For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

4 Kan en lenke være en tilgjengeliggjøring?

Next page:
Previous page: 3 Tilgjengeliggjøring på nett Next page: 5. Implisert lisens

4 Kan en lenke være en tilgjengeliggjøring?

Spørsmålet er om en tekst av den type som gjengis nedenfor kan anses som en tilgjengliggjøring av det dokument hvis adresse gis i teksten:

<a href=?http://www.torvund.net?>www.torvund.net </a>

I forarbeidene til den norske åndsverkloven heter det at tilgjengeliggjøringsbegrepet skal tolkes vidt. Det sies om dette:(35)

?Opphavsmannens enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten omfatter ifølge de delegerte ?en hvilken som helst måte hvormed allmennheten får tilgang til å bli kjent med verket, helt eller delvis, således f.eks. ved utgivelse, offentlig opplesning, fremføring, utstilling, kringkasting, televisjon og videre gjengivelse gjennom høytaler, jfr. Knoph s. 92-93.??

Det må likevel holdes fast ved at det må være noe som gjør at allmennheten ? får tilgang til å bli kjent med verket, helt eller delvis?. Det må være uproblematisk å slå fast at den som har mottatt tekststrekngen <a href=?http://www.nir.nu?>www.nir.nu</a> ikke ved dette har fått tilgang til det man kan finne på NIRs nettsider.

Informasjon om nettadressen er fri. Den er verken hemmelig, opphavsrettebeskyttet eller vernet på annen måte. Hvem som helst kan gjengi nettadressen www.nir.nu og enhver annen nettadresse på lik lnje med andre faktaopplysninger. Informasjonen i en lenke er ikke og kan ikke i seg selv være det verk det refereres til. Det er ingen medierestriksjoner. Opplysningene kan gjengis like fritt på Internett som på trykk. Dette ganske selvfølgelige utgangspunktet ble fastslått i napster.no dommen, Rt 2005 s. 41., hvor det heter i avsnitt 48:

?Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette.?

Det eneste skillet mellom det å gjengi nettadressen og å presentere det som en lenke er at adresseinformasjonen i en lenke er omsluttet av metainformasjonen , samt at det er lagt til en beskrivelse (lenkeetikett) i tillegg til selve nettadressen.

Hvis man vil hevde at en lenke i seg selv er en tilgjengeliggjøring, da må man begrunne hvorfor disse tilleggsdataene får informasjonen til å endre opphavsrettslig status. I Rt 2005 s. 41 napster.no fant Høyesterett at ankende part ikke hadde kunnet gi tilstrekkelige grunner til dette, og skriver i avsnitt 54:

?Når ulovlig tilgjengeliggjøring kan være forbundet både med straff og med erstatningsansvar, bør det kunne gis en noenlunde tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor bruk av den ene metoden rammes, men ikke den andre. De ankende parter har ikke kunnet gi noen tilstrekkelig begrunnelse for dette. Og jeg finner det særdeles vanskelig.?

Mange programmer er laget slik at de gjenkjenner formatet www.subdomene.toppdomene, og legger disse kodene til automatisk. Det gjør det enda vanskeligere å begrunne hvorfor lenker og selve nettadressen skal behandles ulikt. Høyesterett ser også på dette som et forhold som vil gjøre det problematisk å hevde at en lenke er en tilgjengeliggjøring, se Rt. 2005 s. 41 napster.no, avsnitt 55:

?Nærheten mellom direkte lenking til en webside og det å gi opplysning om en websides adresse, illustreres ytterligere gjennom utviklingen av tilgjengelig programvare i forhold til Internett. Både ved e-post og ved tekstbehandling finnes programvare som gjenkjenner en Internett-adresse. Fordi det er så meget enklere å kunne klikke seg videre, vil programmet automatisk gjøre adressen klikkbar, det vil si omskape den til en direktelenke. Det er altså rett og slett slik at henvisninger og fotnoter som angir en nettadresse, av programvaren kan bli omdannet til direktelenker. Det kan skape problemer om en henvisning på dette grunnlag skulle ses som en tilgjengeliggjøring.?

En foreløpig konklusjon må være at teksten i lenken i seg selv ikke kan være en tilgjengeliggjøring av det verk det refereres til.

Hvis den teksten som utgjør en lenke skal kunne anses for en tilgjengeliggjøring av det verk det refereres til, må det begrunnes ut fra hvordan informasjonen i lenken kan brukes og forventes å bli brukt, ikke ut fra informasjonen i seg selv.

Som beskrevet ovenfor i avsnitt 2.2 er det eneste en lenke faktisk bidrar med i tillegg til det man får ved å ha tilgang til selve nettadressen, at man forenkler prosedyren når man skal sende en forespørsel til det nettsted hvor den aktuelle filen befinner seg. Det er vanskelig å se at dette skal kunne begrunne at en ren nettadresse og en nettadresse formatert som en lenke, rettslig skal behandles ulikt.

Det andre elementet, og det som man kanskje lettest lar seg forføre av, er at man vanligvis får svar umiddelbart ved at det dokument man ber om blir overført og åpnet. Det er dette som skaper illusjonen av at man ?flytter seg? til et annet nettsted, ?direkte tilgang?, osv. Men da beskriver man den illusjon som skapes og ikke det som reelt skjer. Et eksempel på dette er Tommy Olsson saken, NJA 2000 s. 292 / NIR 2000 s 487, hvor lenker er beskrevet på følgende måte.(36)

?Det framgår av utredningen att de länkar det är fråga om fungerat på det sättet att en besökare på Tommy O:s hemsida som klickat på en länk omedelbart förflyttats till en musikfil och att filen därmed blivit tillgänglig för överföring till besökarens egen dator.?

Det er ikke lenken som gjør at man får et umiddelbart svar. Dette er noe som ligger i systemet som brukeren gjør bruk av for å sende forespørselen og motta dokumentet, og ikke minst tilgjengeliggjørerens system for å motta og behandle forespørselen og deretter overføre dokumentet. Man får like raskt svar så lenge forespørselen sendes på rett måte, uansett hvorfra man har hentet informasjon om nettadressen. Rognstad skriver at ?linkene innebærer at verket plasseres rett ?foran nesa? på brukerne?.(37) Hvis noen gjør dette må det være de som legger et verk åpent tilgjengelig på nettet slik at hvem som helst, ved hjelp av noen tastetrykk, kan laste ned verket, ikke den som opplyser om hvor verket finnes.

Det er i beste fall vanskelig å begrunne at den som gjør nettadressen tilgjengelig for bruker i et bestemt format med dette skal anses for å gjort det verk som befinner seg på nettadressen tilgjengelig for allmennheten.

Den svenske høyesterettsdommen som er gjengitt i NJA 2000 s. 292 og NIR 2000 s. 487 anføres ofte som støtte for at lenking innebærer en fremførelse av det verk som det lenkes til. I sin kommentar til dommen går Gunnar Karnell særdeles langt i å hevde at dommen er en seier for platebransjen og at den slår fast at lenking er en offentlig tilgjengeliggjøring av et verk.(38) Astri Lund, Erik Wold og Ole Andreas Rognstad hevder tilsvarende.(39) Henrik Udsen og Jens Schovsbo mener derimot, i likhet med Eidsivating lagmannsret, Mads Bryde Andersen og meg, at dommen ikke gir holdepunkter for et slikt syn.(40) Det er flere grunner til at dommen ikke gir dekning for en slik konklusjon og at den ikke bør tillegges stor vekt i denne sammenhengen.

En generell innvending mot dommen, er at den bygger på en mangelfull og til dels feilaktig beskrivelse av hva lenking faktisk innebærer.

Dernest kommer at Högsta domstolen ikke drøfter hva som skal anses for tilgjengeliggjøring eller om lenking kan anses som tilgjengeliggjøring. Högsta domstolen bruker plass på å drøfte visning og spredning av eksemplar, og konkluderer med at lenking verken kan være visning eller spredning. Hvorvidt det kan være en fremføring, drøftes ikke i dommen. I konklusjonen sier de så at den i saken aktuelle tilgjengeliggjøringen må anses som fremføring eller medvirkning til dette, og at en fremføring av lydopptak ikke omfattes av den enerett som tilkommer fonogramprodusenter og utøvende kunstnere. Högsta domstolen sier bare hva lenking ikke er. Hovedinnholdet i dommen er presist beskrevet i Eidsivating lagmannsretts dom i napster.no-saken, LE-2003-482:

?Høgsta domstolen har konkludert med at lenkingen kan rammes i det minste som medvirkning til tilgjengeliggjøring ved fremføring. Retten har imidlertid ikke definert hovedhandlingen og når den må anses avsluttet. Slik saken lå an, var rettens standpunkt heller ikke nødvendig for resultatet.?

Høyesterett tok ikke stilling til dette spørsmålet i sin behandling av ankesaken.

Om man skulle være uenig i at Högsta domstolen ikke tar stilling til spørsmålet om tilgjengeliggjøring og fremføring, så er det likevel helt klart at de ikke tar stilling til om en lenke er en selvstendig fremføring eller en medvirkning til dette. Dette har avgjørende betydning for hva slags rettsregler som kommer til anvendelse. En medvirkning til en tilgjengeliggjøring er i seg selv ikke noe som omfattes av eneretten, se nedenfor i avsnitt 7.

Dommen fra Vestre landret U 2001 s. 1572 konkluderer helt uten noen begrunnelse med at lenking er fremføring. Også denne dommen er presist oppsummert av Eidsivating lagmannsrett i napster.no-saken:

?Heller ikke i denne saken er innholdet i « tilgjengeliggjøring ved fremføring » via datanettverk nærmere beskrevet og avgrenset. En analogisk anvendelse kan dessuten vanskelig aksepteres når tilgjengeliggjøringsbegrepet, slik det er definert i åndsverkloven §2 tredje ledd, inngår i gjerningsbeskrivelsen av en straffebestemmelse som er avgjørende for erstatningsspørsmålet. Dette fremstår som tvilsomt i forhold til legalitetsprinsippet.?

Den tyske Paperboy-dommen er den som etter min mening treffer best. I dommen sies det:(41)

?En rettighetshaver som uten tekniske beskyttelsestiltak legger ut på Internett et verk som er opphavsrettslig beskyttet, er selv den som muliggjør bruken som en som henter verket inn kan foreta. Det er rettighetshaverens avgjørelse om den vil fortsatt holde verket beredt for å hentes inn til tross for at det er mulig at det blir brukt rettsstridig etter at det er hentet inn. Derfor blir det prinsipielt ikke skapt en opphavsrettslig overtredelsesstillstand dersom tilgang til verket gjøres lettere ved hjelp av en hyperkobling (også i form av en dypkobling) (...). Faren for rettsstridig bruk av et verk som rettighetshaver selv har lagt ut på Internett forandres ikke kvalitativt ved hyperkoblinger fra tredjemann, men bare øker på denne måten at et større antall brukere får tilgang til verket.?

I den nederlandske saken om Arnhem Search Engine 136002 / KG ZA 06-25 fra Court of Arnhem 16. mars 2006(42) kommer retten med tilsvarende uttalelser i avsnitt 4.16 og 4.17. Retten viser til den tyske Paperboydommen, og skriver om anvendelsen av denne i avsnitt 4.16:

?Since copyright is primarily the law of treaties and European law and therefore the judgements of, for instance, the German Court are relevant,?

I tillegg vises det i dommen til to andre nederlandske dommer med samme resultat.

Den siste lenke-dommen jeg vil nevne er den australske Universal Music Australia Pty Ltd v Cooper [2005] FCA 972 er langt klarere i sin konklusjon på dette punktet enn de nordiske. I dommens avsnitt 63 heter det:(43)

??I am not satisfied that the Cooper website has "made available" the music sound recordings within the meaning of that expression. It is the remote websites which make available the sound recordings and from which the digital music files are downloaded as a result of a request transmitted to the remote website.?

Den såkalte Smartkortdommen, Rt 1995 s. 35 har gjerne vært trukket inn som en avgresning hvor det stilles opp et vilkår om tilstrekkelig nærhet mellom den aktuelle handlingen og fremføringen for at handlingen i seg selv skulle kunne anses som en tilgjengeliggjøring.(44) I denne dommen konkluderte Høyesterett med at salg av piratdekoderkort ikke hadde tilstrekkelig nærhet til de sendinger som man da kunne få tilgang til. Det er ikke vanskelig å være enig i et slik krav om nærhet mellom handlingene. Men salg av piratdekoderkort vil ha større nærhet til fremføringen enn en lenke på Internett. Dekoderen som påvirkes av dette er plassert i signalstrømmen mellom sender og mottaker, og dekoderkortet er nødvendig for at man skal få tilgang til de kodede TV-signalene. I den grad denne dommen anses relevant for spørsmålet om hvorvidt lenkning er tilgjengeliggjøring vil den tale mot at lenking kan være tilgjengeliggjøring.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 5. Implisert lisens Next page:

Previous page: Previous page: 3 Tilgjengeliggjøring på nett