Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

4.4 Tilgjengeliggjøring for allmennheten

Next page:
Previous page: 4.3 Eksemplarfremstilling Next page: 4.5 Opprinnelig eller endret skikkelse ...

4.4 Tilgjengeliggjøring for allmennheten

4.4.1 Innledning

Den kanskje viktigste beføyelsen som opphavsmannen har er å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Det er opphavsmannen som bestemmer om et verk skal gjøres tilgjengelig. Hvis opphavsmannen skulle mene at et manuskript ikke er godt nok eller av andre grunner ikke ønsker å gjøre verket tilgjengelig, da kan ikke andre publisere dette mot opphavsmannens vilje. Videre bestemmer opphavsmannen på hvilken måte det skal gjøres tilgjengelig, om det skal gjøres tilgjengelig mot vederlag, osv.

Jeg drøfter spørsmålet i forhold til lenker i Enerett til lenking - en keiser uten klær? avnitt 4.

4.4.2 Spredning av eksemplar

En form for tilgjengeliggjøring er at eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten. Det er slik man sprer bøker, CD-plater, osv. Det er nok at ett eksemplar frembys, f.eks. et originalmaleri, frembys.

4.4.3 Visning

Eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler. Man viser et eksemplar, f.eks. et bilde. Terminologien her og for fremføring kan forvirre, for den kolliderer til dels med vanlig språkbruk. Det understrekes i åvl § 2 tredje, ledd, bokstav b at det vises uten bruk av tekniske hjelpemidler. Man viser f.eks. ikke en film, men mindre man viser fram selve filmrullen eller DVD-platen. Når et bilde eller en tekst presenteres på en skjerm, da er det en fremføring.

Visningen må skje offentlig.

4.4.4 Fremføring

Fremføring omfatter åpenbart konserter, teaterfremføringer, osv. Men det omfatter også enhver form for presentasjon ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Videokunst fremføres, med mindre man mener det er opphengningen av skjermene og ikke det som presenteres på skjermene som utgjør verket. Film, innspilt musikk, powerpointpresentasjoner m.m. er alt sammen fremføring.

Språkbruken her er ganske teknisk og harmonerer ikke med dagligtale. Til daglig vil vi si at noen viser en film, og jeg må selv skjerpe meg hver gang jeg snakker om opphavsrett for å bruke de korrekte opphavsrettslige termene. Men det er altså slik at så lenge det er selve eksemplaret som vises fram, da er det en visning. Er det et innhold som presenteres ved hjelp av tekniske hjelpemidler er det fremføring.

4.4.5 Offentlighet og allmennhet

Tilgjengeliggjøring innebærer at eksemplar tilbys allmennheten, eller det vises eller fremføres offentlig. En visning eller fremføring innenfor det private området omfattes ikke av opphavsmannens enerett. Vi kan synge sanger på fest, spille musikk, se video osv privat, uten at opphavsmenn kan kreve vederlag eller på andre måter gripe inn.

Grensen mellom det private og det offentlige er ikke enkel å trekke, og dagens kommunikasjonsteknologi har ikke gjort det enklere. Så lenge man er i en krets av familie og venner er det privat. Hvis allmennheten har adgang er det offentlig, selv om de må betale, være medlem eller oppfylle andre kriterier. Også det som skjer i foreninger med strenge opptakskrav og mye hemmelighetskremmeri rundt sine aktiviteter vil i denne sammenheng anses for å skje offentlig.

Undervisning organisert av en undervisningsinstitusjon er i denne sammenheng i hovedsak offentlig, også om det er lukket undervising. Studiesirkler og egenorganiserte kollokviegrupper må derimot regnes for privat. Se mer om dette i avsnitt 9.5.2.

Hvorvidt fremføring på en arbeidsplass er offentlig eller privat kommer an på situasjonen. Om man ser på Internett på sitt kontor eller hører radio i bilen, da vil det være privat. Men når noe fremføres for en større gruppe på en arbeidsplass, gjerne i arbeidsgivers regi, da er det ikke lenger privat. Hvor grensen går er det ikke lett å avgjøre.

Jeg mener at noen rettighetshaverorganisasjoner, først og fremst TONO, har gått for langt i sin iver etter å kreve inn vederlag for musikk på stadig nye områder. Jeg har kommentert dette i TONO på ville veier.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Previous page: Previous page: 4.3 Eksemplarfremstilling