Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.
Nye bøker
 Mer >> |
Flere nye bøker
GÃ¥ til "bokhandelen"
|
|
 |
 |
 |
 |
Podcast om opphavsrett
Kommentarer
Previous page:  |
17 Sanksjoner ved opphavsrettskrenkelse |
Next page:  |
| Previous page: 16.2 Digital rettighetsinformasjon | Next page: 17.2 Erstatning og oppreisning |
17 Sanksjoner ved opphavsrettskrenkelser
17.1 Straff
Krenkelse av opphavsrett og nærstående rettigheter er straffbart etter åvl § 54. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Ved særdeles skjerpende omstendigheter er strafferammen bøter eller fengsel i inntil tre år.
Skyldkravet er forsett og uaktsomhet, dog slik at det for enkelte overtredelser kreves forsett. Medvirkning straffes på samme måte som selve krenkelsen.
Straffebestemmelsen i § 54 er viktig fordi den også i praksis angir noen av grensene for hva som er tillatt, og dermed for eneretten. Det som er gjort straffbart må anses som en krenkelse, selv om ikke andre bestemmelser i loven sier at dette omfattes av eneretten.
Første ledd, bokstavene a og b er uproblematisk. Den sier i hovedsak at krenkelser av de rettigheter som loven gir er straffbart.
I bokstavene c og d finner vi noe som blir et selvstendig forbud, og altså ikke bare en sanksjonering av brudd på rettigheter angitt andre steder. Det kan tenkes at man i andre land har noe avvikende opphavsrettsregulering eller praktiserer den på en annen måte enn vi gjør i Norge, slik at det kan være lovlig å fremstille eksemplarer i at annet land som ikke lovlig kunne ha vært fremstilt i Norge.
Jeg bruker gjerne barnestolen Tripp Trapp som eksempel. Design er opphavsrettslig sett en vanskelig kategori. Ideer er som kjent ikke vernet, så ideen om å lage en stol som Tripp Trapp er ikke vernet. Konstruksjonen har vært patentbeskyttet. Men patenter kan ikke forlenges ut over 20 år, så patentene har utløpt. Dermed blir det et spørsmål om selve formgivningen kan anses for å ha opphavsrettslig vern. Dette har vært prøvd for domstolene i flere land. I følge produsenten har de til nå fått medhold i alle land hvor det har vært ført sak. Men det er et grensetilfelle. Det kan ikke utelukkes at domstolene i et land skulle komme til at denne stolen ikke er et opphavsrettslig vernet verk. Det vil da bety at stolen lovlig vil kunne produseres i det landet. Men man kan ikke omgå norske regler (eller tilsvarende regler i andre land). Så selv om det måtte være lovlig å produsere stolen i det land hvor den produseres, vil man ikke kunne importere den til Norge når den ikke kan produseres uten samtykke her i landet.
Første ledd, bokstav e er en bestemmelse som forbyr parallellimport av film- og lydopptak som er i handelen i Norge. Dette er en særnorsk bestemmelse og den er etter min mening komplett idiotisk. Heldigvis vil en slik bestemmelse stride mot det grunnleggende prinsippet om fri flyt av varer innenfor EU/E�?S-området, slik at den bare gjelder det som er produsert utenfor EU/E�?S. Men det er ille nok likevel. Jeg har forsøkt å få Kulturdepartementet til å luke den ut i forbindelse med tidligere revisjoner av åndsverksloven, men så langt uten hell. Jeg diskuterer denne bestemmelsen nærmere i artikkelen �?ndsverkloven § 54 første ledd, bokstav e: Et monument over en dyktig lobbyist og en naiv politiker. Tittelen sier vel det meste om hva jeg mener om denne bestemmelsen.
Medvirkning straffes på sammen måte, se tredje ledd. Medvirkning har her stor praktisk betydning. Mange tjenester på internett, med Pirate Bay som den mest kjente, gjør ikke selv verk tilgjengelig på internett. Men de tilbyr en tjeneste som andre gjør bruk av for å gjøre verk ulovlig tilgjengelig. I praksis er det vanskelig å finne fram til og få tak i de som gjør bruk av disse tjenestene til ulovlig tilgjengeliggjøring. Rettighetshavere forsøker derfor å stanse slike tjenester som de ulovlige tilgjengeliggjørerne er avhengig av. Grunnlaget må i så fall være at disse tjenesteyterne medvirker til den ulovlige tilgjengeliggjøringen som andre foretar ved hjelp av deres tjenester.
Her må vi gå litt inn i den generelle strafferetten for å forstå problemet. Hvis man skal medvirke må det være en handling å medvirke til. �? tilby en tjeneste som muliggjør ulovlige handlinger kan ikke være medvirkning før noen eventuelt har gjort bruk av tjenesten, så lenge det ikke er noe straffebud som rammer handlingen direkte. Det er krevende å føre bevis for at ulovligheter faktisk har funnet sted. Det er ikke nok å kunne sannsynliggjøre dette, man må kunne bevise konkrete hendelser.
Man kan ikke medvirke til en handling som er avsluttet. Den som omsetter tyvegods medvirker ikke til tyveriet. Rettslig sett er ikke dette noe problem, for heleri er i seg selv straffbart. Men når det å tilby tjenesten i seg selv ikke er straffbart og man er avhengig av å ramme det indirekte som medvirkning, da kommer spørsmålet på spissen: Er den ulovlige tilgjengeliggjøring avsluttet når verket er lastet opp på en server, eller er tilgjengeliggjøringen en vedvarende handling som pågår til verket eventuelt ikke lenger er tilgjengelig? I napster.no-saken, Rt 2005 s. 41, konkluderte Høyesterett med at dette er en vedvarende straffbar handling slik at det å lenke til det som er gjort ulovlig tilgjengelig kan anses som en medvirkning.
For at handlingen skal være straffbar må man også ha utvist subjektiv skyld. I åvl § 54 er kravet forsett eller uaktsomhet. At man rent faktisk lenker til vernet materiale som er gjort ulovlig tilgjengelig er ikke tilstrekkelig. Man må enten ha gjort dette med vilje (forsett), altså at man vet at det er gjort tilgjengelig uten samtykke, eller man må ha opptrådt tilstrekkelig uforsiktig til at det anses for uaktsomt.
Det er dette som skiller f.eks. Pirate Bay og Google. Stockholm tingsrett kom til at de som sto bak Pirate Bay hadde etablert tjenesten for å legge til rette for en tilgjengeliggjøring som de visste var ulovlig, de visste at tjenesten var meget velegnet for ulovlig tilgjengeliggjøring, de visste at det skjedde ulovlig tilgjengeliggjøring i stort omfang og de gjorde ikke noe for å hindre dette. Man kan finne mye som er gjort ulovlig tilgjengelig også via Google og andre søketjenester, men der er det en uunngåelig sideeffekt som man forsøker å begrense. Det tilsvarer brukthandlere som nok ikke kan unngå at  tjuvegods finner veien inn i deres butikker. De vil ikke kunne straffes for heleri så lenge de har tilstrekkelige rutiner for å forhindre at de selger tjuvegods �?? selv om de ikke er 100% effektive. Det er ikke lett å trekke denne grensen, og det vil derfor bli interessant å se hva Hovrätten kommer til når man begynner å behandle ankesaken.
Et ytterligere kompiserende element er bestemmelsene i ehandelsloven §§  15 til 20. Disse gir en del tjenesteytere immunitet mot straff og erstatningsansvar, og spørsmålet er hvor langt dette rekker i forhold til tjenester som rent faktisk medvirker til å gjøre tilgjengelig vernet materiale som har blitt gjort ulovlig tilgjengelig. Det er dette som er kjernespørsmålet i tvisten mellom rettighetshaverne og Telenor, der rettighetshaverne krever at Telenor blokkerer for trafikk mot Pirate Bay. Saken har så langt bare vært behandlet av Asker og Bærum tingrett som krav om midlertidig forføyning. Der fikk rettighetshaverne ikke medhold, men saken er påkjært og derfor ikke rettskraftig. Jeg har kommentert denne saken i Hvilke interesser er det Telenor vil forsvare i Pirate Bay-saken?
Ansvar for ytringer på nett
 More >> |
|
Bestill fra: Bokkilden |
|
| Level: , pages | RefNr: 9788215012797 | ||
| Series: | Publisher: Universitetsforlaget |
Opphavsrett
 More >> |
|
Bestill fra: Bokkilden |
|
| Level: , 459 pages | RefNr: 9788215007298 | ||
| Format: Method | Medium: Book (hardcover) | ||
| Series: | Publisher: Universitetsforlaget |
Next page: 17.2 Erstatning og oppreisning Next page: 
Previous page: 
Previous page: 16.2 Digital rettighetsinformasjon