Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

9.2 Privat bruk

Next page:
Previous page: 9. Avgrensning av opphavsretten Next page: 9.3 Avtalelisens

9.2 Eksemplarfremstilling til privat bruk

Når det ikke skjer i ervervsøymed er det etter åvl § 12 tillatt å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjort verk til privat bruk.

Kravet om at det ikke må skje i ervervsøymed gjelder både selve fremstillingen og bruken av de eksemplarer som fremstilles. Men det siste vil i praksis fanges opp av at det må være til privat bruk. Man kan som hovedregel benytte fremmet hjelp, f.eks. ved at man tar med det som skal kopieres til en bedrift som driver med kopiering og få denne til å fremstille kopien. De kan ta betalt for selve kopieringstjenesten og drive denne på kommersielle vilkår. Men man kan ikke drive en ervervsmessig fremstilling av kopier til privat bruk, f.eks. ved at man trykker opp et lite opplag av en lærebok som så selges til studenter for deres private bruk.

Formuleringen "enkelte eksemplar" indikerer at de kan være mer enn ett eksemplar, men ikke veldig mange. Men det er ikke mulig å sette noe tall på dette.

Det er et vilkår at verket er offentliggjort, se ovenfor i avsnitt 6. Eksemplarene kan bare fremstilles til privat bruk. I dette ligger at eksemplarene bare kan brukes innenfor den private krets til private formål. Det avgjørende for om en krets er privat eller ikke er båndene mellom personene. Er man innenfor familie- og vennekretsen vil det være privat. Men forholdet mellom kolleger på en arbeidsplass vil vanligvis ikke være så nært at dette kan anses for privat. I en av de få dommer vi har om dette hadde en person distribuert pornofilmer blant arbeidskolleger, og det ble ikke ansett for å være "privat bruk".

Privat bruk indikerer at man ikke kan bruke slike eksemplarer i ervervsvirksomhet. Men helt unntaksfritt er ikke dette. Man har operert med en kategori som kalles personlig yrkesmessig bruk. Man tar kanskje kopi av en enkeltartikkel for å lese denne eller kopierer noen sider fra en bok for å slippe å ta med hele boken. Det kan imidlertid være grunn til å sette et spørsmålstegn ved om dette kan opprettholdes. I dag vil det være mulig for enhver bedrift eller organisasjon å inngå en avtale med en rettighetshaverorganisasjon (avtalelisens) som gir rett til bl.a. slik kopiering. Om man avstår fra å inngå slik avtale og i stedet vil basere seg på at de kopier man tar er til personlig yrkesmessig bruk, da kan det hevdes at det vil skade den normale utnyttelsen av verket (ved avtalelisens). Men dette er uavklart og i bevegelse.

Kopiering til privat bruk har blitt et stadig større hull i opphavsrettsbeskyttelsen etter hvert som kopieringsteknologien har utviklet seg. Båndopptakeren var den første kopieringsteknologien som ble allmennt tilgjengelig for privatpersoner. Siden har vi bl.a. fått stadig rimeligere fotokopimaskiner, videoopptakere, scannere og på toppen av dette troner datamaskinen. En datamaskin er også en perfekt kopimaskin. Når et verk foreligger i digital form vil vi ikke lenger ha noe "generasjonstap". Kopien er identisk med originalen. Sammenkobling av datamaskiner i nettverk har gjort at kopiering kan skje over avstand. Det som en gang var en åpning for private avskrifter har blitt til massekopiering. Dette har ført til en del restriksjoner.

I annet ledd, bostav a heter det at man ikke kan fremstille eksemplar av bygningskunst gjennom oppføring av byggverk. Dette er egentlig ganske selvsagt. Terje Busk skulle bygge hus på en litt vanskelig tomt på Kjønnøya i Bamble. Etter å ha forhørt se om mulige arkitekter som kunne løse oppgaven spurte han Sverre Fehn, som påtok seg oppdraget (Terje Busk ante ingen ting om Sverre Fehn da han spurte, og sier han ikke ville ha turt å spørre om han hadde visst hva skal arkitektonisk størrelse dette var). Allerede tre år etter at huset var ferdig i 1990 ble det fredet av Riksantikvaren. Huset er gjennomfotografert og omtalt i mange arkitekturtidsskrifter, interiørmagasiner og ukeblader. Om noen skulle ønske å bygge noe lignende kan de ikke bare rekonstruere huset ut fra tilgjengelige fotografier og oppføre et tilsvarende hus, da kan man ikke avvise innsigelser fra arkitekten om at det krenker dennes opphavsrett ved å vise til at det er en privatbolig og at det derfor er et eksemplar fremstilt til privat bruk.

Av bokstav b fremgår at man ikke kan fremstille maskinlesbare eksemplarer av datamaskinprogrammer og i bokstav c at man ikke kan fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form. For datamaskinprogrammer betyr dette at man ikke kan fremstille maskinlesbare eksemplarer uansett i hvilken form datamaskinprogrammet foreligger. At programmet ikke foreligger i maskinlesbar form er ganske upraktisk, bortsett fra programkode i lærebøker i programmering m.m. Her må man forutsette at hensikten nettopp er at den som bruker en slik lærebok fremstiller eksemplar som programmeringsøvelse. For å kunne gjøre dette må man innfortolke en implisert lisens, noe som ikke bør være særlig vanskelig i et slikt tilfelle.

Databaser kan også finnes i ikke-maskinlesbar form, f.eks. i form av et kortkartotek. Slike databaser kan kopieres så lenge det er til privat bruk, og om man lager en maskinlesbar kopi.

Av bokstav d følger at man ikke kan lage eksemplar av kunstverk når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar. Dette er en bestemmelse som i realiteten sier at man ikke kan lage noe som kan oppfattes som forfalskninger, selv om det er til privat bruk.

I tredje ledd er det en del begrensninger som innebærer at kopiering til privat bruk er tillatt, men man kan ikke benytte fremmed hjelp. Man må med andre ord fremstille eksemplarene selv. Dette gjelder musikkverk, filmverk, skulptur, billedvev, gjenstander av kunsthåndverk eller kunstindustri, eller kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. For musikk omfatter dette både innspilt musikk og noter. Generelt kan man si at dette er verk hvor kopier kan være til forveksling lik originalen dersom eksemplarfremstillingen har skjedd profesjonelt. I fjerde ledd er det et unntak fra dette når det gjelder film- og musikkverk fremstilt for funksjonshemmede, men det går jeg ikke nærmere inn på.

Femte ledd sier, gjennom henvisningene til § 2 og § 53a, at kopiering til privat bruk forutsetter at det eksemplar man kopierer fra er lovlig fremstilt. Hvis man kopierer fra et ulovlig fremstilt eksemplar vil eksemplarfremstillingen ikke være lovlig, selv om den skjer til privat bruk. Den viktigste praktiske betydningen av dette er at det ikke er tillatt å laste ned musikk som ulovlig er gjort tilgjengelig gjennom kopieringsnettverk (såkalt "fildeling") selv om de eksemplar som fremstilles ved nedlastingen er til privat bruk.

For mer inngående drøftelse av disse spørsmålene, se Thomas Rieber-Mohn: Digital privatkopiering.


Digital privatkopiering


More >>
Forfatter: Thomas Rieber-Mohn
Åndsverkloven § 12 i møte med tekniske beskyttelsessystemer og rettslige omgåelsesforbud.

I denne boken drøftes om og i hvilken utstrekning privatkopieringsregelen kan opprettholdes i de nye digitale omgivelsene, og det undersøkes videre om og på hvilken måte lovgiver bør gripe inn for å sikre at det faktisk er mulig å fremstille private kopier i medhold av § 12. Med registre og stikkord.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 325 pages RefNr: 9788205400160
Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 9.3 Avtalelisens Next page:

Previous page: Previous page: 9. Avgrensning av opphavsretten