Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

4.6 Ideelle rettigheter

Next page:
Previous page: 4.5 Opprinnelig eller endret skikkelse ... Next page: 4.7 Bearbeidelser og avledede verk

4.6 De ideelle rettigheter

De ideelle rettigheter har to hovedelementer: Opphavsmenn har krav på å bli navngitt og det er ikke tillatt å gjengi verket på en måte som er krenkende for verket eller for verkets opphavsmann. De ideelle rettigheter har en mye lenger historie enn de økonomiske rettighetene. De økonomiske rettigheter fikk ingen praktisk betydning før Gutenberg hadde lagt forholdene til rette for et marked for eksemplarer av åndsverk.

I åvl § 3 første ledd heter det:

Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier ...

Opphavsmannen har krav på å bli navngitt. Men det er ikke en absolutt rett, den er begrenset av modifikasjonen som god skikk tilsier. Når musikkorpsene marsjerer opp Karl Johans gt på 17. mai er det ingen som kan kreve at tamburmajoren før han eller hun gir tegn til oppslag skal rope ut navn på komponist og eventuelt arrangør av den neste komposisjonen de skal spille. Også i andre sammenhenger kan det være i samsvar med god skikk at opphavsmannen ikke navngis.

I § 3 første ledd heter det videre at opphavsmannen skal navngis:

... så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Man skal navngis på bøker og artikler, i et konsertprogram, osv.

Det er opphavsmenn som etter denne loven har krav på navngivelse. Som det fremgår nedenfor i avsnitt 7.3 er det vanlig praksis at langt fler enn de egentlige opphavsmenn står oppført som medforfattere av vitenskapelige artikler. Forskningsetiske regler kan tilsi at de skal oppføres som medforfattere, men bare de egentlige opphavsmenn kan påberope seg åvl § 3.

Vi har i de senere år sett økende tendens til konflikter rundt navngivelse. Institusjonene har blitt mer opptatt av å bygge opp sin egen merkevare, og vil at videoer, multimedieverk m.m. skal fremstå som institusjonens verk og ikke enkeltpersoners verk. Samtidig har den enkelte ansatte blitt mer opptatt av sitt eget renommé og seg selv som merkevare. Dette kan gi opphav til konflikter. Men opphavsmannen har altså krav på å bli navngitt.

En av de første konfliktene om navngivelse som jeg møtte var ved en norsk høyskole. Noen hadde produsert en video, og skolens ledelse ønsket at det bare skulle stå at denne var produsert av "Høgskolen i ?", uten at navnene på de personer som hadde laget videoen skulle nevnes.

En av de som deltok i prosjektet tok kontakt med meg, og jeg gjorde det klart at han hadde krav på å bli navngitt. Jeg har siden fått vite at skolens ledelse mente at han hadde opptrådt illojalt da han kontaktet meg.

Respektretten fremgår av § 3 annet ledd, som lyder:

Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

I utgangspunktet har andre ikke rett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten uten samtykke, og overdragelse av rettigheter gir i utgangspunktet ikke rett til å endre verket. Det siste følger av åvl § 39b. For at problemstillingen skal oppstå må det derfor foreligge en avtale som gir rett til endringer.

Et typisk eksempel på en avtale som gir rett til endring er en avtale om filmatisering av en roman. Manusforfatter og regissør vil nødvendigvis måtte gjøre store endringer for å flytte historien fra tekst til et audiovisuelt format. De kan gis helt frie hender slik at de også får tillatelse til en bearbeidelse som noen vil kunne oppleve som krenkende.

Et annet praktisk eksempel kan være revisjon av lærebøker, for eksempel når noen overtar retten til videreutvikling av et standardverk etter forfatterens død.

De ideelle rettighetene kan som hovedregel ikke fraskrives, hvilket vil si at en avtale som begrenser disse ikke er bindende for opphavsmannen. Det kan likevel i noen grad avtales at det skal kunne gjøres endringer som noen vil kunne oppfatte som krenkende. Men dette kan bare gjøres i enkelttilfeller. Det heter om dette i § 3, tredje ledd:

Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

At de ideelle rettigheter bare kan fraskrives for bruk av verk som er begrenset etter art eller omfang har den praktiske konsekvens at dette ikke kan gjøres til del av en ansettelsesavtale.

Noen forfattere kan velge å gi de som skal filmatisere en roman hele frie tøyler, mens andre kan legge så sterke føringer at regissørens kunstneriske frihet blir ganske begrenset.

Men om man har fraskrevet seg ideelle rettigheter, har opphavsmannen likevel visse rettigheter i behold. Det heter om dette i § 3, siste ledd:

Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

I 1971 laget Nils R. Müller filmen "Gråt elskede mann", basert på Bjørg Viks roman med samme navn. Bjørg Vik likte filmen så dårlig at hun, slik hun hadde rett til etter nevnte bestemmelse, krevet sitt navn slettet fra filmen. Den som har overlatt til andre å bearbeide for eksempel en lærebok, kan kreve sitt navn slettet om man faglig ikke kan stå inne for boken i bearbeidet form. I mars 2009 trakk Lars Saabye Christensen seg fra filmprosjektet "Bastøy" fordi han ikke aksepterte måten som manus var blitt skrevet om på.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 4.7 Bearbeidelser og avledede verk Next page:

Previous page: Previous page: 4.5 Opprinnelig eller endret skikkelse ...