Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.
Nye bøker
![]() Mer >> |
Flere nye bøker
Gå til "bokhandelen"
|
|
|
|
Kommentarer (emner)
Kommentarer
Previous page: ![]() |
Rett til å foreta endringer |
Next page: ![]() |
| Previous page: Disposisjonsrett for begrenset bruksområde | Next page: Varig eller tidsbegrenset disposisjonsrett? |
Hovedregelen er at overdragelse av opphavsrett ikke gir rett til å endre verket med mindre annet er avtalt, åvl § 39b. For datamaskinprogrammer er det en særregel i § 39h, første ledd, som gir rettmessig erverver rett til å «endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet», med mindre annet er avtalt.
Ut fra dette blir det for det første et spørsmål om hva som er avtalt bruk. Et datamaskinprogram må i praksis videreutvikles mer eller mindre kontinuerlig for å holde tritt med såvel tekniske endringer som andre endringer. Et system for trygdeadministrasjon må f.eks. endres i takt med endringer i trygdereglene. Behovet for videreutvikling understrekes ved at bransjen gjerne omtaler slike tjenester som vedlikehold eller programservice, se
Ved standardprogrammer har brukeren få muligheter til å foreta endringer. Han vil bare ha programmet i en såkalt maskinlesbar objektkodeversjon, og vil ikke selv kunne få noe særlig fornuftig ut av å lese programkoden. Riktignok hender det at en tredjemann offentliggjør visse endringer som må gjøres i denne koden for å rette feil av betydning, men dette hører til sjeldenhetene. Og er det ren feilretting, vil åvl § 39h gi den nødvendige rett til å foreta endringer. Men i praksis vil endringer og feilrettinger i slike programmer foretas ved at produsenten kommer med en ny versjon eller rene feilrettinger («bug-fix»). Spørsmålet om rett til å foreta endringer har derfor størst betydning ved avtaler om utvikling av programvare.
Hvis en oppdragsgiver ikke skal ha rett til å foreta endringer som er nødvendige for at programmet skal holde tritt med utviklingen, innebærer det at oppdragstager i kraft av opphavsretten får monopol på å utføre denne form for «vedlikehold». Når et program er utviklet i et oppdragsforhold, bør avtalt bruk i utgangspunktet forstås slik at programmet skal kunne videreutvikles slik at det fortsatt er egnet i forhold til det opprinnelige formål, selv om kravene måtte ha endret seg. Så lenge det gjelder oppdragsgivers egen bruk, bør man gå ganske langt i å gi oppdragsgiver rett til å endre programmet.
Gjelder det avtaler som gir oppdragsgiver rett til videresalg, bør oppdragsgiver også som et utgangspunkt ha rett til å foreta de endringer som er nødvendige for å «holde liv» i programmet. Det er mange eksempler på at et program «dør» dersom leverandøren ikke sørger for en kontinuerlig videreutvikling. Når det gjelder endringer med sikte på å tilby dette i nye markeder, f.eks. til en ny maskinfamilie, er jeg mer skeptisk til at oppdragsgiver bør få en slik rett. Dersom oppdragsgiver overfører et produkt til nye markeder, er det større risiko for at oppdragstager selv skal komme til å møte konkurranse fra produkter han selv har utviklet. I praksis vil det si at jeg mener avtalene må forstås slik at de gir erverver en rett til å foreta de endringer som er nødvendige i forhold til det markedet programmet opprinnelig er utviklet for, men ikke rett til mer omfattende endringer. Men igjen er dette spørsmål som bør reguleres uttrykkelig i avtalen.
Både feilrettinger og andre endringer i et program har lett for å føre til at det blir nye feil i programmet. Man klarer i praksis ikke å forutse alle «bivirkninger» av de inngrep man gjør i programmet. Så lenge det er leverandøren av programmet som foretar endringene, er det rimelig at leverandøren fortsatt er ansvarlig for feil og mangler. Unntak bør bare gjøres i tilfeller hvor kunden insisterer på at det skal gjøres endringer mot leverandørens anbefalinger. Men om kunden selv (eller en uavhengig tredjemann) gjør endringer i programmet, vil leverandøren ha god grunn til å fraskrive seg mangelsansvaret. En kontraktsklausul som gir kunden en større eller mindre rett til å foreta endringer, bør derfor kobles med en klausul som sier at leverandørens ansvar for mangler faller bort dersom det gjøres endringer som ikke er foretatt eller godkjent av leverandøren.
Noen bøker om IT-kontrakter
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Bokkilden |
Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.
Previous page: ![]() | Previous page: Disposisjonsrett for begrenset bruksområde | ![]() | Next page: Varig eller tidsbegrenset disposisjonsrett? | Next page: ![]() |
Next page: Varig eller tidsbegrenset disposisjonsrett? Next page: 
Previous page:
Previous page: Disposisjonsrett for begrenset bruksområde







