som ligger i:

b) overholder vilkår for tilgang til informasjonen,
c) overholder alminnelig godtatte regler for oppdatering av informasjonen og

Det er ikke veldig gode oppdateringsrutiner når det blir liggende tilgjengelig også etter at det er fjernet på nettstedet hvor det opprinnelig ble gjort tilgjengelig. Her må man huske at man ikke behøver å stille de samme kravene itl en vanlig søketjeneste som bare har nettadresser sammenlignet med det som vil gjelde når de også kopierer innholdet på siden og gjør det tilgjengelig fra egen server. Men konkrete holdetpunkter for å avgjøre dette har vi ikke.

Videre er det et spørsmål om hva som ligger i:

... tjenesteyter har mottatt underretning om at informasjonen er fjernet fra opprinnelsesstedet ...

Bildene var fjernet fra nettstedet. Så spørsmålet er hva som ligger i at nettstedet har mottatt underretning. Det spørsmålet som eventuelt kan stilles er om det må anses for en underretning når søkesystemet registrerer at informasjonen er fjernet. Men her går vi nok igjen inn i spørsmål som man ikke med rimelig kan vente at studenter på RINF 1100 vil se.

En liten kommentar her, som er litt på siden av det som oppgaven egentlig spør etter: Man kan neppe kreve at informasjon skal fjernes umiddelbart hvis man først aksepterer slik chaching. Det kan være tekniske problemer som gjør at informasjonen i øyeblikket ikke er tilgjengelig. Men man bør da kunne kreve at det ikke går langt tid før nettstedet besøkes på nytt, og dersom det fortsatt er utilgjengelig bør det fjernes.

Oppgave 2

Denne oppgaven er det som i jusstudiet kalles en teorioppgave, som innebærer at man skal skrive et essay.

Man må her få fram utgangspunktene: At ytringsfriheten er forankret i Grl § 100 og EMK art 10. Videre at ytringsfriheten har sine grenser, og at man ved rasisistiske ytringer kan møte denne grensen. Forbud mot diskriminering er forankret i EMK art 14 og strl § 135a

Innenfor rammen av en oppgave som dette kan man ikke og bør man ikke ta opp alle sider ved yringsfrihet i sin alminnelighet, og for så vidt heller ikke alt som gjelder diskriminiering, innvandringspolitikk, osv. I en rettslig vurdering er vi først og fremst ute etter grensen mellom lovlige og ulovlige yringer. Det er et poeng at man skal holde seg til temaet.

Det kan være greit at man presiserer skillet mellom meninger og ytringer. Akkurat her ser det ut som om jeg har nådd fram i undervisningen. Mange har referert min uttalelse om at det er lov å være rasist, men ikke lov å fremsette rasistiske ytringer. Man kan med andre ord mene hva man vil, men det er ikke alt man kan si offentlig.

Skyldkravet etter strl § 135a er forsett eller grov uaktsomhet. Dette har studenter på RINF 1100 ikke noen forutsetninger for å drøfte mer inngående.

Det er viktig å få fram at det er offentlige ytringer som rammes. Privat kan man si hva man vil uten at dette rammes av strl § 135a. Her kan det være grunn til å si noe om grensen mellom det offentlige og det private, hvilket noen også gjør. Man må da også få med dette at ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer likesetilles med at det fremsettes offentlig. Det kan ikke minst ha betydning når ytringer fremsettes i mer eller mindre lukkede fora på nettet.

Videre bør man få med at bruk av symboler også regnes som ytring. Endelig at medvrikning også straffes, uten at det er noen grunn til å diskutere medvirkningskravet veldig inngående. Det vil igjen forutsette dypere innsikt i strafferett enn hva man kan vente fra studenter på RINF 1100.

Hva som anses for en hatefull ytring fremgår av bestemmelsens andre ledd:

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

Siden oppgaven bare spør om rasistiske ytringer, tar jeg ikke med resten fra denne delen av bestemmelsen.

Man bør ha med noe om de viktigste dommene på dette området, først og fremst "Hvit valgallianse/Jack Erik Kjuus" og "Boot Boys/Terje Sjølie".

Norge har - først og fremst etter "Boot Boys/Terje Sjølie"-dommen - fått kritikk internasjonalt for å gå for langt i å tillate rasistiske ytringer. Det er et klart pluss om man også har med noe om dette.

Next page: 2008V - Oppgavetekst Next page:

Previous page: Previous page: 2007V - oppgave