Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Innledning

Next page:
Previous page: Kap 18. Rettigheter til programvare Next page: Utnyttelsesrett etter åndsverkloven § 39h

Det kanskje viktigste punktet hvor IT-kontrakter skiller seg fra de fleste andre avtaler, er rettigheter til den leverte ytelse. En IT-leveranse som omfatter programvare i en eller annen form, vil omfatte levering av en opphavsrettsbeskyttet ytelse. Det har vært hevdet at dette ikke er noe særlig annet enn det man møter ved salg av plater med musikk (fonogrammer), og lignende. På mange måter har den tilsynelatende likheten blitt mer slående etter at det har blitt vanlig å levere begge typer ytelse på samme medium ?? CD-platen. Men fullt så enkelt er det ikke.

Ved levering av programmer må kunden få overdratt visse opphavsrettslige beføyelser, ellers vil han ikke kunne nyttiggjøre seg programmet. Hva slags beføyelser, og ikke minst omfanget av dem, vil avhenge av hva slags program det gjelder, og av hvordan kunden vil benytte programmet. Man får dermed spørsmålet om hvilke beføyelser kunden får. I vårt perspektiv blir det først og fremst et spørsmål om hvordan man på en hensiktsmessig måte kan regulere omfanget av de opphavsrettslige beføyelser som overdras.

Ved utvikling av programvare blir dette spørsmålet særlig viktig. Her kan det også være spørsmål om når kunden erverver beføyelsene, i tillegg til spørsmålet om de overdratte rettigheters omfang.

Man må skille mellom retten til det enkelte programeksemplar og opphavsretten til programmet. Det enkelte eksemplar av et program kan ses på som en alminnelig løsøregjenstand. Dersom kunden har fått eiendomsrett til eksemplaret, vil han stort sett kunne disponere over dette som over annet løsøre. Han kan selge det, ødelegge det, osv. Hvorvidt kunden får eiendomsrett til det leverte eksemplar, kan variere. Dersom det betales et løpende vederlag for retten til å benytte programmet, er det naturlig å betrakte avtalen som en leieavtale, hvor utleier (leverandør) beholder eiendomsretten til eksemplaret. Betales det derimot et engangs vederlag, må man kunne gå ut fra at kunden får eiendomsrett.

Det sentrale ved overdragelse av programmer er imidlertid retten til å anvende programmet og eventuelt utnytte det på annen måte, ikke selve eksemplaret. Kunden vil i varierende grad få overdratt opphavsrettslige beføyelser.

Mange kontrakter er preget av å være skrevet av personer som ikke har tilstrekkelig innsikt i opphavsrett. I mange kontrakter heter det at programmet er leverandørens «eiendom», selv om det er opphavsretten leverandøren ønsker å beholde. Eiendomsrett gjelder bare de enkelte programeksemplar, og den er som regel ikke særlig interessant. Det er også klart at overdragelse av et eksemplar av et opphavsrettsbeskyttet verk som hovedregel ikke innebærer noen overdragelse av opphavsrett. Dette betyr at man i praksis ikke kan legge så stor vekt på de ord som er benyttet for å beskrive hvilke rettigheter som reguleres, men holde seg til de bakenforliggende realiteter.

Opphavsmannens to viktigste beføyelser er retten til eksemplarfremstilling og retten til spredning. Begge deler omfattes av opphavsmannens enerett etter åvl § 2. Opphavsmannens muligheter for å utnytte sin opphavsrett økonomisk består i å fremstille eksemplarer, og i å tilby eksemplarer for salg eller på annen måte gjøre programmene tilgjengelige for allmenheten mot vederlag. Når en kunde så har ervervet et eksemplar av et program, kan kunden anvende dette som han vil, så lenge bruken ikke innebærer annen eksemplarfremstilling enn det han har rett til etter åvl kapittel 2 og §§ 39h og 39i og/eller spredning som han ikke har rett til etter disse bestemmelser.(125)

Et problem er at opphavsmannens økonomiske interesser i stor grad knytter seg til kundens bruk av programmet, i vel så stor grad som til eksemplarfremstilling som ikke skjer for salg. For opphavsmannen er det av begrenset interesse om en kunde har valgt en systemløsning som innebærer at 50 brukere må ha hvert sitt eksemplar av programmet, eller om de 50 brukerne kan benytte det samme eksemplaret på en sentral maskin. Det som er interessant for opphavsmannen, er at det er 50 brukere som utnytter programmet, og det er dette han vil ha betalt for. Men opphavsretten gir i seg selv ikke rett til å kontrollere bruken. I kraft av sin opphavsrett vil opphavsmannen kunne nekte en kunde å fremstille 50 eksemplarer av et program, og dermed også kreve vederlag for å gi kunden en slik rett. Men opphavsmannen kan ikke nekte 50 brukere å anvende det samme programeksemplaret.

Kunden har i henhold til åvl §§ 39h??i en viss rett til å fremstille eksemplarer av et program. Kunden kan i medhold av åvl § 39h fremstille de eksemplarer som er «nødvendige for å bruke programmet i samsvar med dets formål». Dette er ikke noe presist kriterium for å avgrense kundens rett til eksemplarfremstilling. Det vil derfor være behov for presisering gjennom avtaler.

Selv om en kunde bare skal ha ett eksemplar av et program, vil kunden måtte fremstille et eller flere eksemplarer. Et program blir gjerne levert på disketter eller CD-Rom. For at programmet skal kunne anvendes på en hensiktsmessig måte, må det installeres på den maskin hvor det skal brukes. I praksis vil dette si at programmet kopieres til maskinens faste platelager.

Hvis en kunde skulle ha behov for flere eksemplarer av et program, kan det være hensiktsmessig å la kunden fremstille disse eksemplarene selv. En organisasjon som kjøper program for å installere på 50 maskiner, har ikke behov for 50 sett av disketter med programmet. Man vil klare seg med et sett disketter, med rett til å fremstille det forutsatte antall eksemplarer fra det ene diskett-settet. Det begynner også å bli vanlig å distribuere programmer via telenettet, og da leveres det ingen eksemplarer av programmet. Kunden kan «laste ned» programmet, hvilket vil si at kunden kopierer programmet fra en sentral tjenermaskin. Man får så rett til å fremstille et nærmere angitt antall eksemplarer av programmet.

Når et program brukes, vil det også bli fremstilt et eksemplar av programmet. Når man starter opp et program, vil man kopiere programmet (eller deler av det) fra platelageret og inn i maskinens arbeidshukommelse. Hvis maskinene er koblet sammen i et nettverk, vil det fremstilles et slikt midlertidig eksemplar hver gang programmet startes på en maskin i nettet. Det vil da skje en kopiering fra tjenermaskinens platelager og til hukommelsen i den enkelte arbeidsstasjon.

Den avtalemessige utfordringen består i å regulere dette på en slik måte at kunden kan utnytte programmet på en for denne hensiktsmessig måte uten at opphavsretten krenkes, og at leverandøren får et rimelig vederlag for kundens bruk av programmet.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Kap 18. Rettigheter til programvareNext page: Utnyttelsesrett etter åndsverkloven § 39h Next page:

Previous page: Previous page: Kap 18. Rettigheter til programvare