Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Aktuelt

En 1893, l’été fut meurtrier à Aigues-Mortes
www.midilibre.com

Geocaching i Norge
Google

 Follow olavtorvund on Twitter

Nyttige nettadresser

Været i Aigues Mortes
www.yr.no

Turistkontoret
www.ot-aiguesmortes.fr

Byens offisielle nettsted
www.ville-aigues-mortes.fr

Centre des Monuments Nationaux
aigues-mortes.monuments-nationaux.fr

Provence Beyond
www.beyond.fr

Aigues Mortes
www.aigues-mortes.com

Aigues Mortes
aiguesmortes. free.fr

Languedoc France
www.languedoc-france.info

Nye/oppdaterte sider

Aigues Mortes

Aigues Mortes – som betyr dødt vann – er en fascinerende borgby med hele bymuren intakt. Som turistmål kan den ikke helt måle seg med Carcassonne lenger vest. Men den er vel verdt et besøk.

Aigues Mortes i sin nåværende form ble anlagt av kong Louis IX (Saint Louis) i det 13. århundre. Den gang var det Frankrikes eneste middelhavshavn og var en del av forsvarsverket mot havet. Byen var også utgangspunktet for et par korstog. Men den gang var ikke trusselen at havet skulle stige. Det var landet som steg og havet som trakk seg unna. Allerede etter 100 år lå byen ganske langt inne i landet og var ganske ubrukelig til sitt opprinnelige formål. Selv om byen på bildet over er omgitt av vann, så er det så grunt at ikke noe havgående fartøy kan seile der.

Det ble laget en kanal til havet – en kanal som gjerne kalles grau lokalt. Jeg antar at dette er et ord som er belsktet med våre ord grøft og grav, men må tilstå at jeg aldri har undersøkt den saken. Der denne kanalen møtte havet ble byen Grau de Roi – som må bety noe slikt som Kongens grøft – bygget.

Når en by mister sin betydning stopper også utviklingen. Det skal vi være glade for i dag. Ingen satser på en by som i bokstavelig forstand har havnet i bakevja. Byen ble overlatt til seg selv og folk dro andre steder. En by som ingen er interessert i å utvikle vil være godt bevart for ettertiden.

I en by som Aigues Mortes er det viktigste at man tar seg tid til å gå rundt i byen. Den er ikke så stor, så du trenger ikke lang tid på å få oversikt.

Om du kommer inn hovedporten kommer du rett inn i hovedgaten som går ned til xxx. På venstre side er det en utmerket chacuterie eller delikatessebutikk. Det er en underlig liten mann som driver butikken. Han snakker som en foss, gjerne om været. Her finner du mange lokale sepsialiteter.

Noen få meter lenger nede i gaten ser du en fantastisk godtebutikk på høyre side. Ingen slikkmunn kan gå forbi denne. Og selv en som ikke er spesielt glad i søtt fristes til å gå inn fordi hele innredningen er så utrolig lekker.

Fortsett litt til, og du har en utmerket frukt- og grønsakshandler på høyre side. Hvis jeg er i Aigues Mortes handler jeg alltid her. Varene er alltid bedre enn dem du finner i supermarkedene.

Like før du kommer kirken og torget er det en liten Santon-butikk på venstre side. Santoner, som betyr små helgner på provencal, er en provencalsk juletradisjon. Marsielle er den store santon-hovedstaden. Skikken skal visstnok skrive seg fra tiden etter den franske revolusjonen, hvor man ikke lenger fikk lov til å ha de tradisjonelle julekrybbene i kirkene. Da laget folk sine egne. Santoner er håndlaget i keramikk og malt. Yrket som santonmaker går gjerne i arv i familien. To store er Escoffier og Carbonel. Man har en julekrybbe i familien som sakte, men sikkert befolkes fram mot jul. Den hellige familie står selvsagt i sentrum. Jesusbarnet kommer selvfølgelig natt til første juledag. De hellige tre konger dukker gjerne opp et stykke borte, og de kommer nærmere og nærmere for hver dag inntil Hellige tre kongers dag (6. januar). Men man nøyer seg ikke bare med de bibelske figurene. Man har alle slags karakterer som man kunne vente å finne i en provencalsk landsby på 1800-tallet.

En julekrybbe og noen santoner er en fin souvenir (som fransk og betyr "til å huske") som representerer en lokal tradisjon. Er man jevnlig i området kan man supplere med noen nye santoner ved hvert besøk.

Ved torget er det en rekke restauranter med uteservering på torget. De er helt greie turistfeller. Det er hyggelig å sitte der, men det er nok ikke dit man går for den helt store gastronomiske opplevelsen.

Aigues Mortes' hovedprodukt er havsalt. Jeg anbefaler en guidet tur i Salin xxx for å se hvordan dette saltet utvinnes. (Produksjonen er fra mars/april til xxx). Billetter kjøpes i billettkontoret i bymuren, rett innenfor hovedporten. Lokalt salt er en annen souvenir jeg anbefaler folk å kjøpe. Kjøp den gjerne i den spesielle lokale embalasjen, og ikke den som du finner bl.a. i velassorterte matbutikker i Norge.

Neste side: Nimes Neste side:

Forrige side: Forrige side: Pont du Gard