Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Kundens forutsetninger

Next page:
Previous page: Innledning Next page: Leverandørens opplysninger

Det system som anskaffes skal kunne benyttes til det formål det er anskaffet for. Dersom det leverte system ikke er egnet til formålet, foreligger det en mangel. Leverandører er ofte motvillige til å påta seg et slikt ansvar. Men man må ikke glemme utgangspunktet: Hvis kunden har gått ut med en forespørsel om levering av et nærmere angitt system som skal brukes til et angitt formål, så må man kunne gå ut i fra at leverandører som gir tilbud også mener seg i stand til å levere det kunden ber om. Dersom de ikke kan levere dette, bør de la være å gi tilbud, ikke løpe fra ansvaret for det de faktisk leverer.

Men dette forutsetter at leverandøren er kjent med formålet. Dersom leverandøren er uvitende om hvordan kunden tenker å anvende den leverte ytelse, og bare leverer det han blitt bedt om, kan ikke kunden etterpå hevde at det er en mangel om den leverte ytelse er uegnet til kundens formål.

Et klart eksempel på dette er Rt 1984 s. 536, hvor det var uklart hvilke opplysninger som ble gitt ved kjøpet. Det hadde vært kjøpers forutsetning at en fabrikkny traktor med frontlaster også skulle kunne brukes i et grustak. Høyesterett la til grunn at det gjaldt en standard landbrukstraktor med «snøskuffe», og at det var kjøpers risiko at denne ikke var egnet til et atypisk formål. Se også danske dommer om edb-leveranser, 1980-03-04 Vestre landsrett og 1984-05-23 Vestre landsret,(161) hvor kjøpers spesielle forutsetninger ikke var tilkjennegitt overfor selger.

For å sikre at leverandøren ikke skal kunne løpe fra ansvaret for at det leverte system er egnet til det formål det anskaffes for, bør formålet tas inn i kontrakten. I SSA K95 pkt 1.1.a er det forutsatt at leveransens formål angis i kontraktens bilag 1. Etter kontraktens pkt. 1.1.b er kunden ansvarlig for å gi uttrykk for formålet, krav og behov på en klar måte, mens leverandøren er ansvarlig for at den leverte ytelse er egnet til formålet, se pkt. 1.1.c. Dette suppleres av mangelsdefinisjonen i pkt. 9.1.a, som blant annet sier at det foreligger en mangel dersom den leverte ytelse ikke dekker angitte formål. KDL K94 har ikke en tilsvarende angivelse, men det heter i pkt. 1 at leverandøren har ansvaret for at den leverte ytelse tilfredsstiller de spesifiserte kravene.

Når leverandøren påtar seg å levere i henhold til kundens forutsetninger, vil leverandøren innestå for at den leverte ytelse skal fungere etter disse forutsetningene. Selv om den leverte ytelse isolert sett er i orden, er leveransen mangelfull dersom den ikke kan benyttes som forutsatt. I IT-leveranser vil dette typisk være at den leverte ytelse skal kunne benyttes sammen med eksisterende utstyr, med andre programmer, i kundens nettverk, osv.

En viktig dom om dette er Rt 1967 s. 1059 Lastebiltipp, som gjaldt levering og montering av lasteplan og tipp på en lastebil. Det var ikke feil verken på lasteplan eller tipp, men de passet dårlig til kjøperens bilmerke. Dette ble ansett som en mangel og leverandøren ble holdt ansvarlig.

Er kundens spesifikasjon uklar, kan man ikke velte hele risikoen over på leverandøren. I dom 1976-05-07 Oslo Byrett, gjengitt i Blanck I s. 107 ble leverandørens ansvar redusert, bl.a. på grunn av uklar spesifikasjon fra kundens side. Se også 1979-08-30 voldgift (Blanck I s. 221) og dansk dom 1987-07-31 Ballerup gjengitt i Edb-retlige afgørelser 3, s. 111. I 1972-04-28 Voldgift (Blanck I, s. 1) fikk leverandøren derimot ikke medhold i at forsinkelsen skyldtes uklar spesifikasjon fra kundens side. I entrepriseretten er svikt i planleggingen byggherrens risiko, se Rt 1917 s. 673.(162)

Et sted går det en grense for hva en leverandør bør gi seg inn på. Dersom spesifikasjonen er for uklar, bør leverandøren ikke gå inn på en kontrakt og dermed gi kunden inntrykk av at dette lar seg levere. Leverandøren risikerer her ansvar for uaktsomhet ved selve kontraktsinngåelsen, et ansvar som kan bli langt mer omfattende enn selve mangelsansvaret. Se nærmere om dette i kapittel 28.

Selv om det ikke er sagt direkte i kontrakten, vil leverandøren være forpliktet i forhold til formål og krav som kunden på annen måte har gjort kjent for leverandøren før avtalen ble inngått. Leverandøren kommer ikke unna krav som er stilt i kravspesifikasjon, forespørsel om tilbud, i korrespondanse, i møter eller på annen måte. I noen kontrakter finner man bestemmelser om at det som ikke står i selve avtalen ikke skal tillegges vekt. I norsk og nordisk rett har man vært lite villig til å akseptere slike bestemmelser, se foran i kapittel 5.2. Når man skal tolke en avtale med sikte på å finne ut hvilke krav som skal stilles til kontraktsmessig ytelse, vil dette være relevant informasjon når selve kontrakten tier.

Hvis kundens angivelse av krav er fraveket og/eller endret i prosessen fram mot endelig avtale, vil ikke leverandøren lenger være forpliktet i forhold til de opprinnelige kravene. Da må man legge til grunn kravene slik disse fremsto ved avtaleinngåelsen.(163) Rt 1970 s. 794 Grytemaskindommen er et eksempel på dette, slik at det ikke var en mangel når den leverte maskin ikke tilfredsstilte kundens opprinnelige spesifikasjoner. Kunden vil være bundet av slike endringer selv om han ikke fullt ut forsto rekkevidden av de endringer som ble foretatt. Førstvoterende, dommer Tønseth, uttaler på s. 797??798, med tilslutning fra en enstemmig Høyesterett:

«Dahl [kjøper] har for sitt standpunkt i første rekke påberopt seg det tilbud fra Leifeld [selger], datert 21. juli 1964, som er gjengitt i byrettens om og som er omtalt av lagmannsretten, hvor det av Leifeld er uttalt at maskinen vil kunne produsere ca. 60 gryter pr time. Som det sentrale dokument i kontraktsforholdet ser imidlertid jeg den ordrebekreftelse datert 12. oktober 1964 som Leifeld sendte Dahl etter at denne hadde vært i Tyskland og truffet den nærmere avtale om kjøp av maskinen med tilbehør. Ordrebekreftelsen er undertegnet av begge parter, og jeg ser den som den endelige kjøpekontrakt. De forutgående dokumenter er sammen med de muntlige forhandlinger av interesse ved fortolkningen av ordrebekreftelsen, men heller ikke noe mer.

Det kan da straks slås fast at ordrebekreftelsen selv intet som helst sier om en bestemt kapasitet av maskinen. Avgjørende må det da være at tilbudet av 21. juli 1964, som angav en kapasitet på ca 60 polerbare gryter pr. time, gjaldt levering av noe mer enn den senere ordrebekreftelse.»

I Rt 1970 s. 794 førte kunden forhandlinger med en tysk selger på tysk. Kundens manglende tyskkunnskaper gjorde at han ikke helt forsto hva slags endringer som ble foretatt, men kunden var likevel bundet av endringene.

Det kan være vanskelig å vise hvilke krav som faktisk er stilt og hva slags formål kunden har angitt, dersom dette ikke er tatt inn i kontrakten. Tilsvarende kan det være vanskelig å vise at krav er fraveket underveis mot endelig kontrakt. Dersom man har en omforenet og revidert kravspesifikasjon som grunnlag for avtalen, vil det i alle fall være vanskelig å nå fram med krav og formål som ikke er tatt med i denne.

Selv om formålet ikke er angitt, eller ikke er tilstrekkelig presist angitt i kontrakten, vil ikke kunden være avskåret fra å påberope seg at formålet ikke oppfylles. Kunden kan fortsatt kreve at det leverte system skal være egnet for det formål slike systemer vanligvis brukes til, se kjl § 17 (2) a. En tilsvarende bestemmelse finner man i SSA K95 pkt. 9.1.b. Den som kjøper et system for budsjett, regnskap, lønn og fakturering må kunne kreve at systemet faktisk kan brukes til slike formål, selv om det ikke sies uttrykkelig i avtalen. Dette blir i realiteten et spørsmål om «alminnelig god vare» og «kjerneegenskaper».

De vanskeligste spørsmål er om selgeren burde forstå hva som var kundens forutsetninger, kanskje til tross for at kunden selv ikke har noe bevisst forhold til dette. Også spesielle forhold hos kunden kan gjøres gjeldende dersom leverandøren måtte være kjent med dem, se kjl § 17 (2) b og SSA K95 pkt. 9.1.c. Men selv om vurderingen kan forankres i en lovbestemmelse eller en kontraktsklausul, gir ikke bestemmelsene så mye veiledning til det konkrete skjønn som må foretas.

Selv om avtalen inneholder bestemmelser om at leverandøren ikke er ansvarlig for forutsetninger som ikke fremkommer i avtalen, vil leverandøren neppe slippe unna mangelsansvar dersom det er på det rene at han kjente til at kunden bygget på denne forutsetningen. En bestemmelse om at leverandøren ikke er ansvarlig for at systemet passer sammen med utstyr og programmer som ikke er angitt i avtalen, slik man finner i KDL K94 pkt. 1 vil ikke redde leverandøren fra ansvar i en slik situasjon. Men kunden vil ha «motbakke» dersom han påstår at slike forhold utgjør en mangel selv om kontrakten sier det motsatte.

Det vil ofte være stor forskjell i kunnskap og innsikt på leverandør- og kundesiden. Selv om en kunde i dag nok vil ha problemer med å bli hørt med at han er totalt uvitende om hva edb innebærer, vil man vanligvis ikke kunne vente at en kunde er oppdatert i forhold til utviklingen på et marked i rask endring. Det leverandøren som må forutsettes å kjenne sine produkter og sin kompetanse, og som er den som må vurdere om de er egnet til det som kunden ber om. Dette ble tillagt vekt i 1990-11-04 Voldgift.(164) Til dette kommer at slike leveranser for leverandøren er en vanlig virksomhet, mens de for kunden er noe man sjelden har befatning med. Leverandørens ekspertise vil være relevant i denne vurderingen.(165)

I en dansk Høyesterettsdom, U 1985 s. 334 DHR ble det antatt at en edb-leverandør måtte forstå at ved anskaffelse av et nytt edb-anlegg til erstatning for et gammelt, venter man i alle fall samme kapasitet som for det anlegg som skiftes ut, og ikke tilbakegang på vesentlige punkter. Selv om det ikke ble ansett for godtgjort at dette var gjort kjent for leverandøren, ble det ansett som en mangel når dette ikke var oppfylt. Se også 1985-07-24 Vejle(166)

Av rettspraksis fra andre områder enn IT, kan nevnes Rt 1953 s. 449 Pølsemaskindommen hvor leverandøren under dissens 3??2 ble ansett for å ha risikoen for at to maskiner ikke ble godkjent for den aktuelle bruk. Tilsvarende i Rt 1975 s. 478, hvor leverandøren av spennbetong-elementer ble holdt ansvarlig for at disse var underdimensjonert i forhold til den usedvanlig store snø-belastningen på kjøpers sted. Videre Rt 1972 s. 449 Fjellhammer Brug, hvor en leverandør og spesialist på taktekkingsutstyr ble ansett nærmere enn byggmesteren til å bære risikoen for en uoppklart, men meget omfattende taklekkasje i nyoppførte terrassehus. Se også Rt 1967 s. 1059 Lastebiltipp. Men har kunden like gode forutsetninger for å vurdere kontraktsgjenstandens egnethet, trekker dette i retning av at det ikke foreligger mangel, se Rt 1962 s. 1163 Tento.

Hvis en leverandør har opptrådt aktivt ved valg av løsning, må han også lettere tåle ansvar dersom den leverte ytelse viser seg uegnet i forhold til kundens behov. Hvis en kunde velger løsning etter leverandørens anbefaling, vil leverandøren vanskelig slippe unna ansvar.(167) Ved edb-leveranser vil dette ofte være tilfelle, i og med at leverandørens tilbud gjerne også vil være forslag til løsning.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: InnledningNext page: Leverandørens opplysninger Next page:

Next page: Leverandørens opplysninger Next page:

Previous page: Previous page: Innledning