Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Grenser for ansvarsfraskrivelse

Next page:
Previous page: Forsett og grov uaktsomhet Next page: Erstatning ved uaktsom skadevoldelse

Ovenfor i avsnitt 23.3.4 ble spørsmålet om fraskrivelse av hevningsrett drøftet. Spørsmålet om fraskrivelse av erstatningsansvar og ansvarsfraskrivelser mer generelt, blir en forlengelse av dette.

Et klart og uomtvistet utgangspunkt er at man ikke kan fraskrive seg ansvaret for egen grov uaktsomhet. Med det strenge profesjonsansvaret, betyr det i praksis at en rådgiver vanskelig kan fraskrive seg ansvar for at de råd han gir er faglig forsvarlige.(229)

Som nevnt ovenfor i avsnitt 23.3.4, oppsummerer Hagstrøm rettstilstanden slik:(230)

«Når ordlyden er særlig klar, har domstolene i realiteten underkjent klausuler som ville innebære at betydelige kontraktsbrudd ikke får virkning ved å anta at forutsetningene for anvendelse av klausulene ikke var til stede.»

Hagstrøm fortsetter med følgende oppsummering, med særlig referanse til Rt 1969 s. 679:

«I andre situasjoner har domstolene antatt at en fraskrivelse ikke skal gjelde ?? ihvertfall ikke i uavkortet form ?? når den ville føre til resultater som er i strid med det partene har forutsatt å oppnå ved kontrakten

Man kan også ane en utvikling i retning av at man ikke kan fraskrive seg ansvar for betydningsfulle kontraktsbrudd, noe i nærheten av den engelske lære om «fundamental breach».(231)

Jeg mener at man også må kunne bygge på lojalitetsvurderinger: Den som vil påberope seg kontraktens ansvarsbegrensninger må selv opptre lojalt i forhold til den annen kontraktspart. I praksis vil det si at man ikke kan fraskrive seg ansvar for følger av illojal opptreden. Dommen i Rt 1966 s. 996 gir en viss støtte for et slikt synspunkt.

Situasjonen har også en del til felles med kontraheringsculpa, se nærmere avsnitt 28. Forskjellen er at ved kontraheringsculpa må det forhold som påberopes ha vært klart for leverandøren allerede ved kontraktsinngåelsen, mens det her gjelder forhold som først blir klare på et senere tidspunkt. En forskjell som kan få betydning for bedømmelsen, er at leverandøren ved kontraheringsculpa nærmest påtar seg en forpliktelser mot bedre vitende, mens han her forholder seg passiv til nye opplysninger etter at han har påtatt seg forpliktelsen.

Praksis tyder også på at man ikke kan fraskrive seg ansvar for utbedringskostnader ved mangler dersom leverandøren ikke utbedrer disse. I ND 1989 s. 453 Gulating la retten til grunn at kontraktens begrensning av ansvaret for mangler bare gjelder i forhold til mangler som viser seg etter at kontraktsgjenstanden er levert og overtatt. Leverandøren hefter fullt ut for mangler som er påvist før dette. I Rt 1935 s. 497 Myrens verksted hadde man allerede gått lenger, og gitt kunden medhold i å få dekket utbedringskostnader etter levering, selv om leverandøren gyldig hadde fraskrevet seg erstatningsansvar ved mangler.

Som nevnt ovenfor i avsnitt 23.3.4, mener jeg at leverandører gjør klokt i å akseptere et begrenset erstatningsansvar i tillegg til hevningsrett ved vesentlig mangel.

Jeg vil anta at verftet i ND 1979 s. 231 Wingull kunne ha sluppet ansvar for tidstap dersom de i kontrakten hadde påtatt seg et ansvar som var begrenset til direkte tap. Det ville i såfall ha spart verftet for ca. 6,5 mill 1979-kroner. Til sammenligning ble ansvarsbegrensningen i Rt 1935 s. 497 opprettholdt, slik at rederiet ikke fikk erstattet et driftstap som var stipulert til drøye 209.000 1932-kroner. Det er mulig at en beløpsbegrensning, f.eks. at ansvaret ikke kunne overskride kontraktssummen, også ville blitt opprettholdt. Dette kunne muligens ha spart verftet for ytterligere ca 3 mill 1979-kroner. Det er imidlertid noe tvilsomt om de hadde kunnet fraskrive seg ansvaret for utbedringskostnader, og om de ville ligge inne i begrensningen.

En avgrensning i RG 1966 s. 443 Oslo (strekkfisk) mot ansvar på annet enn kontraktsgjenstanden og annet konsekvenstap kunne kanskje også ha avverget eller begrenset erstatningsansvaret. Men dette er mer tvilsomt. Det ville i såfall innebære at man ikke ville ha fått erstatning for skade som kontraktsgjenstanden var ment å skulle forhindre, og da er man sannsynligvis over grensen for hva domstolene vil godta.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Forsett og grov uaktsomhetNext page: Erstatning ved uaktsom skadevoldelse Next page:

Next page: Erstatning ved uaktsom skadevoldelse Next page:

Previous page: Previous page: Forsett og grov uaktsomhet