Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Kontraktsslutning

Next page:
Previous page: Kontraktens formål Next page: Transaksjonskostnader

Partene kan velge å inngå en avtale helt formløst. Det er dette som skjer når man henter varene i en selvbetjeningsforretning, leverer de i kassen og betaler. Det er sluttet en avtale selv om det ikke er vekslet et ord mellom selger og kjøper. Tilsvarende kan man bestille varer pr telefon eller via Internet, få varene tilsendt og betale den pris leverandøren forlanger. I praksis vil kunden ofte få tilsendt en skriftlig ordrebekreftelse hvor det fremgår hva som skal leveres og hva som skal betales, før varene leveres. Mange enkle IT-anskaffelser gjennomføres på denne måten.

Når kontrakter inngås uten at man avtaler annet enn det aller mest nødvendige (hva som skal leveres, pris og levering), baserer man seg på den lovgivning som gjelder for den aktuelle kontraktstype, og ellers på den alminnelige kontraktsrett. Er det et kjøp, som slike enkle avtaler ofte vil være, gjelder kjøpslovens regler. I mange tilfeller vil dette være en fullt ut tilfredsstillende løsning for begge parter. Kjøpsloven gir en rimelig avbalansert regulering som passer for de fleste enkle leveranser. Det man i enkelttilfeller måtte tape på at man ikke har en regulering som er helt tilpasset den individuelle leveranse, vil man ofte tjene inn igjen på lavere transaksjonskostnader.

Noen ganger henviser ordrebekreftelsen til alminnelige leveringsvilkår. I såfall kan det hevdes at man har inngått en avtale i henhold til disse vilkår. Hvorvidt slike alminnelige vilkår kan legges til grunn, vil bero på om de kan anses som vedtatt som en del av avtalen mellom partene. Det oppstår et problem dersom leverandøren henviser til kontraktsvilkår som gir kunden dårligere betingelser enn hva han hadde ventet. Dette spørsmålet vil jeg imidlertid la ligge i denne omgang.(34)

Ved levering av standardprogrammer møter man ofte de såkalte «shrink-wrap» klausulene. Navnet kommer av at leveringsvilkårene gjerne er trykket utenpå programpakken, og at man i følge disse vilkårene vedtar dem dersom man åpner den krympe-plasten som programmet er pakket i. Vilkårene inneholder typisk begrensninger i erververens rettigheter i forhold til hva han ville hatt etter åndsverkloven, og begrensning av selgers ansvar. At det kan avtales begrensninger i erververens rett når dette ikke strider mot preseptorisk lov, må anses fastslått i de to grammofonplatedommene, Rt 1940 s. 450 og Rt 1955 s. 536. Den andre dommen er riktignok avsagt under dissens 3-2, med et velbegrunnet mindretallsvotum fra dommer Hiorthøy. Men slike begrensninger må være kontraktsmessig vedtatt, og det er antatt at ensidige forbehold normalt ikke kan anses vedtatt av kjøper.(35)

Hvis man velger en mer detaljert kontraktsregulering, kan partene få en regulering som på en eller annen måte er bedre tilpasset den aktuelle leveranse. For det første kan leveransen være komplisert, slik at partene av den grunn føler behov for en mer gjennomarbeidet regulering av partenes rettigheter og plikter. For det annet kan kontrakten involvere så store verdier at dette tilsier en nærmere gjennomgang av vilkårene for denne ytelsen. Det kan for det tredje tenkes at kjøpsloven og/eller de alminnelige kontraktsrettslige prinsipper gir en løsning som ikke passer. Det kan tenkes at man ønsker å fravike bakgrunnsretten, eller at man vil regulere spørsmål som ikke er løst i bakgrunnsretten.(36)

Som et ytterligere argument for å benytte en mer omfattende kontraktsregulering kan anføres at partene ofte ikke vil være kjent med sine rettigheter og plikter i henhold til bakgrunnsretten. I praksis håndteres svært mange kontrakter av personer med liten kjennskap til kontraktsrett. Det kan da være en fordel at de viktigste rettigheter og plikter følger direkte av den kontrakten som partene har undertegnet, selv om reguleringen i stor grad bare er en gjentagelse av det som følger av bakgrunnsretten. Slike kontrakter som mer tar sikte på å informere om hva som gjelder enn å foreta en selvstendig regulering, har noen ganger blitt omtalt som «skolemesterkontrakter».

Dersom det utarbeides en individuell regulering, kan man få en klarere og bedre tilpasset angivelse av partenes rettigheter og plikter ved nettopp denne leveransen. Kontrakten kan på denne måten virke som et avklarende styringsdokument og dermed bidra til å forebygge konflikter.

Det er likevel ikke sikkert at en individuelt utformet avtale vil gi et bedre resultat. For det første kan en dårlig utformet avtale i noen tilfeller være verre enn ikke noen individuell avtale i det hele tatt. Mads H. Andenæs uttrykker det slik:(37)

«... store deler av den tradisjonelle avtalerett er en revy over slike mislykte forsøk på kontraktsregulering.»

For det annet kan det være slik at én av partene utformer avtalevilkår som på en bedre måte skal ivareta denne partens interesser på den annen parts bekostning. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på avtaler som forskyver balansen i kontraktsforholdet i kundens disfavør. Det er vanskeligere å finne kontrakter som forskyver balansen den motsatte veien, ganske enkelt fordi de fleste (standard)kontraktene er utarbeidet av leverandører. Men det er nok en del leverandører som vil hevde at Statens Standardavtaler i for stor grad forrykker balansen i favør av kunden.

Jeg har sett leverandører av typiske standardprodukter («bokser») som opererer med leveringsbetingelser som ut fra en rent kontraktsteknisk vurdering er meget dårlige ?? i tillegg til at de ofte er ubalanserte og står i fare for å bli tilsidesatt som urimelige dersom de settes på spissen. Man får av og til inntrykk av at leverandører er redde for ikke å bli tatt seriøst om de ikke kan legge ved et eksemplar av sine leveringsbetingelser, samtidig som de ikke har noen tanker om kvaliteten på disse vilkår, og mangler kunnskap om kjøpsrett. Mange av disse leverandørene ville vært tjent med å droppe sitt sammenrask av kontraktsklausuler og i stedet basere seg på kjøpslovens regler.

Ved å benytte standardkontrakter, vil man kunne få kontraktsvilkår som i alle fall er tilpasset den aktuelle type av leveranse, selv om de ikke er utarbeidet konkret for den enkelte leveranse. Man vil da kunne ta en avtale som i seg selv er et «standardprogram» for denne type leveranse, og anvende denne. Dermed får man en avtale som forhåpentligvis er rimelig godt tilpasset den aktuelle leveranse, slik at en salgsrepresentant kan inngå avtaler i henhold til denne uten å kunne noe særlig kontraktsrett.

Ved bruk av standardkontrakter får man en regulering som følger direkte av den avtale partene har benyttet. Men samtidig er det en viss risiko for at man bruker standardavtaler som passer dårlig til den aktuelle ytelse. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at leverandører med et bredt tilbud av varer og tjenester bare har en eller noen få standardavtaler som brukes ved alle kontraktsinngåelser. Når en standardkontrakt utarbeidet for kjøp brukes ved avtale om konsulentbistand, vil resultatet lett kunne bli verre enn om man hadde inngått avtalen formløst.

Et eksempel på uegnet bruk av standardkontrakt finner man i en voldgiftsavgjørelse 1979-08-30 gjengitt i Blanck I s. 221, hvor en datasentral hadde benyttet en standardkontrakt for databehandlingstjenester i en avtale om utvikling av program. Kontrakten inneholde bl.a. en bestemmelse om en gjensidig oppsigelsesadgang med 6 måneders oppsigelsesfrist, noe som ikke var til særlig hjelp i en konflikt om rett til hevning p.g.a. antesipert mislighold eller avbestilling.

Kvalitet og kvalitetssikring er blitt moteord i all forretningsvirksomhet. Men dessverre synes det ikke som om de kvalitetsansvarlige og kvalitetsmisjonærene alltid innser at kontraktenes kvalitet også er viktig, og at de er en del av den totale kvalitet i bedriftens virksomhet.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Kontraktens formålNext page: Transaksjonskostnader Next page:

Next page: Transaksjonskostnader Next page:

Previous page: Previous page: Kontraktens formål