Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker

Mer >>

Kommentarer (emner)

Kommentarer

* Cloud computing – en skyfri himmel?

* Formueretten i møte med ny teknologi

* Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

* Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

* Videresalg av programvare — viktig dom fra Europadomstolen

* Fra høsten vil jeg være advokat

* Bing & Co er nå en del av Bing Hodneland

* Tenk deg om fire ganger (minst) før du laster opp noe til Opera

* Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

* Boken “IT-kontrakter” er flyttet til dette nettstedet

Previous page:	Kap 19. Deponering av kildekode ("escrow")	Next page:
Previous page: "Reverse engineering"	Kap 19. Deponering av kildekode ("escrow")	Next page: Del IV. Kontraktsbrudd / mislighold

Som nevnt ovenfor i avsnitt 18.11, kan kunden ønske tilgang til kildekoden for å kunne foreta videreutvikling, tilpasninger m.v. Samtidig kan leverandøren ha mange grunner til ikke å ville utlevere denne koden. For å komme rundt problemet på en måte som er akseptabel for begge parter, kan det inngås avtale om deponering av kildekode hos en uavhengig tredjepart. Kunden kan så i visse tilfeller få tilgang til kildekoden. Om slike avtaler benyttes ofte den engelske betegnelsen «escrow». Slike avtaler reiser en rekke foreløpig uavklarte rettslige spørsmål.

Partene må for det første spesifisere i hvilke situasjoner kunden skal ha rett til å få utlevert kildekoden. Dette kan være aktuelt ved aktualisert eller antesipert mislighold av plikt til å yte programservice, insolvens, m.v. Det er ikke vanskelig å tenke seg situasjoner hvor leverandøren og kunden har høyst ulike oppfatninger av hvorvidt situasjonen er slik at den gir kunden rett til å få kildekoden utlevert. Den tredjepart som sitter med kildekoden vil være lite interessert i å måtte være dommer i en eventuell konflikt mellom leverandør og kunde. Det er derfor viktig med klare og mest mulig objektive kriterier for når koden kan utleveres.

Når spørsmålet om utlevering av kildekode først aktualiseres, vil man gjerne være i en situasjon hvor det haster med å få en avgjørelse. Man bør derfor sørge for raske prosedyrer for å få i alle fall en midlertidig avgjørelse av spørsmålet.

Det hersker betydelig usikkerhet om hva slags ansvar depositaren påtar seg i forbindelse med en deponering. Mange har derfor kviet seg for å påta seg denne rollen, og noen av dem som har påtatt seg oppgaven som depositar har nok gjort det uten å være særlig klar over hva de har gitt seg inn på. En depositar bør sørge for at han ikke først må ta stilling i et konfliktspørsmål mellom partene, og deretter risikere erstatningsansvar om standpunktet i ettertid skulle bli underkjent. Klarer man å formulere presise kriterier for når utlevering skal skje, vil man også kunne klare å regulere ansvaret på en hensiktsmessig måte.

Dansk Teknologisk Institut og Dansk Deponerings Institut har utarbeidet en standardavtale for deponering av kildekode.(135) I avtalens pkt. 5 heter det at det deponerede skal frigis hvis deponenten misligholder eller med overveiende grad av sannsynlighet må forventes å ville misligholde sine forpliktelser etter den sikrede avtale, f.eks. p.g.a. konkurs, betalingsstansing eller tvangsakkord. Videre kan det frigis hvis deponenten misligholder sin plikt til å oppdatere dokumentasjonen, og ikke har foretatt oppdatering innen 4 uker etter påkrav.

Det er fastsatt nærmere prosedyrer i pkt. 6 for utlevering, og avgjørelsen om utlevering tas av en særlig oppnevnt utleveringskomité i henhold til pkt. 7.

Deponeringsinstituttet er i henhold til avtalens pkt. 10 ansvarlig for direkte tap som følge av urettmessig utlevering eller tilbakehold av det deponerte materiale, begrenset oppad til kr 500.000 pr skade. De tar ikke ansvar for materialets beskadigelse eller undergang mens det er i deponeringsinstituttets varetekt.

Jeg er ikke kjent med at det finnes tilsvarende norske standardavtaler.

Den største usikkerheten knytter seg likevel til om en slik deponeringsavtale vil stå seg i en konflikt med leverandørens konkursbo. Spørsmålet er om en avtale som gir kunden rett til kildekoden ved leverandørens insolvens, vil innebære en form for utvidet hevningsrett ved insolvens som etter deknl § 7-3, annet ledd, siste punktum, ikke er bindende for boet. Eller om avtalens art tilsier at insolvensen kan påberopes som opphørsgrunn etter bestemmelsens første punktum. Spørsmålet er ikke avklart i norsk rett. Den som inngår en deponeringsavtale hvor leverandørens insolvens kan gi rett til å få utlevert kildekoden, kan derfor ikke være sikker på om avtalen vil stå seg om spørsmålet blir satt på spissen.(136)

Noen bøker om IT-kontrakter

More >>

The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.

RefNr: 0793192145

Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>

Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.

RefNr: 1841523607