Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker

Mer >>

Kommentarer (emner)

Kommentarer

* Cloud computing – en skyfri himmel?

* Formueretten i møte med ny teknologi

* Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

* Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

* Videresalg av programvare — viktig dom fra Europadomstolen

* Fra høsten vil jeg være advokat

* Bing & Co er nå en del av Bing Hodneland

* Tenk deg om fire ganger (minst) før du laster opp noe til Opera

* Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

* Boken “IT-kontrakter” er flyttet til dette nettstedet

Previous page:	Innledning	Next page:
Previous page: Kap 2. IT-kontrakter	Innledning	Next page: Hovedtyper av kontrakter

Informasjonsteknologien er en generell teknologi som kan brukes til mange formål, og innen høyst ulike former for virksomhet. Det er lett å få øye på den store variasjonen i de ytelser som leveres: Det kan være alt fra levering av leveringsmessig sett enkle «bokser» og standard programmer, via store nettverk og stormaskinløsninger, til utvikling, utviklingssamarbeid, FoU og tjenester.

Anskaffelsens formål vil ha stor betydning for den kontraktsmessige vurderingen av en leveranse. Hvis en kunde anskaffer et nytt system for å effektivisere og forbedre eksisterende tjenester og rutiner, vil svikt i leveransen gi irritasjon, føre til utgifter og til utsettelse av en forventet gevinst. Men man vil stort sett kunne leve med de etablerte rutiner noen måneder eller kanskje til og med noen år til, uten at problemene for kunden blir alvorlige.

Gjelder det derimot levering av et system som en virksomhet vil være avhengig av for å kunne starte, vil situasjonen være langt mer alvorlig. Da begynner man å nærme seg en situasjon hvor det om å gjøre å komme i mål som forutsatt, nærmest koste hva det koste vil.

Selv om systemet i de to typetilfellene kan være identisk, tilsier systemets betydning for virksomheten at man kontraktsmessig bør behandle dem ganske forskjellig.

Dette kan illustreres med noen eksempler. I byen Denver i USA ble det nylig bygget en helt ny stor flyplass. Alt var klart etter planen, unntatt en ting: Systemet for håndtering av bagasje fungerte ikke, slik at all bagasje ble sendt helt andre steder enn dit den skulle. En sivil flyplass kan ikke operere uten et fungerende system for bagasjehåndtering. �?pningen av flyplassen ble derfor blitt utsatt mange ganger. Jeg er ikke sikker på om det virkelig var en edb-feil som gjorde at bagasjesystemet ikke fungerte, og jeg har inntrykk av at det var ganske mange som skyldte på hverandre �?? noe som er ganske vanlig i slike situasjoner. Men det kunne i alle fall ha vært en edb-feil. Hvis vi leker med tanken om å flytte Denvers problem over til Norge, kan man tenke seg to helt ulike scenarier, alt etter hvilken flyplass det hadde vært snakk om. Om Fornebu skulle bestille et nytt bagasjesystem og dette ikke fungerer, kunne man leve en stund til med det man har. Gjelder det i stedet den nye storflyplassen på Gardermoen, står man overfor et langt mer alvorlig problem.

For noen år siden ble levering av digitale telefonsentraler til det daværende Televerket forsinket. Dette gjorde at man ikke fikk gjennomført en modernisering i den takt man ønsket, og det førte sikkert også til at det tok noe lenger tid å avvikle telefonkøene. Men det medførte ikke problemer som på noen måte truet virksomhetens økonomiske fundament. Hadde det derimot vært tilsvarende leveranser til NetCom som hadde blitt forsinket på denne måten, slik at oppstart av deres mobiltelefontjeneste måtte utsettes f.eks. 6 eller 12 måneder, ville kunden hatt et langt mer alvorlig problem. (Heldigvis gikk det ikke slik.)

Om man sammenligner typiske IT-kontrakter med kontrakter i off-shore oljevirksomhet, er ett fremtredende trekk ved IT-kontraktene at man i praksis må akseptere en del forsinkelser og feil, og kanskje til og med regne med som sannsynlig. Oljekontraktene er preget av at forsinkelse er uakseptabelt, og at begge parter er villige til å ofre mye for å unngå dem. Disse forhold skyldes nok ikke bare leveransens ulike betydning for kunden. Det har nok også spilt en rolle at leverandøren har vært den sterke part i IT-kontrakter, mens det er kunden (oljeselskapet) som er den sterke i oljekontrakter. «Maktbalansen» i IT-markedet har nok i de senere år endret seg i kundens favør, i alle fall i forhold til store kunder med høy kompetanse. Dette preger også en del av de kontrakter som inngås for omfattende og kritiske prosjekter.

Man kan i dag finne eksempler på at fabrikasjonskontrakten NF 92 har vært benyttet som utgangspunkt for forhandlinger om avtaler for systemutvikling. Og de to nye standardkontraktene for systemutvikling, SSA U97(utk) og KDL U97 er begge på enkelte områder sterkt preget av NF 92.

Noen bøker om IT-kontrakter

More >>

Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.

RefNr: 1841523607

Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>

The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.

RefNr: 0793192145