Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Innledningen

Next page:
Previous page: Avgrensning Next page: Gi en fremstilling av .....

En innledning skal være kort. Du skal skrive en eksamensoppgave, og ikke en avhandling. Og da gjelder det å prioritere tiden. Bruk tiden på å drøfte de sentrale spørsmål som oppgaven reiser, ikke på innledende prat. Kom til saken så fort som mulig!

Det er mange velmenende anbefalinger om hva man bør ha med i innledninger: Historikk, plassering i rettssystemet, formål, interesseavveininger, osv. Hvis du følger alle disse rådene, da ender du opp med en innledning som er alt for lang, og sannsynligvis ganske poengløs. Føl deg ikke på noen måte «forpliktet» til å komme med historiske innledninger, legislative hensyn, regelens plassering, osv. Hvis du virkelig har noe å si om dette, så kan du gjerne si noe kort om dette, og har du ikke det så lar du det være. Vi ser alt for mange innledninger som bare er selvfølgeligheter, svada og utenatlærte momenter fra lærebøkene. Noen ganger kan det være på sin plass å ha med noe av dette. Men ofte kan alt sammen sløyfes, og da bør du gjøre det.

Hvis du vil begrunne den avgrensningen som du har foretatt, hører dette hjemme i innledningen.

I en innledning kan du gi en kort beskrivelse det område du skal drøfte. Men du skal ikke begynne med «Adam og Eva». Hvis oppgaven f.eks. gjelder stillingsfullmakt, kan du si noe om at dette er en blant flere typer fullmakt, og at det er fullmakt man har i kraft av sin stilling, slik at de avtaler man inngår blir bindende for arbeidsgiver (fullmaktsgiver). Men du skal ikke forklare generelt hva fullmakt er.

Hvis du skal drøfte rettsspørsmål hvor det har skjedd en betydelig utvikling over tid, kan det være grunn til å begynne med et historisk tilbakeblikk. Om du skulle skrive om de rettslige sidene følgende av fall i pengeverdien i langsiktige kontraktsforhold, er det på sin plass å trekke opp noen utviklingslinjer fra den strenge nominalisme som ble lagt til grunn i Rt. 1926 s. 342 «Hoff-dommen» og Rt. 1958 s. 529 «Madla-dommen» og til dagens rettstilstand etter de to plenumsdommene i Rt. 1988 s. 276 «Røstad» og Rt. 1988 s. 295 «Skjelsvik», samt dommen i Rt. 1990 s. 500 «Periscopus». Tilsvarende kan det være aktuelt å skrive noen setninger om utviklingen hvis du skal drøfte i hvilken grad en kausjonist kan fritas for kausjonsansvar. Men om du skal drøfte hevningsrett i kjøp, da vil det være meningsløst å forsøke seg på en historisk innledning.

Hvis rettsanvendelsen (bl.a.) beror på en avveining av motstridende hensyn (interesser), kan det være et poeng å klargjøre denne interesseavveiningen. I en drøftelse av avt § 36 kan du få fram avveiningen mellom forutberegnelighet og avtalens effektivitet på den ene side, og konkret rimelighet på den annen side. Drøfter du oppgjørskorreksjon bør du få fram avveiningen mellom oppgjørshensynet og korreksjonshensynet. Tilsvarende avveininger kunne man stilt opp for foreldelse, og en rekke andre regler. Men gjør dette kort. Hvis hensynene virkelig har noen betydning, da skal dette fremgå av den drøftelsen du gjennomfører og ikke av innledningen. Poenget med eventuelt å ta dette inn i innledningen, er å klargjøre problemstillingen, ikke å drøfte den.

Hvis du stiller opp en grunnleggende interesseavveining, så kan det noen ganger være på sin plass å forklare hva interessene går ut på og hensynene bak dem. Dette blant annet for å vise at du virkelig har forstått dem, og ikke bare «slenger om deg» med utenatlærte hensyn.

Noen ganger kan det være grunn til å drøfte de legislative hensyn bak de regler du skal behandle. Dette er hensyn for og eventuelt mot å ha slike regler, ikke hensyn som skal avveies mot hverandre i den konkrete rettsanvendelsen. Hvis det gjelder regler hvis eksistensberettigelse er diskutabel, eller regler som forsøker å balansere klart motstridende interesser, vil en drøftelse av de legislative hensyn være på sin plass.

Hvis du skal drøfte motregning, er det ingen tvil det lege lata om adgangen til tvungen motregning i norsk rett. Men om man skal skrive om dette så bør man få fram at det også kan reises mange motforestillinger mot en slik adgang, særlig når det gjelder tvungen motregning. Drøfter du bankenes motregningsrett spesielt, bør du få klart fram hvorfor bankene eventuelt ikke skal ha den samme rett til å motregne som andre.

I forhold til omsetningsgjeldsbrev bør du på tilsvarende måte få fram de hensyn som ligger bak reglene i gbl §§ 15 og 17 og hvilke innsigelser debitor cessus ikke kan eller kan gjøre gjeldende mot godtroende cesjonar. Derimot ser jeg ingen grunn til å gå inn på begrunnelsen for å ha en regel om at løfter avgitt under grov tvang ikke er bindende. Dette er så opplagt at et forsøk på å begrunne regelen neppe vil bli annet enn banale selvfølgeligheter.

I en innledning kan det også være på sin plass å gi en kort redegjørelse for den videre fremstillingen. I en oppgave om motregning ville jeg ha skrevet noe slikt: «Jeg vil i det følgende først drøfte de alminnelige motregningsbetingelser, deretter særlige unntak fra motregningsadgangen, og til slutt motregning mot cesjonar hvis hovedfordringen er overdratt.»

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: AvgrensningNext page: Gi en fremstilling av ..... Next page:

Next page: Gi en fremstilling av ..... Next page:

Previous page: Previous page: Avgrensning