Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Borgerenes sivilie rettigheter er truet. Det amerikanske dobbeltmoralkiet har latt målet hellige middelet i sin såkalte krig mot terror, og har satt i gang (eller snarere intensivert) overvåkning, torturererer fanger, manipulerer nyheter, osv. Intet land som har en konsentrasjonsleir som Guantanamo og hemmelige leire hvor fanger kan torutreres uten plagsomt innsyn og uten innblanding fra brysomme advokater kan kalle seg forsvarer av menneskerettigheter. Nå trues ytringsfriheten av muslimske fundamentalister som vil stoppe ytringer de mener krenker deres religion.

Vi må nå rette ryggen og forsvare vår ytringsfrihet. Ytringsfrihet er ikke absolutt og den er ikke en frihet fra ansvar. Man har ingen plikt til å ytre seg. Noen ganger gjør man klokt i å tie. Alminnelig folkeskikk tilsier at man viser tilbørlig hensyn til andre mennesker, herunder tar hensyn til deres religion. Men man skal også ha rett til å kalle en spade for en spade og si hva man egentlig mener dersom man finner at dette er riktig. Når det så ofte blir klokt å tie at man i praksis har innført en kraftig selvsensur, da har vi et alvorlig problem. Vi kan mene at det var dumt av Jyllands-Posten å trykke tegningene, men ytringsfriheten er en rett til å ytre seg på måter som jeg og andre måtte mene er ukloke og uheldige. Uffe Ellemann Jensen har en selvsagt rett til å mene at redaktøren i Jyllands-Posten bør gå av, og jeg har en like selvfølgelig rett til å mene at redaktøren bør bli sittende for å vise at vi ikke vil gi etter for angrepene på ytringsfriheten.

Den som ytrer seg må regne med svar på tiltale. Ytringer er ikke bare mer eller mindre velformulerte verbale ytringer. Demonstrasjoner er ytringer. Det er en ytring å brenne et lands flagg. Det er en ytring når man boikotter varer fra et land eller fra et selskap. Jeg har større respekt for de som boikotter danske og norske varer på grunn av angivelige krenkelser av Muhammed enn jeg har for firmaer som distanserer seg fra Norge og Danmark i frykt for å tape penger. Men det viser vel bare at muslimske aksjonister har krenket noe av det som vi i vesten anser for hellig: Våre penger. Vi kan mislike og undres over at muslimer reagerer sterkt på tegninger av Muhammed, men vi kan ikke kritisere at de ytrer seg. Likevel går det en grense. ?deleggelse av ambassader, drap, drapstrusler og angrep på folk er langt utenfor det som kan aksepteres. Noen krenkende tegninger er bagateller i forhold til dette.

Vi skal ha med oss at det er de muslimske ekstremister som kommer til orde gjennom sine aksjoner og mediene elsker å fremstille det spektakulære. Brennende ambassader gir godt TV. ? tro at ekstremistene er representative for muslimer er vel omtrent som å tro at Ian Paisley, Ludvig Nessa og Vebjørn Selbekk er representative for de kristne. Moderate muslimer -- og jeg velger å tro flertallet -- tar avstand fra det som nå skjer. Dessverre er det slik at ekstremister på begge sider bygger opp under hverandre. Opptreden fra muslimske ekstremister nører opp under den økende muslimhets som man finner bl.a. i Norge, en muslimhets som jeg mener Magazinets gjengivelse av de omstridte tegningene er en del av. Det er trist at folk i Norge reagerer like primitivt ved å begå hærverk på moskeer. Men å gi Islam og muslimene ansvar for noen gruppers aksjoner er akkuart like usaklig som å gi Danmark og danskene ansvar for tegninger som har stått på trykk i Jyllands-Posten.

Ytringsfriheten har sine grenser. Diskriminerende ytringer er straffbare etter strl § 135a. Vi har også et forbud mot blasfemiske ytringer i strl § 142. Videre har vi forbud mot ærekrenkende ytringer, mot å røpe statshemmeligheter, vi har taushetsplikt, og andre grenser. Alt dette aksepteres innenfor menneskerettighetene, men det skal mye til før ytringsfriheten må vike for andre hensyn. Vi kan selvsagt diskutere hvor ytringsfrihetens grenser bør gå, og mene at vi bør innskjerpe blasfemibestemmelsen. Men vi skal ikke la fundamentalister sette grensene for vår ytringsfrihet. Man må tåle ubehagelige ytringer og ytringer som noen vil finne krenkende.

Et religiøst forbud mot bestemte ytringsformer -- som det islamsk billedforbudet er -- kan vi ikke godta. At det er forbudt for muslimer å avbilde Muhammed er greit nok, men vi må avvise at dette også skal gjelde for alle andre. De som ikke liker det de ser får snu seg vekk, og ikke videreformidle det for å hisse opp folk slik danske imamer har gjort. Dersom de tegningene som nå har utsløst uroen er ondsinnede og krenkende i sin form, så kunne man kanskje sagt at det var blasfemisk. Her er det et problem at ingen såkalt toneangivende norske medier har trykket de omstridte tegningene. Jeg, og sikkert mange med meg, har ikke sett tegningene. Avisene har her sviktet sin informasjonsoppgave og varsellampene bør blinke i mange redaksjoner. Dette er en sterk og meget betenkelig selvsensur. Det er vanskelig å tenke seg noen annen situasjon hvor noen omstridte tegninger ikke hadde vært gjengitt i alle aviser og TV-kanaler med en gang bråket for alvor startet. Men jeg innser at det vil være å hele bensin på bålet om man trykker tegningene nå.

(Det har vært anført at tegnerne ikke har gitt sitt samtykke til gjengivelse i andre medier enn Jyllands-Posten. Men her står vi overfor et tilfelle hvor tegningene antageligvis kan gjengis uten samtykke i medhold av åvl § 23b. Jeg legger inn forbeholdet antageligvis fordi verkene her er laget med henblikk på gjengivelse i aviser. Men denne modifikasjonen bør ikke omfatte de tilfeller hvor det nettopp er disse tegningene som er kjernen i "dagshendingen".)

For fundamentalister er enhver kritikk mot religionen blasfemi. Tilfeldighetene vil at Den norske opera har satt opp Beethovens Fidelio mens danske og norske ambassader brenner. Man har -- i samarbeid med Amnesty -- gjort oppsetningen til en påminnelse om samvittighetsfanger. En av dem som det settes søkelys på er Mitwalli Saleh. Dette er en egypter som sitter fengslet i Egypt fordi han i en upubliserte akademisk artikkel utfordrer noen hovedretninger i islamsk lære. Han er dømt for "forakt for islam", som er kriminelt i Egypt. Han forsøker i artiklene å motbevise oppfatningen blant de fleste muslimske lærde om at det er en religiøs plikt å drepe de som frasier seg sin islamske tro, og at en muslimsk kvinne ikke kan gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Det var vel den første av disse "læresetningene" som var begrunnelsen for drapstrulene mot Salman Rushdie og som nesten kostet William Nygaard livet. Det er ikke oppfatningen til de som holder Mitwalli Saleh fengslet som skal få sette grensen for vår ytringsfrihet, uansett hvor mange flagg og ambassader de måtte brenne. Vi skal ikke la barbarer med tankegods fra middelalderens som under dekke av religikon vil henrette tegnerne sette grensen for vår ytringsfrihet. Det er langt større grunn til å reagere mot de som oppfordrer til drap i religionens navn enn mot de som krenker noens religiøse følelser.

Religionskritikk er og skal være tillatt. Enhver religion skal kunne kritiseres, selv om noen vil oppleve det som en krenkelse at deres religion kritiseres. Religionskritikk er særlig viktig når religion og politikk blandes sammen slik at religion blir bestemmende for politikken. Da blir kritikk mot religion en kritikk mot makten. Derfor er det i dag særlig viktig å kunne kritisere Islam og Jødedommen.

Det må være tillatt å bruke sterke virkemidler selv om noen opplever det som krenkende. At noen som har flyttet hit ikke er vant til våre ytringsformer er deres problem. Alminnelig folkeskikk tilsier som tidligere nevnt at man tar hensyn, men slike hensyn bør ikke snevre inn grensene for hva som er lovlige ytringer. Om jeg skulle reise til Pakistan eller et annet muslimsk land så må jeg forholde meg til paktistansk lov og innordne meg dette landets kultur, selv om det kan være mye som jeg vil mene krenker mine humanistiske verdier. Kommer folk fra Pakistan eller andre muslimske land til Norge får de godta vår kultur, herunder vår ytringsfrihet -- også om religion. Kristne har måttet lære seg å leve med det, og det må muslimer også gjøre. Det er ingen grunn til at vi skal gi et særlig vern for grupper som ikke er vant til å tåle ytringsfrihet. Jeg har generelt sett ikke noe i mot at folk fra andre kulturer kommer til Norge. Men de som kommer må akseptere at de normer og verdier som gjelder for oss setter grensene for hva som er akseptabelt og lovlig.

Nå trenger vi ikke å gå utenfor Vest-Europa for å finne eksempler på at folk forfølges for sine ytringer. Den østerikske tegneren Gerhard Haderer risikerer fengsel i Hellas for noen Jesus-tegninger. Den engelske "historikeren" David Irving ble arrestert i ?sterrike fordi han hevder at Holocaust ikke fant sted, noe det er forbudt å hevde i ?sterrike. Det er ikke lett å se noen prinsipiell forskjell mellom forbud mot å benekte jødeutryddelser og et forbud mot å avbilde en profet. Går vi over Atlanterhavet er det heller ikke lenge siden vestens sjefshykler, president George W. Bush, underskrev en lov som forbyr plagsomme innlegg på Internett.

Jeg skal ikke utgi med for å være noen ekspert på Islam eller andre religioner. Det er likevel grunn til å spørre hvem som egentlig krenker religionen i denne saken. De omstridte tegningene sto på trykk i Jyllands-Posten 30. september 2005, så det er ikke noen ny sak. Riktignok var det sterke reaksjoner i Danmanrk da tegningene ble trykket. Men det var først da imamer bosatt i Danmark tok med seg tegninger til islamske land for å mobilisere mot Danmark at det for alvor ble bråk.

Vi får tro at de 12 tegnerne forbrøt seg mot Islam da de laget sine tegninger. Siden Jyllands-Posten ga tegnere oppdraget, så har kanskje de også forbrudt seg. Men hvis de avisene som siden har trykket tegningene for å vise hva det hele handler om har forbrudt seg, da må de danske imamene som sprer tegningene i muslimske land også ha forbrudt seg. Jeg vil tro at det må være langt mer alvorlig når en muslim og særlig en imam forbryter seg mot Islam enn når en sekulær dansk avis gjør det.

Det er dessuten ikke bare de 12 tegningene fra Jyllands-Posten som har vært spredt i muslimske land. Man har også tatt med tre andre tegninger som aldri har stått på trykk i Jyllands-Posten. En av dem fremstiller visstnok Muhammed som en gris. Jyllands-Posten har sagt at de ikke ville ha trykket en slik tegning, fordi den er så åpenbart krenkende. Men for imamene er det tydeligvis viktigere å mobilisere til hat mot Danmark enn å holde seg til Koranens billedforbud, enn si til sannheten. For noen må ha laget de tegningene som imamene sprer og som ikke er tatt fra Jyllands-Posten. Man har en politisk agenda som synes å være overordnet her. Det er åpenbart helt greit for opprørte imamer å fore arabiske medier med løgn i deres kampanje mot Danmark. Danske imamer påstår riktignok at disse tegningene -- som de angivelig skal ha mottatt fra anonyme kilder i Danmark -- ikke har blitt satt i forbindelse med Jyllands-Posten. Men da er det vanskelig å forstå hvorfor iamamen har medbragt og vist tegningene, og jeg har ingen tro på at de har vært så nyanserte og klare i sin gjengivelse at det har kommet fram at dette er tegninger som aldri har vært offentliggjort i Danmark. Jeg tror ikke på imamene i denne saken -- og min ytringsfrihet gir meg rett til å si det.

Det kan legges til at det visstnok skal være svært utbredt i muslimske land å karikere jøder og kristne på en langt mer ondsinnet måte enn det man kunne se i Jyllands-Posten, og da bør man ikke snakke alt for høyt om respekt for det de selv anser som hellig. Når en iransk avis utlyser konkurranse om Holocaust-karrikaturer er det et tilsvar på russeavisnivå.

Men den siste tids opprør handler ikke om noen tegninger i en dansk avis og et ubetydelig kristenfundamentalistisk blad på ytterste høyreside i Norge. ? påstå at Jyllands-Postens tegninger er årsaken til de reaksjoner vi nå ser er som å påstå at skuddene i Sarajevo var årsaken til første verdenskrig. Det er heller ikke spørsmål om religion. ? hevde at det er en religionskonflikt er som å si at konflikten i Nord-Irland dreier seg om teologisk uenighet. Men religion er velegnet når man skal mobilisere misnøyde og frustrerte mennesker og kanalisere denne misnøyen. En ytre fiende som misnøyen kan rettes mot har alltid vært et virkningsfullt knep for demagoger, og det kan bidra til å flytte oppmerksomhet bort fra hjemlige problemer. Tegningene i Jyllands-Posten var kanskje den lille ginsten som fikk det hele til å eksplodere. Men det var ikke Jyllands-Posten som hadde fylt opp kruttønnen som eksploderte.

Man kan ikke lukke øynene for den politiske situasjonen. Israel er en verkbyll i midtøsten. Vesten og Europa har sendt regningen for sin dårlige samvittighet etter flere hundre år med jødeforfølgelse som endte med Holocaust til palestinerne. Vesten, nå med USA i førersetet og Europa som et litt motvillig haleheng, har gitt muslimer mange grunner til å hate oss. Det er dette vi nå får litt av regningen for.

USA holder sin beskyttende hånd over Israels okkupasjon og ulovlige anektering av palestinsk land. Israel har vist en suveren forakt for FN-resolusjoner uten at dette har fått noen konsekvenser. USA krever at palestinerne skal legge ned våpnene, mens de forsyner Israel med de våpen som brukes til å undertrykke palestinere. Man aksepterer Israels statsterrorisme med likvideringer, rene henvaksjoner mot sivile, raseing av hus, osv. Men når USA legger fram falske "beviser" på at Irak ikke rettet seg etter en FN-resolusjon ble de invadert og regimet styrtet. Vesten legger et sterkt press på Iran i konflikten om atomteknologi mens man ikke reagerer på at Israel, som det eneste land i midtøsten, har skaffet seg atomvåpen. Det er en hylende dobbeltmoral når verdens største atommakt og det eneste landet som har brukt atomvåpen insisterer på at andre ikke kan skaffe seg slike våpen. Og når Palestina gjennom et demokratisk valg velger et styre som USA & Co ikke liker, så vil man ikke akseptere det regimet som er demokratisk valgt. Muslimer har med god grunn følt seg tråkket på og nedverdiget av vesten gjennom lang tid.

Norge og andre må bidra til å løse den underliggende konflikt som gjør at situasjonen nå har eksplodert. Det betyr at vi ikke bare kan fortsette å jatte med USA og unlate å kritisere Israel av frykt for å "miste den rolle vi ikke har i en fredsprosess som ikke eksisterer" for å sitere Hilde Henriksen Waage (tror jeg) litt fritt etter hukommelsen. Men vår ytringsfrihet må ikke bli et offer i en slik prosess.

Next page: Ekstraskatt på kunnskap Next page:

Previous page: Previous page: Jus og musikk