Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Aktuelt

Vis alle aktualitetssaker

Geocaching i Norge

Cider

Jeg har noen ganger vært innom cider når Tour de France har gått gjennom ciderområder. Dette er basert på dette. Jeg har ingen ambisjoner om å ha noen omfattende omtale av cider.

 Bretagne

Cider er kan­skje den mest typiske bre­tonske drik­ken. Det begyn­ner å bli en del år siden sist jeg var i Bre­tagne. Men spi­ser jeg på bre­tonske res­tau­ran­ter i andre deler av Frank­rike er gjerne cider den drikk som er inklu­dert i stan­dard­me­nyen. Cider ser­ve­res gjerne i kera­mikk­bol­ler som min­ner om tekop­per uten hank.

Cider er gjæ­ret eple­saft. Den lages som søt (Cidre Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cidre Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i områ­det 3–5%.

Min første cider er en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler denne til Kir Bre­tonne.

Min neste cider er en Fer­mier Cidre de Bre­tagne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mier betyr at det er laget på går­den. Dette er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nett­side. Men dette er beskri­vel­sen hos Chemins-de-Bretagne.

Den tredje cider kjøpt inn for denne anled­nin­gen er Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Dette er den mest tra­di­sjo­nelle av de tre, og damen hos Chemins-de-Bretagne advarte om at ikke alle liker den. Der­for måtte jeg selv­føl­ge­lig ha en flaske. Den mest male­riske beskri­vel­sen av denne fant jeg på ratebeer.com:

“Aroma of old 1950’s lino­leum tile, fresh apples, dirty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the table and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Taste is very earthy — fer­men­ted apple, che­ese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to taste. There’s somet­hing new in every sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer dette), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kalle dette « cidre de poires ». De kalle sin drikk ganske enkelt La Poire. Den sies å passe godt i en Kir, og damer skal like denne godt — fort­satt i følge pro­du­sen­ten. Jeg har denne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­gere har smakt av pære­ci­der, eller hva man måtte velge å kalle det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

På bre­tonske res­tau­ran­ter ser­ve­res gjerne cider til galet­tes, som er usuk­rede panne­ka­ker laget av bok­hvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bok­hvete er ikke et korn­slag, men egent­lig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og tren­ger mye vann. Der­for mener folk i Bre­tagne at den pas­ser så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Ber­tagne er det dår­lig jord og regn.

Galette ser­ve­res med skinke, sopp, ost eller noe annet. Der­etter kan man avslutte med en søte panne­kake (crêpe) til dessert.

Jeg har hatt en ny runde med cider som for­be­re­delse til dette blogg­inn­leg­get. Jeg må nok bare inn­rømme at cider fort­satt ikke er min favo­ritt­drikk og jeg kan ikke skryte på meg å være noen stor kjen­ner av cider.

I Bre­tagne har man også sin vari­ant av mjød, som de kal­ler chouchen. Det er hon­ning og vann, som er gjæret.

I Bre­tagne ser­ve­rer man også Kir Bre­ton, som er kir laget med cider i ste­det for hvit­vin, altså Crême de cas­sis og cider.

Der man lager alko­hol­hol­dige drikke destil­le­rer man gjerne også noe av den. Så også i Bre­tagne. Det lages eple­brenne­vin. Men dette er noe vi skal komme til­bake til når syk­lis­tene på 6. etappe syk­ler inn i Nor­man­die og Cal­va­dos.

I Bre­tagne lager de også pære­brenne­vin, og i følge dem selv er deres pære­brenne­vin mer ori­gi­nalt enn Poire Wil­liam, hva nå det måtte bety. Men uan­sett hvem som først begynte å lage pære­brenne­vin, så liker jeg Poire Wil­liam hvor pærene har vokst og mod­net inne i flas­ken. (Det fin­nes vari­an­ter hvor pæren er put­tet inn etterpå, og flaske­bun­nen er limt etterpå. Men det er juks.)

Det er en stund siden sist jeg var i Bre­tagne. Men jeg har fun­net en butikk i Paris som sel­ger bre­tonske varer, og det er et godt utvalg av blant annet tra­di­sjo­nelt bre­tonsk drikke. Alle mine smaks­prø­ver til denne og neste etappe er kjøpt i den butik­ken. Jeg måtte mob­li­sere en del vilje­styrke for ikke å kjøpe mye mer da jeg besøkte butik­ken. Det er:

Che­mins de Bre­tagne
épice­rie bre­tonne
15 Rue de Pra­gue
75012 Paris
www.chemins-de-bretagne.com

Du kan også finne en del infor­ma­sjon på www.cidref.fr.

Blogger om vin langs sykkelrittene

Les vins du Tour de France 2012
Les vins du Tour de France 2011
Les vins du Tour de France 2010

l vini del Giro d'Italia 2012
l vini del Giro d'Italia 2011

Neste side: Brennevin Neste side:

Forrige side: Forrige side: Bretagne