Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.
Nye bøker
![]() Mer >> |
Flere nye bøker
Gå til "bokhandelen"
|
|
|
|
Kommentarer (emner)
Kommentarer
Previous page: ![]() |
Innledning |
Next page: ![]() |
| Previous page: Når foreligger det en mangel? | Next page: Kundens forutsetninger |
En kontraktsrettslig mangel foreligger når den leverte ytelse ikke samsvarer med det som leverandøren er forpliktet til å levere i henhold til kontrakten. Denne hovedregelen følger av kjl § 17 (1). Mangelsvurderingen er ikke et spørsmål om den leverte ytelses kvalitet, men om hvorvidt den er kontraktsmessig. Om det som leveres er skrap, så foreligger det ikke noen mangel dersom kontrakten ikke forplikter en til å levere annet enn skrap. På den annen side kan man si at den som har lovet «gull og grønne skoger» også har forpliktet seg til å levere dette.
Et problem som kommer til overflaten når det blir spørsmål om det foreligger mangler, er at det ofte ikke er samsvar mellom det leverandørene hevder når de skal selge, og det de i ettertid hevder at de har påtatt seg å levere. Når man skal selge sine produkter, heter det gjerne at man leverer løsninger, ikke bokser. Men når kontrakten skrives, vil de helst ikke forplikte seg til å levere mer enn bokser. Man ser også at det som hevdes å være løsninger egentlig ikke er mer enn verktøy som kan brukes til å lage løsninger. Men verktøy er ikke det samme som en løsning.
En kjøper vil oppleve leveransen som mangelfull dersom kjøpers forventninger ikke innfris. Men hvis kjøperen har urealistiske forventninger som går utover det leverandøren har forpliktet seg til å levere, vil det likevel ikke foreligge en kontraktsrettslig mangel. Mangelsspørsmålets kjerne er hvilke berettigede forventninger kunden i henhold til kontrakten kan ha til den avtalte ytelse, og som dermed leverandøren har forpliktet seg til å oppfylle. I den grad produsent eller leverandør har bidratt til å skape eller forsterke kundens forventninger, vil de også kunne bli forpliktet til å oppfylle dem. Tilsvarende gjelder dersom leverandøren er kjent med kundens forventninger, og uttrykkelig eller stilltiende påtar seg å levere i henhold til dem. Endelig blir det et spørsmål om leverandøren burde forstått at kundens forventninger var urealistiske, og av den grunn ikke burde ha påtatt seg leveransen uten å avklare dette i forhold til kunden.
Det store problemet i en mangelsvurdering er spørsmålet om hva leverandøren egentlig har forpliktet seg til å levere. Utgangspunktet for denne vurderingen er spesifikasjonen av ytelsen. Det er der det står hva som skal leveres, og det er i forhold til dette man må vurdere det som er levert. Mangelsvurderingen er i utgangspunktet konkret. En uklar eller mangelfull spesifikasjon vil gjøre det vanskelig å avgjøre hvorvidt det foreligger en mangel eller ikke.
Det enkle utgangspunkt er at man skal levere de enheter som er spesifisert i kontrakten. Det skal være enheter av den type som er spesifisert, og de skal være levert i riktig antall. Dersom man har levert noe annet enn det som er angitt i kontrakten er dette en mangel, selv om den leverte ytelse i seg selv er minst like god som avtalt ytelse. (En annen sak er at kunden kan akseptere den leverte ytelse, selv om denne ikke er i samsvar med kontrakten, og at situasjonen kan være slik at det ikke er aktuelt å gjøre sanksjoner gjeldende.)
Rettslig sett er det som regel heller ikke noe problem om deler av den leverte ytelse har feil, f.eks. at en disk ikke fungerer. Produktet vil her avvike fra normal standard for vedkommende produkt.
De vanskelige problemer oppstår for det første når den leverte ytelse ikke avviker fra andre produkter av tilsvarende type, men produktet i seg selv er for dårlig. Den konkrete mangelsvurderingen må her suppleres med en generell eller abstrakt mangelsvurdering. Her må man ta utgangspunkt i en standard for alminnelig god vare. Men alminnelig god vare er et relativt begrep. Den som kjøper en Mercedes må kunne stille andre krav enn den som kjøper en Lada. To utgangspunkter her vil være den pris man betaler og markedsføringen av produktet. Den som kjøper et i utgangspunktet dyrt kvalitetsprodukt må kunne stille større krav enn den som går for billigste løsning. Videre må den som kjøper noe som er markedsført som et kvalitetsprodukt kunne vente mer enn den som kjøper noe som først og fremst er markedsført som et billigprodukt. I en dansk dom avsagt av Sø- og Handelsretten og bekreftet av Dansk Højesterett, U 1976 s. 156 uttales om et dataprogram at det må «stilles meget strenge krav til, at anlægget fungerer korrekt».
IT-bransjen er fortsatt en bransje med mange og til dels store rabatter, selv om praksis har blitt noe ryddigere de senere årene. Når man skal vurdere om det produkt man har kjøpt er dyrt eller billig i forhold til konkurrerende produkter, må man ta utgangspunkt i det som hevdes å være vanlig eller veiledende pris (listepris). Det vil ikke ha betydning for denne vurderingen at kunden har fått stor rabatt, og faktisk kanskje ikke har betalt mer enn man må gjøre for et typisk «billigprodukt». Selv om man betaler det samme, vil den ene ha fått et «kvalitetsprodukt» billig, mens den andre har fått et «billigprodukt» til ordinær pris for slike produkter.(160)
Men uansett hvor billig produkt man måtte kjøpe, så skal det ha visse kjerneegenskaper, og det skal ha de egenskaper som leverandøren har oppgitt at det har.
Det blir vanskeligere når alle avtalte enheter er levert, og de hver for seg fungerer utmerket i forhold til sine egne spesifikasjoner, men hvor systemet ikke har de funksjoner som kunden hadde forventet. Et utgangspunkt er at systemet skal funksjonere slik det er beskrevet i kontrakten.
I Rt 1935 s. 497 Myrens verksted fremgikk det av kontrakten at et produksjonsanlegg for sildeolje skulle ha en kapasitet på 4.000 hl pr døgn. Det var da en mangel når anlegget viste seg bare å ha kapasitet til omtrent halvparten, selv om de enkelte elementer i produksjonsanlegget i seg selv ikke var mangelfulle.
Men kontraktene gir ofte bare generelle og upresise svar, og mange ganger gir de ikke svar i det hele tatt. Noen utgangspunkter for vurderingen vil være:
Noen bøker om IT-kontrakter
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Bokkilden |
Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.
Previous page: ![]() | Previous page: Når foreligger det en mangel? | ![]() | Next page: Kundens forutsetninger | Next page: ![]() |
Next page: Kundens forutsetninger Next page: 
Previous page:
Previous page: Når foreligger det en mangel?







