Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Tvisteløsing ved alminnelige domstoler eller voldgift?

Next page:
Previous page: Oppmannsavgjørelser Next page: Verneting

Utgangspunktet er at tvister behandles ved de alminnelige domstoler dersom ikke annet er avtalt. Partene vil da hele tiden stå fritt til å avtale voldgift, selv om kontrakten ikke sier noe om dette. Reguleringen av tvisteløsning i SSA K95 pkt. 15.5 etter at forhandlinger ikke har ført fram, er derfor et eksempel på en klausul uten selvstendig rettslig betydning. Man kan nærmest si at den står der til orientering.

Selv om kontrakten sier at tvister skal avgjøres ved voldgift, står partene fritt til å avtale at tvisten skal avgjøres ved de alminnelige domstoler. Det er også mulig å avtale en annen voldgiftsløsning enn den som følger av kontrakten. Også når det gjelder tvisteløsning står partene fritt til å avtale endringer i avtalen. Men hvis partene ikke i en slik situasjon blir enige om tvisteløsningsmodell, må man holde seg til det som følger av kontrakten.

Det er delte meninger om hvorvidt man bør velge voldgift eller alminnelig domstolsbehandling.(239) Men man kan konstatere at man i enkelte kontrakter velger voldgift nærmest i blinde og helt uten omtanke. Det er meningsløst når man i leveringsvilkårene til firmaer som for det meste leverer PC'er har bestemmelser om voldgift, men dette kan man finne i praksis. En annen sak er at kravene til vedtagelse av voldgiftsavtaler stort sett ikke vil være oppfylt i slike tilfeller, slik at tvister uansett kan føres for de alminnelig domstoler, se nærmere nedenfor i avsnitt 33.2.2 . Mitt inntrykk er at det i de senere årene har vært et skifte fra nærmest automatisk å velge voldgift, til i større grad å la saken gå for alminnelige domstoler.

Hovedargumentene for å velge voldgift, er for det første at tvisteløsning ved ordinære domstoler kan ta lang tid, særlig hvis avgjørelsen ankes og saken behandles i flere instanser. Hvis saken avsluttes etter første instans ved vanlige domstoler, er det i praksis ikke så mye tid å spare på voldgift. Men man vet aldri på forhånd om denne dommen blir stående. Saksforberedelsen tar ikke kortere tid ved voldgift, og det er heller ikke alltid så lett å få berammet hovedforhandling i voldgift med tre voldgiftsdommere som er engasjert i en rekke andre ting på hver sin kant. Som regel er det først og fremst partenes saksforberedelse som tar tid, ikke domstolens arbeid og venting på berammelse.

Ved ordinær domstolsbehandling må man benytte den dommeren som er på stedet, eventuelt den dommer som blir tildelt saken dersom det er flere dommere. Man kan ikke alltid være sikker på at denne dommeren fullt ut forstår et teknisk komplisert saksforhold. Dette kan i noen grad avhjelpes ved at retten settes med sakkyndige meddommere etter reglene i tvml § 325 og domstl § 88. Ved voldgift har partene herredømme over rettens sammensetning, og man kan sikre at voldgiftsretten settes med dommere som har innsikt i den type saksforhold konflikten gjelder.

En voldgiftsdom er endelig, og kan ikke ankes. Det har en egenverdi å få saken avsluttet. Men dette er et tve-egget sverd. Om man får en voldgiftsdom mot seg, og mener at retten har tatt feil eller har misforstått vesentlige spørsmål, så blir dommen likevel stående. Vissheten om at man bare får én sjanse når saken skal avgjøres ved voldgift, bidrar nok til at både saksforberedelser og hovedforhandlinger kan ta mer tid ved voldgift enn ved vanlig domstolsbehandling. På den annen side får man nok en del anker ved de vanlige domstolene som skyldes at partene og ikke minst deres advokater har trøstet seg med muligheten for omkamp i lagmannsretten, og derfor ikke har forberedt seg så godt som de burde gjøre i første instans.

Hovedforhandling og dom ved alminnelige domstoler er som hovedregel offentlige. Hvem som vil kan høre på under rettssaken, pressen kan skrive om det som kommer fram under sakens gang, og når dom er avgitt kan alle interesserte lese den. En voldgiftsdom er ikke offentlig med mindre partene selv bestemmer at den skal være det. Muligheten for diskresjon kan være et tungtveiende argument for å velge voldgift, særlig i saker hvor det er skarpe motsetninger mellom partene som man ikke ønsker skal bli kjent for omverden.

Diskresjonen omkring voldgiftsavgjørelser anføres også som et argument mot å velge denne formen. Det hindrer en åpen og velinformert debatt om praksis i slike saker, og det kan være vanskelig å få en noenlunde enhetlig rettspraksis.(240)Voldgiftspraksis blir en kunnskap som blir forbeholdt en liten krets av voldgiftsdommere, advokater og andre rådgivere. Etter NS 3430 pkt. 40.4 pålegges voldgiftsretten å sende avgjørelsen inn til Norsk Byggstandardiseringsråd, som har rett til å offentliggjøre avgjørelsen i anonymisert form. I protokollen til NF 92, som forutsettes tatt inn som vedlegg D til kontrakten og anses som en del av kontraktsvilkårene, heter det i pkt. 5 at alle ekspertavgjørelser etter art. 16.3 skal overlates til Institutt for petroleumsrett ved Universitetet i Oslo, og at partene aksepterer at disse offentliggjøres i anonymisert form. På denne måten kan man sikre at voldgiftspraksis praksis fra andre tvisteløsningsorganer blir kjent. For IT-kontrakter har man ikke en tilsvarende organisert publisering. Publisering, også i anonymisert form, kan bare skje med partenes samtykke. En del voldgiftsavgjørelser innen dette området refereres i tidsskriftet Lov & Data, som utgis av Lovdata.

Hovedinnvendingen mot bruk av voldgift er nok likevel at det kan bli svært kostbart. Ved vanlig domstolsbehandling må partene betale sine advokater, mens dommerne, rettslokale m.v. betales av det offentlige. Riktignok må man betale rettsgebyr, men dette er i denne sammenhengen et beskjedent beløp. Ved voldgift må partene i tillegg betale honorar til dommerne, betale for rettslokale osv. Man bør ikke bruke voldgift hvis beløpene som står på spill ikke er så store. Ved utformingen av NS 3430 pkt. 40.3 og pkt. 40.4 synes beløpene å ha vært avgjørende når man har valgt vanlig domstolsbehandling for saker hvor kravet eller tvistegjenstanden utgjør mindre enn 100 G (G=folketrygdens grunnbeløp), mens man saker går for voldgift når tvistegjenstand eller krav ligger på eller over denne grensen, som i dag blir omtrent 4 millioner kroner. I den svenske Avtal 90 har man i fastsatt at tvister hvor krav åpenbart ikke overstiger 10 ganger grunnbeløpet i det svenske trygdesystemet (allmän försäkring) skal behandles ved en-manns voldgift, og at voldgiftsmannen utpekes av Stockholms Handelskammare.

Det er også adgang til å avtale at enkelte spørsmål i et mer omfattende avtalekompleks skal løses ved voldgift, se Rt 1992 s. 1179 Innomek.

Dersom det vedtas at saken skal løses ved voldgift, skal saken ikke fremmes for alminnelige domstoler med mindre begge parter er enige om dette og dermed endrer avtalen på dette punkt. Er det derimot bare avtalt at en part har rett til å kreve voldgift, kan man ikke kreve en sak avvist fra de alminnelige domstoler hvis ikke krav om voldgift er fremmet før sak er reist for en vanlig domstol, se Rt 1993 s. 664.

Hvor flere voldgiftsklausuler får anvendelse på ett og samme avtaleforhold, kan det tenkes at man må se bort fra voldgiftsavtalene fordi de ikke lar seg forene. I et tilfelle der den ene part hadde akseptert at den annen part kunne velge mellom de to voldgiftsklausuler, var det ikke grunn til å tilsidesette avtalen om at tvisten skal voldgis, Rt 1993 s. 1431 A/S Autoindustri.

Etter tvml § 452, 2. ledd kreves det at voldgift avtales skriftlig.(241) Skriftlighetskravet praktiseres strengt. Det er ikke tilstrekkelig at det fremgår av et skriftlig dokument, og at dette etter vanlige avtalerettslige regler må anses for vedtatt. Selve vedtagelsen må være skriftlig, se Rt 1962 s. 1215 Møre-ringen og Rt 1990 s. 1031. Skriftlighetskravet kan anses oppfylt dersom det i en skriftlig inngått avtale henvises til vilkår som inneholder en voldgiftsklausul, og disse vilkår må anses kjent for partene. I Rt 1991 s. 635 Sitas Profil ble en henvisning til NL 71, og i Rt 1991 s. 773 Byggservice en henvisning til NS 3401 i en skriftlig avtale ansett som tilstrekkelig. Det ble lagt vekt på at det var kjente standardvilkår, og i den siste saken også på at det hadde foregått reelle forhandlinger mellom partene. I Rt 1991 s. 635 Sitas Profil ble det også sagt uttrykkelig at det ikke var noe krav at de standardvilkår det henvises til skal vedlegges avtalen. I en tilsvarende sak i RG 1990 s. 389 Frostating (Aker Entreprenør) ble en henvisning til NS 3401 ikke ble ansett tilstrekkelig som vedtagelse av voldgift. NS 3401 var ikke fremlagt, og byggherren var en privatperson som ikke hadde kjennskap til praksis med byggekontrakter. En voldgiftsklausul i alminnelige leveringsvilkår som ikke aksepteres skriftlig, vil ikke tilfredsstille kravet, slik at bindende avtale om voldgift ikke vil være inngått. Hvis partene likevel innlater seg på forhandling for voldgiftsretten uten å påstå avvisning, vil man i ettertid ikke kunne påberope seg at voldgiftsavtalen ikke er skriftlig. Men om det ikke foreligger noen form for gyldig voldgiftsavtale, kan en voldgiftsdom i ettertid bli kjent ugyldig, se tvml § 468 nr. 1.

Dersom det avtales voldgift, kan partene i stor utstrekning også avtale hvordan voldgiften skal oppnevnes og dens saksbehandling.(242) Hvis ikke annet er avtalt, skal hver av partene oppnevne sin voldgiftsmann, og voldgiftsmennene skal i fellesskap oppnevne formannen, tvml § 454. Hvis en av partene ikke oppnevner voldgiftsmann, eller voldgiftsmennene ikke kan bli enige om valget av formann, kan man kreve at herreds- eller byretten skal foreta valget, tvml § 455. Så lenge det er denne løsningen man ønsker, er det ikke nødvendig å si noe om spørsmålet i avtalen, men man ser ofte at nettopp en slik løsning er avtalt. Vil man ha en annen løsning, f.eks. enevoldgift, må dette avtales.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: OppmannsavgjørelserNext page: Verneting Next page:

Next page: Verneting Next page:

Previous page: Previous page: Oppmannsavgjørelser