Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Leverandørens interpellasjonsrett -- suspensjon av hevningsrett ved varsel om forsinkelse

Next page:
Previous page: Kontraktsregulering av heving Next page: Erstatning etter utløpet av avtalt dagbotperiode

Dersom leverandøren innser at forsinkelsen vil vare så lenge at den gir kunden rett til å heve kontrakten, vil leverandøren ha en berettiget interesse av å få avklart hvorvidt kunden kommer til å heve. Det har liten hensikt å fortsette forberedelsene til levering dersom kunden likevel kommer til å heve. Dersom det er avtalt dagbot og hevning er utelukket mens dagbot løper, vil dette i praksis være aktuelt dersom leverandøren ikke ser seg i stand til å levere før etter utløpet av dagbotperioden.

Leverandøren kan etter kjl § 24 spørre kunden om han vil fastholde kjøpet til tross for forsinkelsen. Dette kan også skje i form av en underretning om at levering vil skje innen en angitt (forsinket) frist. Hvis kunden aksepterer dette, eller ikke svarer innen rimelig tid, kan han ikke heve før utløpet av denne fristen. Det er rimelig at leverandøren har en slik interpellasjonsrett. Hvis leverandøren ser at han ikke vil kunne levere innen en frist som vil gi kunden rett til å heve kontrakten, varsler kunden om dette og anstrenger seg maksimalt for å levere så snart som mulig, skal han ikke risikere at kunden så hever. Leverandøren må da kunne kreve at kunden gir melding uten ugrunnet opphold, slik at leverandøren har muligheter til å begrense sitt tap.

Det kan også være grunn til å kontraktsfeste en slik interpellasjonsrett. En slik rett er kontraktsfestet i SSA K95 pkt. 10.2, mens det ikke er regulert i KDL K94. Hvis man har en skarpt avgrenset hevningsfrist i kontrakten uten å kontraktsfeste interpellasjonsrett, leverandøren underretter om at leveranse først kan skje etter utløpet av hevningsfristen og kunden forholder seg passiv til denne, er det ikke klart hva som vil gjelde. Den beste løsningen vil etter min mening være at kunden blir bundet ved sin passivitet, slik at han anses for å ha godtatt at levering først skjer på det angitte tidspunktet og at han derfor ikke kan heve før dette.(155) Men det er ikke sikre holdepunkter for en slik løsning, slik at uklarheten kan være kilde til konflikt på dette punktet.

Om hevningsfristen forlenges etter leverandørens interpellasjon, vil utgangspunktet være at andre misligholdssanksjoner ikke suspenderes. Kunden vil fortsatt kunne kreve slik erstatning som kontrakten gir rett til etter utløpet av en eventuell dagbotsfrist. Men hvis ytterligere erstatning er betinget av at kunden hever, vil kunden også miste rett til slik erstatning om forlenget leveringsfrist aksepteres, med mindre slik erstatning settes som vilkår for å akseptere forlengelsen.

Kunden har ingen plikt til å godta utsatt levering. I dette ligger også at kunden kan stille betingelser for å godta ytterligere utsettelse. Det kan være krav om at dagbot fortsetter å løpe også utover den opprinnelig avtalte fristen, erstatning beregnet på annen måte, eller annen kompensasjon for ytterligere forsinkelse. Dersom leverandøren så forholder seg passiv til et slikt svar fra kunden, er det ikke klart hva som skal gjelde. Det er heller ikke særlig praktisk å regulere dette i kontrakten ?? det er grenser for hvor mange «ping-pong» omganger man skal regulere i en kontraktstekst. Det mest nærliggende er å anse leverandøren for bundet ved passivitet. Om leverandøren ikke skulle anse seg bundet av kundens betingelser, vil det i såfall også bety at kunden har hevningsrett i behold ved den opprinnelige hevningsfristen. Kunden vil dermed kunne fremtvinge en aksept av sine vilkår ved å true med hevning. Men man kan da ende i et nokså høyt spill hvor også kunden har mye å tape, se nærmere om dette i kapittel 29.

Man ser noen ganger eksempler på at leverandøren hevder at kunden ikke kan heve selv om avtalt dagbotsperiode er løpt ut og kontrakten gir hevningsrett, gjerne under henvisning til at det dreier seg om en avtale om utvikling hvor det er vanskelig å forutsi hvor lang tid det vil ta. Hvis det ikke kan påvises at kunden ikke har oppfylt sine kontraktsmessige forpliktelser, eller det kan vises til endringsavtaler eller andre grunnlag for fristutsettelser bør leverandøren ikke kunne høres med slike innsigelser mot et hevningskrav. (Jeg har heller ikke sett at de har fått medhold i noen saker.) Når man kommer så langt at forsinkelse har inntrådt, er det for sent. Argumentene om at utviklingsavtaler alltid vil være usikre, må man komme med når man bestemmer om det skal være dagbot, hvor høy den skal være og hvor lang fristen for hevning skal være.

Hvis levering først har skjedd, endres bildet. Dersom hevningsfristen er fiksert i kontrakten, eventuelt ved en siste frist fra kunde eller etter interpellasjon fra leverandør, vil kunden ikke kunne heve hvis levering skjer innenfor fristen. Spørsmålet om hevning etter forsinket levering vil i ren form dukke opp i to tilfeller: Levering skjer etter utløpet av en fastsatt frist, men uten at kunden har hevet kontrakten. Eller når det ikke er satt noen eksakt frist, men hvor forsinkelsen allerede er vesentlig når levering skjer.

Utgangspunktet i kjl § 29 er at kunden må melde fra om at han vil heve innen rimelig tid etter at han fikk vite om leveringen, dersom hevningsretten ikke skal gå tapt. Det er med andre ord ingen tvil om hva som gjelder dersom leveransen må regnes som et kjøp og man ikke har valgt en annen regulering gjennom kontrakt. Det kan umiddelbart virke hardt overfor leverandøren om kunden skal kunne heve i en slik situasjon. Men gjennom en interpellasjonsrett kan leverandøren fremprovosere en avklaring. Når leverandøren ikke har benyttet seg av en slik rett, bør leverandøren selv bære risikoen for å bli møtt med hevning.

Hvis det er fastsatt en klar hevningsfrist i eller i medhold av kontrakten, eventuelt i medhold av kjl §§ 24 eller 25 (2), må leverandøren være forberedt på hevning etter at denne fristen er løpt ut.

Leverandøren må imidlertid kunne kreve at kunden reagerer rimelig raskt om denne situasjonen skulle oppstå. Videre vil kunden ha plikt til å dra omsorg for det som er levert, selv om dette skjer på leverandørens regning.


Ser man situasjonen fra leverandørsiden kan det fremstå som lite fristende å bruke en interpellasjonsrett, for ikke å minne kunden om at han faktisk vil kunne heve kontrakten. Uansett hva det rettslige utgangspunktet måtte være, så er det psykologisk vanskeligere å heve etter at levering faktisk har skjedd. Leverandøren kan velge å «gå stille i dørene», og håpe på at kunden ikke foretar seg noe. Leverandøren har selvfølgelig full rett til å la være å bruke en eventuell interpellasjonsrett, men han gjør i såfall dette på egen risiko.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Kontraktsregulering av hevingNext page: Erstatning etter utløpet av avtalt dagbotperiode Next page:

Previous page: Previous page: Kontraktsregulering av heving