Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

14.2 Databaser

Next page:
Previous page: 14.1 Utøvende kunstnere Next page: 14.3 Fotografisk bilde

14.2 Databaser

En database kan være opphavsrettslig vernet som samleverk, se avsnitt 2.3. Men i de fleste tilfeller vil en database ikke være resultat av en skapende innstas. Det kan kreves en stor innsats og betydelige investeringer for å bygge opp og vedlikeholde en database. Det kan også kreve betydelige kunnskaper hos de som utvikler basen. Men mange baser bygges opp slik at de skal inneholde alt som tilfredsstiller visse ganske enkle kriterier. For brukerne vil basen ofte ha liten verdi dersom databasetilbyder er for kreativ i sitt utvalg. Da vil man ikke kunne være sikker på at det man leter etter faktisk er inkludert, i den grad det finnes. Hvis det er utelukket fordi databasetilbyder fant det lite interessant, mente at de hadde liten betydning, eller av andre grunner, da vil basen ha liten verdi for den som vurderer dette på en annen måte.

Av disse grunner er databaser gitt et særskilt vern i åvl § 43 (som bygger på EFs databasedirektiv). Dette er et vern for resultatet av investeringer og arbeidsinnsats, ikke et vern for resultat av skapende innsats. For at en database skal være vernet etter denne bestemmelsen må den sammenstille et større antall opplysninger eller være resultat av en vesentlig investering.

Det er samlingen som sådan, ikke enkeltopplysningene som er vernet. Fakta er fri, uansett hvor man har dem fra. Eneretten omfatter derfor å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Mindre deler kan fritt utnyttes, dog ikke slik at man systematisk kan tilegne seg hele basen bit for bit for så å gjøre den tilgjengelig.

Den som selv er kilden for de opplysninger som presenteres kan ikke påberope seg databaseregelen for å etablere et vern for faktiske opplysninger. Børsen kan for eksempel ikke motsette seg at andre gjengir samtlige børskurser ved å hevde at disse utgjør en database.

En database er vernet i 15år fra utløpet av det år hvor den ble fremstilt. Dersom basen offentliggjøres innen utløpet av denne fristen er den vernet i 15 år fra utløpet av det år hvor arbeidet første gang ble offentliggjort. Så lenge en database vedlikeholdes og oppdateres vil det kontinuerlig skapes en ny base som er vernet. Oppdaterte baser vil derfor være vernet uansett når man begynte å gjøre basen tilgjengelig. Man kan nok sette et spørsmålstegn ved hvor omfattende en oppdatering må være for at det skal anses for være en ny base i forhold til denne regelen. Men de fleste baser vil å blitt så mye endret i løpet av 15 år at det neppe vil bli et praktisk spørsmål om basen ikke lenger er vernet. Men 15 år etter at man sluttet å oppdatere, da vil basen være fri.

Får man tilgang til en eldre versjon av basen, vil denne versjonen kunne være fri. At det finnes nyere versjoner endrer ikke på dette. Lovdata begynte å gi ut sin database på CD-ROM i 1990. Pr i dag, 2010, vil slike versjoner som er gitt ut i 1994 eller tidligere være fri. Så om noen skulle ønske å lage en konkurrent til Lovdata vil man i forhold til åvl § 43 kunne ta utgangspunkt i CD-ROM versjonen fra 1993 og så selv legge inn oppdateringer for de siste 15 årene.

I forhold til databaser kan det være grunn til å understreke at ingen har krav på tilgang til en database, selv om denne er eldre enn 15 år. Om noen sitter på et datasett i form av en database som er eldre enn 15 år, så betyr det ikke at andre kan kreve å få tilgang til dataene under henvisning til at de ikke lenger er vernet. Hvis man har den faktiske rådigheten over basen kan man nekte andre tilgang, selv om den rettslig sett ikke lenger er vernet. Forskningsetiske regler kan tilsi at slike data skal gjøres tilgjengelig for andre, men det går vi ikke inn på i denne sammenhengen.

Hvis databasen inneholder personopplysninger vil tilgang kunne være begrenset av reglene i personopplysningsloven selv om basen ikke lenger er vernet etter åvl § 43. Men heller ikke dette behandles nærmere her.

For nærmere drøftelse av databasevernet, se Ot.prp. 85 (1997-98).


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 14.3 Fotografisk bilde Next page:

Previous page: Previous page: 14.1 Utøvende kunstnere