Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Oppfølging av fremdrift

Next page:
Previous page: Bruk av underleverandør Next page: Kvalitetssikring

I og med at man så ofte har fått forsinkelser i store IT-prosjekter, er det ikke overraskende at man i de senere år har fokusert på fremdriftshåndtering.

Partene må vurdere om det skal avtales prosedyrer for oppfølgning av arbeidsplaner og fremdriftsplaner. Svaret på om det bør etableres slike prosedyrer, avhenger dels av hvor viktig kundens medvirkning er i utviklingsfasen, dels av hvor tidskritisk leveransen er for kunden. Hvilke prosedyrer man bør velge, avhenger også hvor stor vekt man legger på de nevnte momenter. Hvis leverandøren har påtatt seg å levere avtalt ytelse innen en gitt frist, uten at det er forutsatt medvirkning før eventuelt ved installasjon, uten at fremdrift i flere delprosjekter må synkroniseres, og uten delbetalinger underveis i prosjektet, er det ingen grunn til å ha prosedyrer utover vanlig varslingsplikt.

Ved tidskritiske leveranser bør kunden sikre løpende oppfølgning av arbeids- og fremdriftsplaner. Det vil da være mulig å fange opp eventuelle problemer tidlig, og eventuelt iverksette tiltak for å møte problemene. Men oppfølging av fremdrift forutsetter at man har en plan som er såpass gjennomarbeidet at det faktisk er mulig å følge den opp. Mangler man en skikkelig plan med relativt klart definerte milepæler, vil man fortsatt kunne kontrollere og eventuelt korrigere kursen; men ikke fremdriften.

KDL U97 forutsetter i pkt. 6.8.1 at det opprettes en milepælsplan, og pålegger leverandøren ulike varslingsplikter dersom han ser at utviklingen ikke går i henhold til denne planen. I SSA U97(utk) forutsettes det i pkt. 3.1 at det opprettes en fremdriftsplan. Selve oppfølgingen av denne er regulert i pkt. 16.2 om forsinkelse, med en klar varslingsplikt i pkt. 16.2.1.

Realiteten i de to kontrakter er nok den samme. Men når KDL U97 regulerer dette i et eget avsnitt om forsinket fremdrift, løsrevet fra misligholdsreguleringen, får man klarere fram at varslingsplikten gjelder uansett hva som er årsak til forsinkelsen. I KDL U97 pkt. 6.8.2 er leverandøren pålagt en eksplisitt varslingsplikt også om forsinkelsen er kundens ansvar. Leverandøren må i såfall kreve at det utstedes endringsordre dersom han siden skal kunne påberope seg dette som grunnlag for forsinkelse og eventuelt ekstra vederlag.

Ved forsinkelse som skyldes forhold leverandøren har risikoen for, er leverandøren i KDL U97 pkt. 6.8.3 pålagt innen 14 dager etter at varsel er sendt, å fremlegge beskrivelse av forsinkelsens årsak, antatte virkninger på fremdriftsplanen, samt de tiltak leverandøren mener er nødvendig for å hente inn eller redusere forsinkelsen. Kunden kan også kreve iverksatt andre tiltak enn de leverandøren foreslår. Når fremdriftshåndteringen er gjort til en del av misligholdsreguleringen, som i SSA U97(utk), er det vanskeligere å finne plass til slike tiltak, og kontrakten pålegger heller ingen slike plikter.

Det kan også knyttes sanksjoner til at man ikke når en avtalt milepæl. Dersom betalingsterminer er knyttet til milepæler i fremdriftsplanen, gir kundens tilbakeholdsrett et visst press i slike situasjoner. Man kan videre ha rett til å kreve forsering, ved at leverandøren setter fler folk på prosjektet. Hvis en leverandør kalkulerer at kostnadene ved forsering er større enn den dagbot han må betale ved forsinkelse, vil han kunne velge ikke å forsere og akseptere forsinkelse, dersom avtalen ikke gir kunden rett til å pålegge forsering. Men dersom leverandøren velger ikke å iverksette rimelige tiltak for å hente inn forsinkelse, herunder forsering, vil dette kunne anses for forsettlig kontraktsbrudd. I såfall vil avtalt dagbot ikke begrense leverandørens ansvar, se avsnitt 21.6.4, avsnitt 27.5 og avsnitt 27.6.

Endelig kan man knytte dagbot til de enkelte milepæler. I NF 92 pkt. 24.2 har man valgt denne løsningen, men slik at denne dagboten faller bort dersom leverandøren likevel klarer å levere sluttresultatet til rett tid og kunden ikke kan påvise at forsinkelse ved denne milepælen har påført ham tap.(83) Også NS 3430 pkt. 20.2 littra b jfr >pkt. 20.1 pålegger dagbot dersom entreprenøren er forsinket i forhold til en delfrist.

Hvis man skal knytte sanksjoner til ikke-oppnådde milepæler, forutsetter det at man har klart definerte milepæler. Man må protokollere om de er nådd eller ikke. Videre må man ha prosedyrer for å fastslå om de er nådd eller ikke, dersom dette skulle være omtvistet. Dette vil imidlertid stort sett bli en tvist om sluttvederlag, og vil kunne løses som en slik tvist.

Ingen av de to utviklingsavtalene knytter sanksjoner til ikke oppnådde milepæler, selv om KDL U97 pkt. 6.8.3 synes å forutsette en viss rett til å kreve forsering. Det er også mulig at en leverandør som bevisst lar være å iverksette tiltak for å hente inn hele eller deler av forsinkelsen ikke vil kunne påberope seg dagbot eller annen ansvarsbegrensning, men dette er usikkert.

Noen ganger kan leverandøren ønske en godkjenning av at ytelsen er kontraktsmessig, i tillegg til en bekreftelse på at man har levert i henhold til fremdriftsplanen. Dette kan særlig være aktuelt ved ytelse fra underleverandør, som har avsluttet sin deloppgave. Dette kan være aktuelt hvis det er ytelser som klart kan avgrenses i forhold til hovedprosjektet og som vanskelig kan kontrolleres på et senere tidspunkt, eventuelt at det er ytelser som må godkjennes før man kan gå videre. Men som hovedregel bør kunden ikke gjøre noe som avskjærer muligheten til å reklamere på sluttleveransen dersom helheten ikke fungerer tilfredsstillende. Så lenge hovedleverandøren står ansvarlig, blir forholdet til underleverandører og isolert godkjenning av deres ytelser kunden uvedkommende.

Dommen i ND 1989 s. 453 Gulating, som er referert flere steder i denne boken, illustrerer i hvilke sammenhenger separat godkjenning av delleveranser er nødvendig. Her skulle en underentreprenør påføre en plastmembran for tetting inne i luftfylte celler i «betongskjørt» på Gullfaks C plattformen. Etter påføring av membranen skulle cellene lukkes, slik at man ikke lenger kunne komme inn i dem. Her måtte godkjenning nødvendigvis skje før cellene kunne lukkes.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Bruk av underleverandørNext page: Kvalitetssikring Next page:

Next page: Kvalitetssikring Next page:

Previous page: Previous page: Bruk av underleverandør