Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Avgrensning

Next page:
Previous page: Oppgavens innledning Next page: Innledningen

I en teorioppgavene er ikke problemstillingene avgrenset av partenes krav og påstander, slik de er i en praktikum. Du må derfor selv foreta en avgrensning av oppgaven.

Uansett hvordan man angir en oppgave, så vil man alltid kunne skrive mer om emnet enn det man kan rekke i løpet av en 6 timers eksamen. Om man skulle gi en oppgave om «Bankenes motregningsrett», så ville nok mange umiddelbart oppfatte dette som en meget snever oppgave som det ikke kan skrives så mye om. Men Siri K. Arntzen fant stoff nok om emnet til å skrive en særavhandling som utgjør ca. 90 sider i Tidsskrift for rettsvitenskap (TfR 1992 s. 152).

Oppgaven må avgrenses i bredde, dybde og detaljering. Og du må foreta en prioritering. Du må bestemme deg for hva du skal ta med og hva du skal utelate. Det er ikke mulig å gå ned til «grunnfjellet» på hvert eneste spørsmål som oppgaven reiser. Du kan heller ikke ta med alle detaljer. Du skal tross alt skrive en oppgave i eksamensformat, ikke en doktoravhandling.

Du må bestemme deg for hvor du vil legge hovedvekten. Det blir ikke noen god besvarelse om du skriver overfladisk om det meste, uten å dukke ned i problemene noen steder, og det gjelder å dukke ned på de rette stedene. Evnen til å skille det vesentlige fra det som er mindre viktig er noe av det som kjennetegner en god jurist, så din evne til å avgrense og prioritere stoffet har betydning til eksamen.

For teorioppgaver gjelder selvsagt også at du må lese oppgaveteksten nøye. Du skal skrive om det oppgaveteksten spør etter, ikke om beslektede og tilgrensende emner.

Noen ganger gir oppgaveteksten klare anvisninger på hvordan oppgaven skal avgrenses. En oppgave kan være vid eller smal. Hvis en oppgave gjelder stillingsfullmakt, så skal du ikke skrive om fullmakt i sin alminnelighet. Hvis oppgaven ber deg gi en oversikt, da er det ikke meningen at du skal grave deg ned i detaljer.

Oppgaven kan også si noe om hvilke deler av et spørsmål som skal behandles, hva det skal legges vekt på og hva som skal utelates. Du må vurdere om du skal legge størst vekt på betingelsene for at en regel eller et regelsett skal komme til anvendelse, på virkningene dersom den komme til anvendelse, eller om du skal legge like stor vekt på begge deler. Noen ganger sier oppgaven klart hva du skal legge mest vekt på, andre ganger må du avgjøre dette selv.

Hvis oppgaven sier at du skal redegjøre for betingelsene for f.eks. motregning, så skal du skrive om betingelsene og ikke om rettsvirkningene. H-1980 Teori 1, Del 2 lyder: «Om virkningene av at en kontrakt blir hevet på grunn av mislighold». Når en oppgave på denne måten klart ber deg drøfte virkningene, så er det dette du skal drøfte og ikke betingelsene for hevning. Hvis oppgaven, som i V-1987 T2 og H-1987 T2, sier klart at visse spørsmål ikke skal behandles, da skal du selvsagt ikke drøfte disse.

Hvis det gis en «smal» oppgave, ser man ofte at kandidatene tar med mange av de omkringliggende spørsmålene. Det er nok mange som har utilstrekkelige kunnskaper innenfor det som oppgaven spør etter, og som så forsøker å kompensere ved å avgrense oppgaven vidt slik at de får mer å skrive om. Andre ganger har nok vedkommende ikke vært tilstrekkelig bevisst i avgrensningen. Jeg skal ikke påstå at man ikke får noen uttelling for å skrive om omkringliggende spørsmål dersom man har utilstrekkelig kunnskaper om oppgavens kjerneområde. Det kan være bedre å vise at man kan en del om området, enn bare å vise at man ikke kan så mye om kjernen. Men en slik besvarelse vil aldri bli god. Hvis du har kunnskaper, men likevel ender opp med å skrive en sånn oppgave fordi du er sløv i avgrensningen, da har du god grunn til å være sint på deg selv.

Noen ganger gir avgrensningen seg mer eller mindre selv, og det er ingen grunn til å skrive noe spesielt om den. Du viser i praksis hvordan du har valgt å avgrense oppgaven gjennom det du har tatt med, hvor du har lagt hovedvekten og hva du har utelatt. Men om det ikke er nødvendig å skrive noe om avgrensningen, så betyr ikke det at du ikke skal tenke på den når du arbeider med oppgaven.

Hvis oppgaveteksten er uklar, bør du skrive noen linjer om hvordan du oppfatter oppgaveteksten. En fornuftig forståelse av oppgaveteksten skal godtas, selv om de som formulerte oppgaven egentlig hadde tenkt på noe annet. Men man godtar ikke hva som helst, uansett hvordan du begrunner din avgrensning. Hvis du er i tvil, så baser deg på den forståelsen som gir de beste muligheter for å drøfte interessante spørsmål. Selv om din avgrensning skulle være forsvarlig ut fra oppgavens ordlyd, så vil du ikke score høyt hvis den innebærer at du bare skriver om banale spørsmål.

Da jeg var oppe til tredje avdeling etter den gamle tre-avdelings ordningen, fikk vi en oppgave som ble oppfattet svært forskjellig blant oss som var oppe til eksamen. Oppgaven lød: «Gi en oversikt over forskjellige årsaker til at faglig kvalifiserte jurister kan være uenige om hvordan rettsspørsmål skal besvares». Noen oppfattet dette som et rettskildespørsmål, og skrev oppgaven ut fra dette. Andre oppfattet det som en rettssosiologisk oppgave, og skrev selvfølgelig noe helt annet enn rettskildelære. Endelig var det noen som så at spørsmålet kunne drøftes både i et rettskildeperspektiv og i et rettssosiologisk perspektiv. Det var mange studenter som ble ganske bleke da de oppdaget at andre hadde skrevet om et helt annet fag enn hva de selv hadde gjort, og det var livlige diskusjoner blant de som hadde vært oppe til eksamen. I ettertid har jeg blitt fortalt at oppgaven var ment som en oppgave i rettskildelære. Men man godtok alle de tre forståelsene som er nevnt ovenfor. Det var ikke lett å skrive en god rettssosiologisk besvarelse om dette emnet, så de som oppfattet oppgaven på denne måten fikk nok ikke så gode karakterer. Men forståelsen av oppgaven ble akseptert.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: Oppgavens innledningNext page: Innledningen Next page:

Next page: Innledningen Next page:

Previous page: Previous page: Oppgavens innledning