Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Innledning

Next page:
Previous page: Kap 27. Fellesspørsmål om erstatning: Ansvarsregulering Next page: Ulike reguleringsparametere

Tidligere var erstatningens størrelse begrenset til det tap som måtte anses for en påregnelig følge av misligholdet.(214) Men ved innføringen av den nye kjøpsloven i 1988 introduserte man også skillet mellom direkte og indirekte tap. Det strenge kontrollansvaret er begrenset til direkte tap, mens en selger bare blir ansvarlig for indirekte tap dersom denne har opptrådt uaktsomt. Men også ansvaret ved uaktsomhet er begrenset til tap som er en påregnelig følge av misligholdet, slik at dette er yttergrensen for tap.

I og med at kontrollansvaret ikke kan anses som deklaratorisk rett utenfor lovregulerte områder, se ovenfor i avsnitt 21.8, kan man heller ikke legge til grunn at ansvaret i utgangspunktet er delt i direkte og indirekte tap med ulike ansvarsgrunnlag. Utmåling av erstatning etter alminnelige, ulovfestede kontraktsrettslige regler vil ikke bli nærmere behandlet.(215)

En kontraktsregulering av erstatningsansvar vil i praksis innebære en begrensning av ansvaret. Generelt kan man selvfølgelig si at enhver vil være interessert i å begrense sitt eget ansvar, og ansvarsbegrensende klausuler har tidligere vært sterkt kritisert i teorien.(216) Dette reflekteres også i at man gjerne bruker betegnelsene ansvarsfraskrivelser.


En nokså utbredt misforståelse blant bransjens aktører uten juridisk skolering, synes å være at man ikke blir erstatningsansvarlig med mindre man påtar seg et erstatningsansvar i kontrakten. Det er én av grunnene til at ganske mange leverandørkontrakter ikke har noen bestemmelser om erstatning. Men enhver med elementær innsikt i kontraktsrett vet at dette innebærer at man har et i prinsippet ubegrenset erstatningsansvar om noe går virkelig galt.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at den sterke part i det kontraktsforhold, gjerne leverandører, har utnyttet sin forhandlingsposisjon til å ta inn i kontrakten ansvarsfraskrivelser som virker urimelige overfor den annen part. Men dette forhold må ikke overskygge at en leverandør kan ha mange gode grunner til å begrense sitt ansvar, og at enkelte av disse grunnene vil få særlig stor vekt i forhold til IT-kontrakter. Videre kan man ikke overse at ansvar koster, og at det til syvende og sist er kunden som må betale en ekstra «forsikringspremie» som en del av prisen, for å dekke mulig ansvar.

En generell grunn til at man vil ønske å begrense sitt ansvar, i den forstand at man vil kvantifisere maksimalt ansvar, er at det bidrar til å gi oversikt over ansvarseksponering. Man vil ha muligheter for å beregne hva slags tap man kan få i en «worst case» situasjon. Selv om man selvfølgelig håper at en slik situasjon aldri skal bli aktuell, kan det være nyttig styringsinformasjon, f.eks. når det gjelder behovet for forsikringsdekning eller andre former for ansvarsavlastning. Det kan her tilføyes at det vil være svært vanskelig, om i det hele tatt mulig å forsikre et ansvar som ikke er begrenset oppad til et visst beløp.

Et annet moment er at erstatningsansvaret kan bli meget høyt i forhold til kontraktsummen. En datamaskin som i seg selv ikke behøver å koste så mye, kan bli brukt til formål av stor økonomisk betydning for kunden. Hvis et produksjonsstyringssystem i en fabrikk blir forsinket, og dette fører til at produksjonen først kommer i gang to måneder etter planen, kan tapene bli enorme. Alle vet at datamaskiner kan bli brukt til slike oppgaver. Et stort erstatningskrav er derfor ikke upåregnelig. Andre ganger kan den samme maskinen bli brukt til tekstbehandling og spill, hvor tapspotensialet er beskjedent. Ansvarsregulerende klausuler kan brukes til å etablere en rimelig risikofordeling mellom partene.


To av de sakene som har vært nevnt i andre sammenhenger, illustrerer mulighetene for tap. I ND 1979 s. 231 Wingull var den totale kontrakten ca 2 mill kr, og mangelen gjaldt en del av leveransen til en verdi av ca 300.000 kr. Verftets erstatningsansvar ble på over 11 mill kr.

Mindre dramatisk i absolutte tall, men mer dramatisk i proporsjoner, er RG 1966 s. 443 Oslo (strekkfisk). Slippen hadde levert og montert en strekkfisk til 22,50 kr på en seilbåt. Denne viste seg å være for svak, slik at staget røk og masten brakk. Slippen ble ilagt et erstatningsansvar på 3.746 kr, som er ca 166 ganger prisen på strekkfisken. Det sies i dommen at slippens leverandør neppe hadde unngått ansvar, men det var ikke fremmet noe krav mot denne leverandøren.

Når man har en situasjon hvor svikt i et system som i seg selv har relativt liten økonomisk verdi kan føre til meget store økonomiske tap, er det grunn til å se på hvem som bør bære denne tapsrisikoen. Hvis kunden er svært sårbar overfor forsinket levering, vil det ikke alltid være rimelig at hele denne tapsrisikoen skal veltes over på leverandøren. Det kan med god grunn hevdes at kunden selv bør bære en stor del av denne risikoen, og sørge for å ha alternative løsninger som kan brukes midlertidig. Det kan også være mulig å tegne forsikring. I RG 1966 s. 443 Oslo (strekkfisk) anførte slippen at båteieren burde ha tegnet forsikring mot slike skader, men fikk ikke redusert ansvar på dette grunnlag.

I petroleumsvirksomheten finner man gjerne svært vidtgående ansvarsbegrensninger basert på det såkalte «knock for knock» prinsippet. Det vil si at tapet dekkes der det rammer. Dette er et system for fordeling av risiko, hvor det er meningen at risikoen i neste omgang skal dekkes gjennom forsikringer. Ansvarsreguleringen blir dermed en regulering av hvem som skal holde anlegget forsikret. Man kan forenklet si at man flytter skaden fra skadevolders ansvarsforsikring til skadelidtes kaskoforsikring. Og det er vel også grunn til å tro at en klar og stram risikofordeling i kontrakten også innebærer at man kan unngå dobbeltforsikring i en del tilfeller. En slik modell kan nok være egnet i store prosjekter hvor man uansett vil måtte tegne særskilte forsikringer, men jeg er skeptisk til å adoptere dette for typiske IT-prosjekter.(217)

Edb-teknologi er en generell teknologi. Den samme type datamaskin kan bli benyttet til kritisk produksjonsstyring og til enkel tekstbehandling. Tapsrisikoen vil derfor kunne variere svært mye etter hva maskinen brukes til. Leverandøren vil ikke alltid vite hvordan en maskin vil bli benyttet, og det er vanskelig å differensiere prisen alt etter hvor tapsutsatt kunden er. Det er vanskelig for leverandøren å beregne en mulig tapseksponering, og om man skulle klare dette så vil det likevel være vanskelig for leverandøren å innkalkulere en risikopremie. Informasjonsteknologiens vide anvendelsesområde tilsier at ansvaret bør kunne begrenses, og at særlig sårbare kunder må bære eventuelle tap selv.

I tillegg til dette kan anføres at man generelt ikke er tjent med at leverandørene risikerer ansvar av en størrelse som de ikke kan bære, eventuelt at de må tegne dyre forsikringer som igjen må dekkes inn gjennom prisene.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Kap 27. Fellesspørsmål om erstatning: AnsvarsreguleringNext page: Ulike reguleringsparametere Next page: