Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.
Nye bøker
![]() Mer >> |
Flere nye bøker
Gå til "bokhandelen"
|
|
|
|
Kommentarer (emner)
Kommentarer
Previous page: ![]() |
Definisjonskataloger |
Next page: ![]() |
| Previous page: Innledning | Next page: Produktkontrakter |
I en del kontrakter finner man definisjonskataloger, enten som en del av selve kontraktsdokumentet eller som bilag. Dette er noe som kommer fra anglo-amerikansk kontrakts- og lovgivningstradisjon. Dette ble tidligere relativt lite brukt i Norge, med unntak for entreprisekontrakter hvor dette lenge har vært benyttet i standardkontraktene, se någjeldende NS 3430 pkt 2.(39) Men praksis med en egen definisjonskatalog har nå også kommet inn i norsk kontraktspraksis på andre områder, dels gjennom off-shore kontrakter i oljeindustrien, dels gjennom IT-kontrakter. Også i lovgivning ser man en tendens til bruk av definisjoner, noe som synes å være et resultat av påvirkning fra anglo-amerikansk tradisjon, og ikke minst fra EF-regulering.
I den tidligere SSA av 1979 var en definisjonskatalog et av de faste bilagene. I de versjoner av SSA som brukes i dag, har man utelatt definisjonskatalogen, mens KDL K94 har en kort definisjonsliste som pkt. 0. I SSA U97(utk) pkt. 1.3 og KDL U97 pkt. 1.1 er det tatt inn noe mer omfattende (og dessverre ikke helt sammenfallende) definisjonskataloger.(40)
Med en definisjonskatalog kan man nøye seg med å forklare et ord én gang. Videre kan det være hensiktsmessig å avklare betegnelser som ikke er entydige gjennom definisjoner. Men definisjonskataloger stiller store krav til presisjon, og virker mot sin hensikt dersom definisjonen er mindre gode og ikke skikkelig gjennomtenkte. Det skaper også problemer hvis de ikke følges konsekvent gjennom hele kontrakten.
I flere av det danske edb-rådets kontrakter har man valgt å gjøre definisjonene i «Edb-ordbogen, DS 2049, 1971, med senere ændringer og tilføjelser» gjeldende for kontrakten.(41) En slik løsning er lettvint, men risikabel både for leverandør og kunde. Man kan ikke regne med at partene kjenner alle relevante definisjoner i den ordbok det henvises til, og det er ikke realistisk å regne med at man foretar en grundig gjennomgang av denne ved kontraktsinngåelsen. Selv om definisjoner i en slik ordbok vil kunne veie tungt ved tolking av ord og uttrykk i en kontrakt, er dette vesentlig forskjellig fra å vedta at de skal gjøres direkte gjeldende som en del av kontrakten.
Det er vanlig å fremheve de ord i kontraktsteksten som er definert i definisjonskatalogen. Som regel velger man enten Stor Forbokstav i alle ord, eller at de skrives med STORE BOKSTAVER. Store bokstaver gir en sterkere fremheving av ordene, men dårligere lesbarhet enn f.eks. stor forbokstav, så valget vil bli et kompromiss. Man kan også bruke Kapitéler, understreking, osv.
Noen bøker om IT-kontrakter
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Amazon UK Amazon US Bokkilden |
![]() More >> |
|
Bestill fra: Bokkilden |
Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.
Previous page: ![]() | Previous page: Innledning | ![]() | Next page: Produktkontrakter | Next page: ![]() |
Next page: Produktkontrakter Next page: 
Previous page:
Previous page: Innledning







