Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.
Nye bøker
![]() Mer >> |
Flere nye bøker
Gå til "bokhandelen"
|
|
|
|
Kommentarer (emner)
Kommentarer
Previous page: ![]() |
Kap 30. Overdragelse |
Next page: ![]() |
| Previous page: Del V. Annet | Next page: Kap 31. Eksportregler |
Et utgangspunkt er at man kan overdra sine rettigheter, men ikke sine plikter. Det vil si at kunden kan overdra sitt krav på levering, men ikke sin betalingsplikt. Leverandøren kan på sin side overdra sitt vederlagskrav, men ikke sin ytelsesplikt. Men det må gjøres en del modifikasjoner i forhold til dette utgangspunktet.
I et prosjekt som forutsetter betydelig grad av medvirkning fra kunden, er det ikke uten videre gitt at kunden skal kunne overdra sin rett etter avtalen.
SSA K95 pkt. 15.1 og SSA U97(utk) pkt. 17.3 sier at kunden kan overdra såvel sine rettigheter som sine plikter til annen statsinstitusjon. I utviklingsavtalen heter det at overdragelse av rettigheter og plikter skal skje samlet, mens kjøpsavtalen ikke har et tilsvarende vilkår. Overdragelse av betalingsplikt til annen statsinstitusjon innebærer ikke noen risiko av betydning for leverandøren. Men en overdragelse av medvirkningsplikter er ikke uproblematisk, og man vil f.eks. ikke uten videre kunne endre prosjektorganisasjon i et større utviklingsprosjekt.
KDL har i sine avtaler valgt den hovedregel at verken kundens eller leverandørens rettigheter og plikter etter kontrakten kan overdras uten skriftlig samtykke, se KDL K94 pkt. 18 og KDL U97 pkt. 18. I utviklingsavtalen heter det imidlertid at samtykke ikke kan nektes uten saklig grunn. En tilsvarende bestemmelse finnes ikke i kjøpsavtalen.
For at leverandøren skal kunne overdra sine plikter og andre rettigheter enn rett til vederlag, kreves etter SSA K95 pkt. 15.1 og SSA U97(utk) pkt. 17.3 skriftlig samtykke. Etter kjøpsavtalen kreves ikke slikt samtykke hvis leverandøren fusjoneres med et annet selskap, eller hvor overdragelse skjer til et datterselskap. I det siste tilfellet vil leverandøren fortsatt hefte for at datterselskapet oppfyller avtalen. I utkastet til utviklingsavtale er retten til å overdra utvidet. Her kan rettigheter og plikter fritt overdras innenfor samme konsern og ved fusjoner hvor leverandøren beholder dominerende innflytelse. Utenom disse tilfellene kan overdragelse bare nektes dersom det er saklig grunn for nektelsen. I siste punktum heter det at slik overdragelse ikke fritar leverandøren for ansvar og forpliktelser. Slik dette punktet er formulert, er det noe uklart om det peker tilbake på hele bestemmelsen, eller bare på setningen foran om overdragelse av vederlag.
Overdragelse av leverandørens rett til vederlag er mindre problematisk, og utgangspunktet i norsk rett er at pengekrav fritt kan overdras.(235) Kundens forpliktelse endres ikke ved en slik overdragelse. Kunden vil ha alle innsigelser i behold også overfor den som vederlagskravet overdras til, med mindre innsigelsene uttrykkelig fraskrives eller det brukes veksel, omsetningsgjeldsbrev eller annet dokument som avskjærer debitors rett til å gjøre innsigelser gjeldende mot godtroende erverver.(236)
Hvis leverandøren nektes overdragelse av sitt vederlagskrav, kan kunden utøve et noe sterkere press dersom leverandøren misligholder. Hvis kunden holder tilbake sin betaling vil ikke dette ramme leverandørens likviditet dersom vederlagskravet allerede er diskontert i en finansinstitusjon. Kunden vil ha sin tilbakeholdsrett i behold, men dette vil direkte ramme den som har overtatt vederlagskravet (cesjonaren). Leverandøren vil eventuelt få et tilbakesøkingskrav fra cesjonaren, men dette får ikke umiddelbar virkning for leverandørens likviditet dersom kravet ikke kan motregnes mot andre krav, f.eks. senere vederlagskrav. Av disse grunner hender det at det avtales at vederlagskrav ikke skal kunne overdras før arbeidet er utført.
Staten gir i sine avtaler ubetinget rett til å overdra vederlagskrav, se SSA K95 pkt. 15.1 og SSA U97(utk) pkt. 17.3. I KDL's avtaler er også denne retten begrenset. I KDL K94 pkt. 18 og KDL U97 pkt. 18 heter det at leverandøren står fritt til å benytte factoring. Jeg kan ikke se noen god grunn til at leverandøren bare skal ha rett til å benytte denne form for finansiering, når man først tillater overdragelse.
Noen bøker om IT-kontrakter
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.
Previous page: ![]() | Previous page: Del V. Annet | ![]() | Next page: Kap 31. Eksportregler | Next page: ![]() |
Next page: Kap 31. Eksportregler Next page: 
Previous page:
Previous page: Del V. Annet







