Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Hovedtyper av kontrakter

Next page:
Previous page: Innledning Next page: Noen særtrekk ved IT-kontrakter

En typisk IT-leveranse vil være en kombinasjonsytelse(6). Ytelsen vil bestå av maskinvare, programvare og en rekke tjenester.

I sin enkleste form vil IT-leveranser bestå i å levere standard «bokser». Dette vil typisk være kjøp en personlig datamaskin, en skriver, eller lignende. Den nedre enden av markedet ligger prismessig og i kompleksitet på nivå med kjøp av farge-TV og stereoanlegg. Anskaffelse av slike maskiner vil være kjøp, på linje med kjøp av annet elektronisk utstyr. I praksis vil det heller ikke bli inngått noen særskilt avtale. Kjøpet sluttes etter kjøpslovens regler.

Avtaler om levering av standard datamaskinprogrammer lar seg ikke like lett plassere. Datamaskinprogrammer er opphavsrettsbeskyttede immaterielle goder, og mye av det som omsettes er utnyttelsesrett til slike goder. Slike avtaler kan være etablering av en utnyttelsesrett, overdragelse av eksisterende utnyttelsesrett og salg av løsøre.

Ved avtaler om levering av standard datamaskinprogrammer flyter et av informasjonsrettens grunnproblemer opp til overflaten: Verdien ligger i informasjonen, ved programmer i form av styringsinformasjon for en datamaskin. Informasjonen er frigjort fra den fysiske informasjonsbærer. Jusen på sin side knyttes ofte til det fysiske objektet. Selv om kjøpsloven ikke bare gjelder ved kjøp og salg av løsøre, bærer reglene preg av at det er dette man særlig har hatt i tankene. Tilbakelevering av programvare i forbindelse med hevning fremstår ikke alltid som særlig meningsfylt, noe som har vært anført som begrunnelse for å hevde at avtaler om levering av standard-programmer ikke er kjøpsavtaler.(7)

Bindingen til løsøre er eksplisitt i pantel § 3-15 (1), slik at man ved anvendelse av disse bestemmelsene konfronteres direkte med spørsmålet om et datamaskinprogram er løsøre eller ikke.(8) <

Utvikling av datamaskinprogrammer ligger i grenseland mellom kjøp (tilvirkningskjøp) og tjenesteyting/entreprise. Det avgjørende for om noe skal anses for kjøp eller tjenesteavtale, er etter kjl § 2 om leverandøren skal skaffe en vesentlig del av materialet, og tjenesten utgjør den overveiende del av hans forpliktelse. Når det er immaterielle ytelser som skal leveres, er det lite materiale som skal leveres og arbeidsinnsatsen vil være det alt vesentlige.

I utrykt 1972-04-28 Voldgift ble det, under sterk tvil, lagt til grunn at en avtale om utvikling av et dataprogram var et kjøp. Denne avgjørelsen kritiseres av Føyen i LoR 1973 s. 376. Nørager-Nielsen synes i sin omtale av denne dommen på s. 133 å mene at den gjelder et kjøp, mens han på s. 29 sier klart at utvikling av dataprogram må regnes som entreprise og ikke som kjøp. Jeg er i hovedtrekk enig i Føyens kritikk av denne avgjørelsen, og mener at slike avtaler ikke kan regnes som kjøp. I uttrykt 1976-05-07 Oslo Byrett (Kienzle) la man til grunn at programutvikling ikke er kjøp. Totalleveranser som omfatter både utstyr og programmer har blitt ansett som kjøp når de har blitt bedømt under ett, se 1977-11-10 Voldgift og 1981-01-22 Voldgift. I 1992-11-03 Eidsivating ble en «pakkeløsning» med maskiner, programvare og tilpasninger for bruker ansett for et tilvirknings- eller bestillingskjøp etter tidligere kjl § 43a.(9)

I mellom levering av standard programmer og utviklingsavtaler finner vi levering av standard programmer med visse brukerspesifikke tilpasninger. I den grad man regner levering av standard datamaskinprogrammer som kjøp, må man holde fast ved denne klassifiseringen selv om det foretas en viss tilpasning. Men man kan her få visse problemer med å avgjøre når man står overfor standardprogrammer med stor grad av individuell tilpasning, og når det er individuelt utviklede programmer hvor det i utstrakt grad er gjort bruk av standardiserte «byggeklosser» under utviklingsarbeidet.

Når flere typer av ytelser kombineres i en leveranse, vil man måtte ta stilling til klassifiseringen av totalleveransen. Denne problemstillingen reiser spørsmål i to nivåer. Først må man ta stilling til om man skal betrakte leveransen som en enhet, med den konsekvens at man må velge én klassifisering. Hvis man her konkluderer med at det skal foretas en felles klassifisering, møter man spørsmålet om hvilken kategori leveransen hører til.

Hvis det dreier seg om kjøp, vil man normalt se leveransen som en enhet. Dette gjelder selv om den er splittet opp i flere kontrakter.(10)

Men man kan også vurdere de to elementene for seg, noe som særlig vil være aktuelt dersom arbeidet fremstår som det vesentlige, slik at den samlede leveranse ikke er kjøp. Her kan det være aktuelt å skille ut levering av varer og betrakte disse som kjøp. Spørsmålet har begrenset praktisk betydning, i og med at leverandøren vanligvis vil være ansvarlig for at det samlede resultat blir tilfredsstillende, uansett oppsplitting av leveransen.(11)

Det har etterhvert blitt vanlig at en del leverandører markedsfører sin kompetanse mer enn sine produkter. Man skal sette sammen det anlegget som best dekker kundens behov, og man setter gjerne sammen produkter fra flere leverandører. I databransjen er «systemintegrator» blitt et moteord som betegner denne type virksomhet. Slike avtaler vil bevege seg mer i retning av entreprise og prosjekteringsavtaler, slik at man nærmer seg entrepriserettens kontrakter om totalentreprise.(12)

Men avtalene vil fortsatt ha et betydelig element av kjøp, som tilsier at man ikke kan gi helt slipp på det kjøpsrettslige utgangspunktet. Disse avtalene ligger i et spektrum fra leveranser hvor leverandøren velger ut standardprodukter som skal dekke kundens behov, til de rene utviklingskontrakter.

Ved store og sammensatte leveranser vil man gjerne ha en omfattende avtaleregulering, slik at klassifikasjonen i forhold til avtaletyper får mindre praktisk betydning. En skarp avgrensning av kontraktstype har bare betydning når man skal avgjøre om kontrakten omfattes av en lovregulering eller ikke, særlig preseptorisk lovgivning. Selv om man f.eks. skulle klassifisere en IT-anskaffelse for «entreprise», kan man ikke uten videre legge til grunn den ulovfestede rett som er utviklet for bygningsentreprise. Man vil løse eventuelle konflikter med utgangspunkt i den kontrakt partene har inngått, og man vil nok støtte seg både på kjøps- og entrepriserett ved tolking og utfylling av en slik avtale.

I bransjen har det vært vanlig å inngå ulike service- og vedlikeholdsavtaler for det anlegg som er levert. Slike avtaler kan være viktige for sentrale edb-anlegg, ved særlig kritiske installasjoner og for spesielt utviklede løsninger. Endringene i markedet i retning av standardiserte komponenter som settes sammen i en desentralisert nettverksløsning, har redusert behovet for slike avtaler. Men de brukes fortsatt på visse områder.

I dag kan det synes som om markedet er i ferd med å svinge tilbake til mer sentraliserte løsninger, med kraftige tjenermaskiner i store nettverk. Dette kan innebære at service- og vedlikeholdsavtaler igjen får større betydning.

Det inngås en rekke ulike konsulentavtaler. I IT-bransjen er det et betydelig marked for konsulenter av ymse slag. Noen konsulenter driver ren rådgivning. Men ofte er det rådgivning kombinert med utvikling, salg og/eller prosjektstyring. I tillegg kommer at selgerne gjerne liker å fremstille seg selv som rådgivere eller «konsulenter» (i dag heter selgerne ofte «kundekonsulenter» eller lignende).

Endelig kan man nevne avtaler om IT-tjenester. Tidligere valgte mange å la en datasentral ta hånd om edb-oppgavene. Dette har etterhvert mindre betydning. De datasentraler som har overlevd, leverer stort sett spesialiserte tjenester som forutsetter kraftige datasystemer. De leverer ikke lenger rå «datakraft» som en kunde gjør bruk av for å få utført sine oppgaver. Edb er ikke lenger en tjeneste i seg selv, men er verktøy som tjenesteleverandøren gjør bruk av. Slik avtaler bør analyseres med utgangspunkt i den tjenesten som tilbys, og ikke knyttes til det verktøy som benyttes.

Etterhvert har det dukket opp en rekke nettverksleverandører, som kan levere alt fra rene kommunikasjonstjenester til høyst spesialiserte, nettverksbaserte tjenester. En del av de tradisjonelle datasentralene har overlevd ved at de har utviklet seg i retning av å bli nettverksleverandører. Man ser også at en ny generasjon av datasentraler nå er i ferd med å gjenerobre noe av markedet under moteordet «outsourcing», hvor de overtar helt eller delvis ansvar for bedriftens databehandling. Avtaler for nettverks- og kommunikasjonstjenester gir mange spennende utfordringer. Men det vil sprenge rammen for denne fremstillingen å ta dem med.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: InnledningNext page: Noen særtrekk ved IT-kontrakter Next page:

Next page: Noen særtrekk ved IT-kontrakter Next page:

Previous page: Previous page: Innledning