Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Betingelser for at en bestemmelse skal komme til anvendelse

Next page:
Previous page: Innledning Next page: Rettsreglenes fragmentariske natur

Først må du få en oversikt over alle betingelsene. Deretter må du se på sammenhengen mellom dem. Er det alternative betingelser, slik at det er tilstrekkelig om en eller noen av dem er oppfylt, eller er det kumulative betingelser, hvor alle må være oppfylt for at en rettsvirkning skal inntre.

Du må kunne skille mellom kumulative og alternative vilkår. Kumulative vilkår innebærer at samtlige vilkår må være oppfylt for at rettsvirkningen skal inntre. Hvis et vilkår ikke er oppfylt, inntrer ikke den virkningen. Et klart eksempel på kumulative vilkår finner du i gbl. § 14, som gjelder ekstinksjon av rette eiers rett til omsetningsgjeldsbrev etter at disse er overdratt.

Ekstinksjon betyr å utslette rett. Her er det rette eiers rett som (eventuelt) utslettes til fordel for godtroende erverver. Som en hjelp til å huske betydningen, kan du tenke på det engelske ordet extinguish.

I gbl § 14 er det 5 vilkår som må være oppfylt for at erverver skal ekstingvere rette eiers rett til et gjeldsbrev: Det må være et omsetningsgjeldsbrev, avhender må ha vært legitimert, det må ha skjedd en avhendelse, erververen må ha vært i aktsom god tro, og erververen må ha fått dokumentet i hende.

Når dette spørsmålet dukker opp i en praktikum, vil situasjonen ofte være slik at du først må ta stilling til om det er et omsetningsgjeldsbrev eller ikke, for å kunne avgjøre om du skal anvende reglene i gjeldsbrevlovens kapittel 2 eller 3. Etter at du på denne måten har drøftet spørsmålet en gang, er det selvsagt ingen grunn til å ta det en gang til når du kommer til gbl § 14. Men når vi som her ser på bestemmelsen isolert, da bør også dette tas med som en av de kumulative betingelsene for å kunne ekstingvere etter bestemmelsen.

Man kan tegne opp betingelsene for at en regel skal komme til anvendelse på en slik måte at det klart fremgår om det er kumulative eller alternative betingelser. Gbl. § 14 kan da se slik ut:

Selv om du har stilt opp betingelsene på denne måten, har du ikke avgjort saken. Men du har fått klarlagt hvilke spørsmål som må besvares for å kunne avgjøre spørsmålet. I forhold til gbl. § 14 står du nå med 5 spørsmål.

For det første må du avgjøre om de er et omsetningsgjeldsbrev. Det fremgår av gbl. § 11 hva som skal regnes som omsetningsgjeldsbrev. Gbl. § 11 stiller opp 4 alternative betingelser for at noe skal regnes som (kvalifiseres som) et omsetningsgjeldsbrev.

I denne sammenhengen må du ikke glemme at omsetningsgjeldsbrev er en delmengde av mengden gjeldsbrev. Hvis det ikke er et gjeldsbrev, kan det heller ikke være et omsetningsgjeldsbrev, uansett hva man har kalt dokumentet. Dette er et poeng i H-1985 I og II. Gjeldsbrev er ikke definert i loven, så for dette må du hente kriteriene andre steder. Disse kriteriene bør du kunne på fingrene innen du prøver deg til andre avdelings eksamen. Hvis du ikke kan dem, får du gå tilbake og repetere den delen av pengekravsretten.

Det neste spørsmålet er om avhender var legitimert. Også her finner du løsningen i en lovbestemmelse, nemlig gbl. § 13. Men denne lovbestemmelsen er noe mer komplisert i sin oppbygging, i og med at man finner kombinasjoner av alternative og kumulative betingelser:

Det er ikke helt enkelt å tegne opp en så komplisert regel som gbl. § 13 i et slikt diagram, og vi vil ikke få med alt. Jeg har f.eks. ikke tatt inn betydningen av formuleringen «synest å vera rette innehavaren» (min uth), eller at han med grunn kan holdes for å være den som utpekes (forveksling).

Du finner ingen lovbestemmelser om hva som ligger i «avhendelse til eige eller pant», så dette må du finne ut av på annen måte. I praksis må du bare vite hva en avhendelse er, så dette er et rent kunnskapsspørsmål. I tillegg kan du vurdere spørsmålet om avhendelsen må være gyldig, som du kan lese mer om i lærebøkene. For å avgjøre om overdragelsen er gyldig, må du gå til avtaleretten.

Spørsmålet om aktsom god tro må avgjøres ut fra en skjønnsmessig vurdering av omstendighetene i saken. Drøftelse av skjønnsmessige regler behandles nærmere nedenfor i avsnitt .

Endelig må du avgjøre om mottager har fått dokumentet i hende. Dette vil du vanligvis kunne avgjøre ut fra alminnelig sunn fornuft. Men heller ikke dette vil alltid være så enkelt. Det kan tenkes at dokumentet befinner seg hos en tredjemann, f.eks. ved at det er deponert i en bank, og at det fortsetter å forbli hos tredjemann etter avhendelsen. Da er det ikke helt enkelt å avgjøre når det skal anses å ha kommet mottager i hende.

Når du nå skal foreta drøftelsen, må du undersøke hver betingelse for seg, og konkludere med hvorvidt den er oppfylt eller ikke. Noen ganger er det åpenbart at den er oppfylt, eventuelt ikke oppfylt, og da er det liten grunn til å bruke tid og plass på den. Andre ganger kreves det mer inngående drøftelser. Som jurist skal du også øve opp et godt juridisk skjønn, ofte kalt judisium. Et av de forhold som man skal kunne vurdere er hva som er klart og enkelt og derfor ikke krever nærmere drøftelse, og hva som må drøftes mer inngående. Det er ikke mulig å gi noen enkelt oppskrift i forhold til denne vurderingen.

Når du løser en praktikumsoppgave skal du drøfte samtlige betingelser, selv om du kanskje kunne ha konkludert etter å ha drøftet en av dem. En praktikumsbesvarelse skal være en betenkning og ikke en dom. I dette ligger at du skal drøfte alle spørsmål som reises. En dommer kan «hoppe over gjerdet der det er lavest», og kan ofte konkludere uten å ha drøftet alle spørsmål. Hvis det f.eks. gjelder hjemmelskonflikt ved omsetningsgjeldsbrev, og man kan konstatere at erverver (cesjonar) ikke har fått dokumentet i hende, da kan man trekke den konklusjon at erverver ikke vinner rett i forhold til rette eier, uansett om de øvrige betingelser er oppfylt eller ikke. En dommer kan nøye seg med å konstatere at en av flere kumulative betingelser ikke er oppfylt, og konkludere på det grunnlag. Men du må altså drøfte samtlige betingelser likevel.

Noen bøker om Studiemetode


More >>
Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss
Boka belyser allmenne aspekter ved spr˚k og argumentasjon, og viser hvordan disse gjør seg gjeldende i jussfaget.
RefNr: 9788245000740
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive jus til eksamen
Boka tar for seg oppbygginga av juridiske resonnementer i praktikums-, teori-, HHH- og domsanalyseoppgaver.
RefNr: 9788202218522
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å skrive analyseoppgaver til eksamen
Boka er beregnet på viderekomne jusstudenter og forklarer framgangsmåten for å skrive analyseoppgaver, fra du leser eksamensoppgava til du har skrevet en god besvarelse.
RefNr: 9788202232870
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Å studere jus
Innledning til jusstudiet. (Innføring i privatrett grunnfag). Jeg er selvfølgelig veldig inhabil i forhold til denne boken. Men jeg mener at dette er en bok som mange jusstudenter vil ha stor glede av - selv om den er skrevet med sikte på en tidligere studieordning.
RefNr: 9788251834643
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om Studiemetode.


Previous page: Previous page: InnledningNext page: Rettsreglenes fragmentariske natur Next page:

Next page: Rettsreglenes fragmentariske natur Next page:

Previous page: Previous page: Innledning