Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

9. Avgrensning av opphavsretten

Next page:
Previous page: 8. Offentliggjøring og utgivelse Next page: 9.2 Privat bruk

9 Avgrensning av opphavsrett - rett til å utnytte andres verk

9.1 Generelt

Bestemmelsene i kapittel 2 gir rett til å fremstille eksemplar av og/eller gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten i nærmere angitte tilfeller. Disse reglene omtales gjerne som lånereglene. Opphavsmannens enerett er ikke og skal ikke være ubegrenset. Allmennhetens tilgang anses som like viktig som opphavsmannens enerett.

Internasjonale forpliktelser innebærer at Norge og andre nasjonalstater ikke står helt fritt til å avgrense opphavsmannens enerett, se avsnitt 16. En viktig begrensning ligger i Bernkonvensjonens artikkel 9 annet ledd, som inneholder det som gjerne omtales som tre-trinnstesten (Uoffisiell norsk oversettelse, gjort av Astri M Lund for Kopinor):

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Spesielle tilfelle innebærer at tilfellene må være klart avgrenset. Det betyr ikke nødvendigvis bruk som bare forekommer sjelden og unntaksvis. Undervisning er et eksempel på et slikt "spesielt tilfelle", og det er heldigvis ikke noe som bare forkommer i unntakstilfeller.

Hva som kan skade den normale utnyttelsen av verket endrer seg med hva slags utnyttelsesmuligheter som faktisk foreligger. Tidligere var f.eks. lisensiering av enkeltinnspilinger av musikk til privatpersoner ikke praktisk mulig, og dermed skadet privatkopiering i mindre grad den normale utnyttelsen. Det som ikke var til skade i går kan være til skade i dag.

Det siste punktet, ikke på en urimelig måte tilsidesette opphavsmannens legitime interesser, fremstår som en sekkepost som fanger opp bruk som kan virke urimelig overfor opphavsmannen.

Av § 11 følger generelt at når et åndsverk gjengis i medhold av bestemmelsene i kapittel 2 kan dette skje i den størrelse og omfang som formålet betinger. Verkets karakter må ikke forringes og opphavsmannen skal navngis slik som god skikk tilsier.

Det er fire nivåer av adgang til å utnytte opphavsrettelig vernede verk på en opphavsrettslig relevant måte.

For det første har vi hovedregelen, hvor verket ikke kan utnyttes uten samtykke fra opphavsmannen. Hvis det ikke er noen bestemmelser i kapittel 2 som tillater bruk må samtykke innhentes.

Vi har i Norge og Norden et system som kalles avtalelisens. Det vil si at man kan inngå en avtale som representerer et større antall opphavsmenn. Dette kan være Kopinor, Norwaco, Tono, Bono, Gramo, osv. En opphavsmann kan alltid gi noen, f.eks. en organisasjon, fullmakt til å inngå avtaler om utnyttelse av verk. Men en slik fullmaktsordning vil bare gjelde i forhold til de som faktisk er medlemmer og som har gitt slik fullmakt. Det er lite praktisk hvis bare et fåtall av opphavsmennene er organisert. På mange områder er en lav organiseringsgrad, slik at mange opphavsmenn ikke vil omfattes. En annen grunn er at selv om opphavsmenn faktisk er organisert, så vil man måtte finne ut for hver enkelt opphavsmann om denne er representert gjennom organisasjonen. Gjennom avtalelisensordningen er organisasjonenes mandat utvidet til å omfatte alle opphavsmenn i den kategori de representerer. Dette følger av åvl § 36. For at en organisasjon skal omfattes av ordningen må den være godkjent av departementet. Inngår man en avtale med Kopinor vil denne også omfatte verk av forfattere som ikke er organisert eller som ikke er representert gjennom Kopinor. Dermed kan vi, innenfor rammen av våre institusjoners avtale med Kopinor, kunne lage kompendier m.m. uten å bekymre oss for om forfatteren av den artikkelen vi inkluderer faktisk er medlem av en av Kopinors medlemsorganisasjoner.

Den enkelte institusjon må ha en avtale med de relevante organisasjoner. Hva slags rett man får og hvor mye man betaler er gjenstand for forhandlinger.

Tvangslisens betyr at man kan utnytte et verk uten å innhente samtykke, men man må betale for bruken. Det er altså en lisens, men den er tvungen overfor opphavsmannen. I Norge har vi relativt få bestemmelser om tvangslisens. Vi har heller valgt avtalelisens, en ordning som gir større fleksibilitet enn tvangslisenser. I land som ikke har avtalelisens vil man gjerne finne flere tvangslisenser.

Den siste kategorien er fri bruk. Her er det verken nødvendig å innhente samtykke eller betale for bruken. Den kanskje viktigste bestemmelsen av denne type er § 12 om eksemplarfremstilling til privat bruk. Men det finnes også bestemmelser som dekker bl.a. undervisning.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 9.2 Privat bruk Next page:

Previous page: Previous page: 8. Offentliggjøring og utgivelse