Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Subsidiære spørsmål

Next page:
Previous page: Konklusjonen Next page: Disposisjon og fremstilling

Et av de stadig tilbakevendende spørsmål, er i hvilken utstrekning man skal drøfte subsidiære rettsspørsmål i en praktikumsoppgave. Det er vanskelig å gi noe klart svar på dette. Vurderingen vil være basert på et skjønn, og et slikt skjønn må oppøves gjennom erfaring. Men noen holdepunkter kan stilles opp.

Oppgaveteksten sier som regel at såvel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål skal drøftes og avgjøres. Da er det ingen tvil om at du i alle fall skal drøfte en del av de subsidiære spørsmålene. Men dette gir ikke noe svar på hvor langt du skal gå når det gjelder å foreta subsidiære drøftelser.

Du skal alltid drøfte de krav som er fremsatt, selv om spørsmålet p.g.a. konklusjonen i en tidligere drøftelse ikke får noen praktisk betydning for resultatet. I noen oppgaver har en part fremsatt et prinsipalt krav, og et subsidiært krav for det tilfelle at han ikke får medhold i det prinsipale kravet. Et eksempel på dette finner du i V-1990 I. Hvis parten får medhold i sitt prinsipale krav, får det subsidiære kravet mindre praktisk betydning. Det er likevel ingen tvil om at du i slike tilfeller også skal drøfte det subsidiære kravet. Du må da skrive noe slikt:

Subsidiært:

Forutsatt at Peder ?s ikke får medhold i hevningskravet, krever han å få bytte ut roseplantene med et tilsvarende antall av roseplanten «Else» (omlevering).

Det er ikke alltid så enkelt å trekke et klart skille mellom situasjoner hvor et spørsmål er subsidiært i forhold til et annet, og spørsmål hvor du konkluderer med at ett av flere kumulative vilkår ikke er oppfylt. Vi kan tenke oss en oppgave hvor kjøper påstår at salgsgjenstanden er mangelfull, og at kjøper krever utbedring og erstatning. Selger avviser dette, og anfører dels at det ikke foreligger noen mangel, dels at kjøper krever erstatning for et indirekte tap og at selger ikke i noe tilfelle har opptrådt uaktsomt. Hvis du konkluderer med at det ikke foreligger noen mangel, da er det også klart at kjøper ikke kan kreve erstatning. Jeg vil likevel ikke si at erstatningsspørsmålet er subsidiært i forhold til utbedringsspørsmålet. Et av flere kumulative vilkår for å kreve erstatning er at det foreligger en mangel, men selv om dette ikke er oppfylt må du likevel drøfte de øvrige betingelsene.

Det kan også være vanskelig å avgjøre om du står overfor ett sett av kumulative betingelser, eller om du først tar stilling om betingelsene for at et regelsett skal komme til anvendelse, og deretter drøfter hvilke betingelser som må være oppfylt innenfor det regelsett man vil anvende. I H-1985 var et av spørsmålene (i II, men med referanse til I), om det dokument som var utstedt var et gjeldsbrev. Den ene parten anførte at dette ikke var et gjeldsbrev. Hvis man i en slik oppgave f.eks. konkluderer med at det ikke er et gjeldsbrev, blir spørsmålet om man skal drøfte subsidiært under forutsetning av at det er et gjeldsbrev. Her vil du nok kunne få forskjellig svar, alt etter hvem du spør. Jeg synes at dette tilfellet ligger på grensen. Du kan stå overfor tilsvarende problemer hvis du først må ta stilling til om en avtale er en kjøpsavtale eller noe annet, om det er et forbrukerkjøp eller ikke, osv. I tvilstilfeller vil jeg legge vekt på følgende:

Er konklusjonen i det første spørsmålet opplagt, eller er den diskutabel? Hvis konklusjonen er opplagt, taler det for at man ikke drøfter subsidiært. Er konklusjonen diskutabel, kan det tale for å foreta en subsidiær drøftelse.

Er det interessante spørsmål som ikke vil bli drøftet dersom du ikke foretar en subsidiær drøftelse? Hvis det ikke er direkte krevet eller påberopt i oppgaven, er det liten grunn til å gjennomføre en subsidiær drøftelse som ikke inneholder noe av interesse ut over det du alt har drøftet.

Hvis man i H-1985 skulle konkludere med at det er et gjeldsbrev, og dermed også et omsetningsgjeldsbrev, vil man ikke få anledning til å drøfte spørsmålet om debitor cessus ved avtale kan, og eventuelt i hvor stor grad han kan fraskrive seg retten til å gjøre innsigelser fra det underliggende forhold gjeldende mot cesjonaren. Konkluderer du derimot med at det ikke er et gjeldsbrev, vil du måtte drøfte dette spørsmålet. Og da vil du også fort komme opp i spørsmålet om gjeldsbrevlovens regler om omsetningsgjeldsbrev kan anvendes analogisk i spørsmålet om hvilke innsigelser man eventuelt har fraskrevet seg. Hvis du har drøftet dette, da er det ingen grunn til etterpå å drøfte hva som ville bli situasjonen dersom gjeldsbrevlovens regler skulle ha vært anvendt direkte. (Hvis du konkluderer med at det ikke er et gjeldsbrev, ligger nøkkelen et annet sted enn i det som er drøftet ovenfor, men nok en gang overlater jeg til deg å finne ut av dette.)

Det kan videre være anført flere grunnlag og/eller innsigelsesgrunnlag. Her må samtlige anførte grunnlag drøftes, selv om man kunne ha avgjort kravet etter å ha drøftet et av dem. Hvis du f.eks. skulle ha konkludert med at en kjøper har reklamert for sent, og derfor har tapt retten til å gjøre en mangel gjeldende, må du likevel drøfte om mangelen er vesentlig dersom kjøper krever hevning. Du må da drøfte spørsmålet under forutsetning av at reklamasjon har skjedd til rett tid.

Noen ganger vil din disposisjon være avgjørende for om et spørsmål fremstår som subsidiært eller ikke. Hvis du i en sak om hevning av kjøp drøfter mangelen først, og deretter om kjøper har tapt retten til å gjøre mangelen gjeldende p.g.a. for sen reklamasjon, da er ingen drøftelser subsidiære (med mindre du konkluderer med at det ikke foreligger noen mangel). Drøfter du reklamasjonsspørsmålet først og konkluderer med at det er reklamert for sent, da blir mangelsdrøftelsen subsidiær.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Pakke med begge bøker: "Å skrive jus til eksamen", "Å skrive analyseoppgaver til eksamen".
RefNr: 9788202277581
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: KonklusjonenNext page: Disposisjon og fremstilling Next page:

Next page: Disposisjon og fremstilling Next page:

Previous page: Previous page: Konklusjonen