Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Google og opphavsrett

Next page:
Previous page: 19 Internett Next page: Opphavsrett og offentlig informasjon

Google og opphavsrett

Google planlegger å skanne "alle" bøker og gjøre dem søkbare på nettet gjennom sin tjeneste Google Print. Erik Schmidt, adm dir i Google, beskriver tjenesten i Googleblog.

Dette vil være i åpenbar strid med opphavsretten. Opphavsmannen har, men noen modifikasjoner, to eneretter: Retten til å fremstille eksemplar av et verk, og retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Når Google skanner og legger ut på servere fremstiller de eksemplarer, og når de gjør bøkene tilgjengelig på nett gjør de dem tilgjengelig for allmennheten. Dette krever samtykke, og et slikt samtykke kan ikke baseres på at "den som tier samtykker".

Google argumenterer med at det de gjør må regnes som "fair use". Men i Norge har vi ikke en regel som tillater eksemplarfremstilling når de er "fair use". Det samme gjelder det meste av Europa. En kort oversikt over "Fair use" er gitt av the UK Copyright Service.. Jeg stiller meg også nokså tvilende til at Googles "fair use" argumentasjon er holdbar etter USA-rett. Google er et kommersielt selskap, og det er nok en tjeneste som Google regner med å tjene penger på. Men jeg kan ikke nok om USAnske regler om opphavsrett til å ha noen sikker mening om dette. For mer inngående informasjon om "fair use" etter USAnsk rett kan man gå til Stanford Copyright & Fair Use nettsted

I Norge har vi mer valgt å løse dette med mer spesifikke regler som angir i hvilke situasjoner og på hvilke vilkår det er tillatt å fremstille eksemplar eller gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten uten at man har innhentet opphavsmannens samtykke. Disse reglene avgrenser opphavsretten. Dette inkluderer en viss eksemplarfrestilling til privat bruk, til bruk i undervisning, osv. En eksemplarfremstilling med sikte på å lage en tjeneste som gjøres tilgjengelig for alle, kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Det kan ikke være tvilsomt.

I sin argumentasjon anfører Erik Schmidt at hvis det ikke kunne være "fair use" å lage en fullstendig kopi av et verk, ville det heller ikke være lovlig å ta opp et TV-program for å se det senere. Så lenge dette skjer til privat bruk er dette uproblematisk etter norsk rett. Hvis slike opptak ikke er til privat bruk, kan det inngås en avtale som på nærmere vilkår som er angitt i åvl § 13b hvis det gjelder undervisning, og åvl § 14 om det er anne type bruk, gir rett til slik eksemplarfremstilling (men mot betaling). Det er dette som kalles en avtalelisens. (For en men inngående redegjørelse for avtalelisenser, se Ole Andreas Rognstads artikkel Avtalelisenser.)

Etter åvl § 15 kan visse institusjoner gjøre opptak av kringkastingssendinger for å sende dem på et senere tidspunkt innenfor institusjonen. Dette er en rett man har uen noen avtale, og noe som man ikke behøver å betale for. Som man ser så er det ikke noe problem å foreta slike opptak i Norge, selv om vi ikke har en "fair use" regel. Men Google vil gjøre disse "opptakene" tilgjengelig for allmennheten, selv om de bare vil gjøres tilgjengelig for søking uten mulighet til å spille av eller laste ned hele verket. Dette vil man ikke kunne gjøre etter noen av de nevnte bestemmelsene i norsk rett, så her må man ha avtale med opphavsmannen.

Erik Schmidts andre argument er at om dette ikke var "fair use", så ville de heller ikke ha kunnet indeksere milliarder av websider og gjøre dem tilgjengelig gjennom sitt søkesystem. Her går han inn i et minefelt. Når Google og andre søketjenester indekserer websider, så kopierer de alle sidene inn på store tjenermaskiner. Disse blir indeksert, og man gjør indeksene tilgjengelig for søking. Den eksemplarfremstilling som skjer ligger ikke innenfor de avgrensningsreglene som er nevnt ovenfor, så her kan man si at norske regler kommer til kort i forhold til "fair use" regler. Men vi har i stedet en annen konstruksjon, som kan gi oss den nødvendige fleksibiliteten: Implisert samtykke eller implisert lisens. Det er ikke noe krav om at et samtykke eller en avtale skal være eksplisitt. Når man setter varer i en butikkhylle tilbyr man varene for salg, selv om det ikke er nevnt med et ord noe sted. Og tar man varen, leverer penger i kassen og går med varen, så er det inngått en avtale selv om det ikke er vekslet et ord mellom avtalepartene. Gjennom å gjøre et verk tilgjengelig på Internett må man kunne legge til grunn at opphavsmannen også gir samtykke til en viss bruk som i utgangspunktet ligger innenfor opphavsmannens enerett.

Hvor langt en slik implisert lisens rekker og hvor omfattende bruk man kan legge til grunn at opphavsmannen samtykker i ved å gjøre et verk tilgjengelig på nettet, er høyst uklart. Her er det rom for langt grundigere studier enn de som er foretatt til nå. Man kan nok si at de som publiserer på Internett også samtykker i den eksemplarfremstilling som skjer ved selve indekseringen, med mindre de gjennom en robots.txt fil har angitt at de ikke ønsker at dette skal indekseres. Den som ignorerer en robots.txt fil kan ikke påberope seg noe indirekte samtykke -- her har man jo uttrykkelig sagt at man ikke har gitt noe samtykke. Man kan finne en enkel forklaring av robots.txt hos Kvasir.no

Når Google og muligens andre søketjenester også gjør innsamlede nettsider tilgjengelig fra egen tjenermaskin gjennom sin caching, så er det etter min mening klart at de går for langt. Den som gjør et verk tilgjengelig på Internett har ikke dermed også gitt noe samtykke til at verket også kan publiseres på andre nettsteder - enten det er Google eller andre. Det finnes riktignok en regel i e-handelsloven § 17, som er basert på EUs e-handelsdirektiv, som gjør visse former for caching lovlig. Men det er kortvarig cashing for rent teknisk å legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av kapasiteten på nettet, og Googles caching går langt ut over dette. Det finnes også tjenester som lagrer og gjør tilgjengelig historiske versjoner av nettsteder. Den som vil vite hvordan mine engelske gitarsider (www.torvund.net/guitar) så ut den 27. juni 2001, kan finne ut dette ved å gå til WaybackMachine. Selv om jeg har valgt å publisere mye materiale på nettet, så betyr ikke det at jeg også har samtykket i at noen lagrer og gjør tilgjengelig gamle versjoner av disse sidene. Slike tjenester er nyttige, men opphavsrettslig sett ganske problematiske.

Men om man kan hevde at den som publiserer på nettet også må anses for å ha samtykket i at deres verk samles inn av søkemotorer for å bli indeksert og inkludert i deres søkesystemer, så er det ganske åpenbart at den som har publisert i en god, gammeldags bok av papir ikke har gitt samtykke til noe slikt.

Nå skal det sies at det er tillatt for nærmere angitte arkiver og biblioteker å foreta eksemplarfremstilling for arkiverings- og konserveringsformål. Dette følger av åvl § 16 og det er nærmere regulert i forskrifter til denne. Eksemplarfremstilling for arkiveringsformål gir ikke uten videre rett til å gjøre disse eksemplarene tilgjengelig for allmennheten, men bibliotekene kan inngå avtale etter åvl § 16a som gir dem en avtalelisens. I Norge har man siden 1697 hatt plikt etter pliktavleveringslovenog dens forgjengere til å levere eksemplarer av alle utgitte trykksaker tidligere til Universitetsbiblioteket, og nå til Nasjonalbiblioteket. Se nærmere om dette på Nasjonalbibliotekets informasjonssider om pliktavlevering. Også materiale publisert på web skal avleveres. De må antas om være omfattet av den noe alderdommelige betegnelsen "edb-dokument" i pliktavleveringsloven § 4. Det er vel neppe noen "bombe" at de som publiserer på nett - i alle fall ikke alle oss "gjør-det-selv forleggere" ikke oppfyller lovens krav om å levere to eksemplarer av alt som vi legger ut på nett. Men en slik gammeldags innlevering bør heller ikke være nødvendig. Dette gjøres mye enklere ved robotsøk på nettet, og det er nettopp dette som Nasjonalbiblioteket gjør gjennom sitt Paradigma-prosjekt. Nasjonalbiblioteket har nærmere informasjon om avlevering av elektroniske dokument. Så jeg behøver ikke bekymre med om hvordan jeg skal sende denne artikkelen til Nasjonalbiblioteket. De finner den nok selv.

Hvordan slik avlevering og arkivering av denne type materiale er løst i andre land, har jeg ikke oversikt over. I noen land har det vært og er kanskje fortsatt et vilkår for å få opphavsrett at man deponerer et nærmere angitt antall eksemplarer av verket i sentrale biblioteker.

Man må gjerne mene at det vil være bra om bøker gjøres tilgjengelig gjennom en slik som Google planlegger. Det er helt uproblematisk at Erlend Loe ønsker tjenesten velkommen og ikke har noe i mot at hans hans 10 år gamle bok Naiv Super gjøres tilgjengelig på denne måten, i følge hans uttalelser til Dagens Næringsliv. Jeg har heller ikke noe i mot at mine bøker gjøres tilgjengelig på denne måten, og har selv lagt ut flere bøker på nettet. (Kontraktsregulering: IT-kontrakter, Veiledning i å løse juridiske oppgaver og Bluesgitar.) Jeg synes også at det er veldig bra at noen har sørget for å ta vare på Internetthistorien gjennom tjenester som WaybackMachine, selv om tjenesten ut fra en opphavsrettslig vurdering er høyst tvilsom. Jeg er neppe den eneste som ikke har vært særlig flink til å ta vare på historiske versjoner av mine nettsider. Alle oss med dårlige back up rutiner kan også bli "reddet" av denne tjenesten. Men det at Erlend Loe, Gisle Hannemyr, jeg selv og andre ikke har noe i mot at en del av det vi har skrevet blir fritt tilgjengelig på nettetbetyr ikke det at det er fritt fram for Google eller andre til å forsyne seg.

Som opphavsmann tror jeg at jeg vil være tjent med at bøker gjøres tilgjengelig på nettet i et langt større omfang enn det som nå er vanlig. John Grisham, J K Rowling og Dan Brown ville kanskje tape noe salg om deres bøker gjøres tilgjengelig på den måten. Vi som skriver faglitteratur og aldri er i nærheten av noen bestsellerliste vil antageligvis tjene på det. Dersom forlagene hadde vært mindre skeptiske enn de fortsatt er, så ville jeg har valgt å gjøre flere bøker tilgjengelig på denne måten. Men jeg vil selvfølgelig holde meg innenfor de avtaler som jeg har inngått med forlagene, og derfor er det bare bøker som ikke lenger er tilgjengelige i vanlig salg som man kan få tilgang til på denne måten.

Men like fullt så er det jeg som opphavsmann som skal kunne bestemme om mine bøker skal gjøres tilgjengelig på denne måten. At andre mener at jeg burde gjøre det, og jeg vil tjene på det, er uinteressant. Det kan godt hende de har rett, men det spiller ingen rolle. Jeg har forøvrig aldri kunnet fordra at andre hevder å vite mitt eget beste bedre enn jeg gjør selv, enten det gjelder hva jeg bør gjøre med mine bøker eller i andre spørsmål. Som opphavsmann er det jeg som skal kunne velge om, når og ikke minst hvem som eventuelt skal gjøre dem tilgjengelig. Det er jeg som skal kunne avgjøre om mine bøker eventuelt skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig av f.eks. Nasjonalbiblioteket eller av et kommersielt amerikanske selskap. Verken Google eller andre har noen rett til å kopiere og gjøre mine eller andres bøker tilgjengelig uten samtykke. Det er dette som er opphavsrettens kjerne.

Denne artikkelen finnes også i min Blogg for opphavsrett, nett- og IT-rett. Der er det også mulig å kommentere artikkelen, om noen skulle ønske å gjøre det.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: Opphavsrett og offentlig informasjon Next page:

Previous page: Previous page: 19 Internett