Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

... og vurdering

Next page:
Previous page: Gi en fremstilling av ..... Next page: Sammenlingning

Noen oppgaver ber uttrykkelig om en vurdering, andre gjør det ikke. Hvis oppgaven klart ber om det, da skal du foreta en vurdering. Men også ellers vil gode vurderinger kunne vise en forståelse som kan heve besvarelsen.

Det er ikke lett å foreta vurderinger. Det har lett for å bli en nokså løst fundert «synsing», basert på synspunkter fra lærebøker og undervisning. Men du bør likevel forsøke. Gode vurderinger krever faglig modenhet og solide kunnskaper. Studenter har sjelden tilstrekkelig grunnlag for å foreta gode og velfunderte vurderinger. Selv de beste studentene vil komme til kort her. Men vurderingene kan likevel vise grad av faglig modenhet og forståelse.

Du kan foreta en fortløpende vurdering i drøftelsene, eller du kan foreta en samlet vurdering til slutt. I de fleste tilfeller synes jeg det fungerer best med en fortløpende vurdering. Da knyttes vurderingen konkret opp mot de enkelte kriterier og momenter. En oppsummerende vurdering har lett for å bli «hengende i luften», og vil dessuten lett komme til å inneholde mye gjentagelser fra det du har tatt opp tidligere. Men noen ganger kan det også være på sin plass med en avsluttende vurdering.

En vurdering kan for det første ta opp spørsmålet om det er behov for de reglene du har drøftet, eventuelt om drøftelsen har vist at det er behov for regulering. Fagene til andre avdeling er fortsatt preget av lite lovgivning, så det er ikke så lett å finne gode eksempler på lovregulering hvis eksistensberettigelse kan trekkes i tvil. Men om vi et øyeblikk slipper taket i andre avdeling, har det etterhvert blitt satt spørsmålstegn ved en god del regulerings- og konsesjonslovgivning. Det kan gjelde prisregulering, konkurranseregulering, osv.

Innenfor andre avdeling er det enklere å finne eksempler på områder hvor man kan spørre om det er behov for lovregulering på områder som i dag ikke er lovregulert. Kausjon er et klart eksempel på dette. Og man kunne spørre om det er behov for en generell regulering av pengekrav. Jeg skal ikke her gi uttrykk for noen meninger om disse spørsmålene, bare peke på at de kan være verd å drøfte.

Det kan videre være aktuelt å vurdere om en regulering er hensiktsmessig. Dette kan drøftes på to plan. Man kan for det første drøfte de hensyn og den interesseavveining som ligger bak reguleringen. Det kan f.eks. være grunn til å spørre hvor langt man bør gå når det gjelder å gi regler som særlig skal beskytte forbrukere. Fra dette kan du gå videre å drøfte om reglene er hensiktsmessig utformet ut fra sitt formål. Hvis man f.eks. ønsker å gi regler som beskytter forbrukere mot misbruk av betalingskort, er det da hensiktsmessig å ha en slik regel i kredittkjøpsloven som bare omfatter en del av betalingskortene?

Rettstekniske hensyn kan tas med i vurderingen. Har man f.eks. gått for langt i å skulle oppnå konkret rimelighet, slik at man har fått en rettstilstand som er lite forutberegnelig og vanskelig å håndtere?

Endelig kan det være aktuelt å drøfte hvordan en regel blir praktisert. Man kan f.eks. diskutere om man i praksis har gått for langt i å anvende avt. § 36, eller om man tvert imot bør bruke den oftere. Hvis du vet noe om hvordan lovgiver i følge forarbeidene tenkte seg at regelen ville bli anvendt, kan du også vurdere praksis i forhold til dette.

De ikke-juridiske fagene, først og fremst sosialøkonomi og rettssosiologi, kan gi grunnlag for å foreta vurderinger av hvordan reglene fungerer. Sosialøkonomien bør nok imidlertid utvikles mer i retning av rettsøkonomi dersom den virkelig skal være nyttig i en slik sammenheng.

Det er nok mange andre spørsmål som også kan drøftes, og hvilke vurderinger som bør foretas vil selvfølgelig variere med hva slags regler du drøfter. Men det skulle i alle fall gi noen utgangspunkter for å kunne foreta vurderinger.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: Gi en fremstilling av .....Next page: Sammenlingning Next page:

Next page: Sammenlingning Next page:

Previous page: Previous page: Gi en fremstilling av .....