Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Betaling via Internett

Next page:
Previous page: Avtaleslutning i digitale nett Next page: Elektronisk marked

Effektive og sikre betalingstjenester er en brikke som fortsatt mangler før Internett kan bli en velfungerende markedsplass. Mange arbeider med å etablere slike tjenester og håper på en betydelig andel av markedet. Men det er mye som lanseres under overskrif-ten Betaling i Internett, og som vanlig i markedsføring forteller man ikke altfor presist hva man vil tilby. I denne artikkelen vil jeg se på noen grunnleggende rettslige spårsmål knyttet til etablering av slike tjenester.

Man må skille mellom fålgende hovedtyper av tjenester:

. Tilgang til ordinære banktjenester, inklusive betalingsformidling, via Internett.

. Registrering av transaksjoner med samlet fakturering og etterskuddsvis betaling.

. Innskudd i en Internet-bank som brukes til betaling av tjenester.

. Kobling mellom levering og betaling.

Ny kanal

Tilgang til ordinære banktjenester reiser ingen spørsmål utover om man kan få tilstrekkelig sikkerhet. Det vil bare være en ny kommunikasjonskanal og et nytt grensesnitt for Telebank og lignende tjenester som bankene har drevet med i flere år allerede. De fleste banker som til nå har lansert tjenester via Internett, tilbyr denne type tjenester.

Mange av «betalingssystemene» er i realiteten systemer for fakturering og etterskuddsvis betaling. Varer og tjenester leveres i første omgang på kreditt. En tjenesteyter registrerer alle betalbare transaksjoner, og krever deretter inn beløpet hos kunden. Betaling skjer her gjennom de tradisjonelle betalingssystemene, typisk post- eller bankgiro. Dette tilsvarer det Telenor gjør for teletorgtjenester og en del kortselskaper gjør på mer generell basis. Et sentralt spørsmål er hvem som skal ha kredittrisikoen i et slikt system, den som har levert tjenesten eller den som krever inn betaling. Det vil være et forhandlingsspørsmål, men jeg tror ikke at en tjeneste vil være tilstrekkelig attraktiv om innkreveren ikke påtar seg kredittrisikoen.

Konsesjon trengs

En tjeneste hvor man påtar seg kredittrisikoen innebærer å yte, formidle eller stille garanti for kreditt for annet enn egen virksomhet. Virksomheten er dermed konsesjonspliktig etter lov om finansieringsvirksomhet. Man kan innvende at da er også teletorg-tjenesten og en rekke andre lignende tjenester også finansieringsvirksomhet, og det er de. Men om myndighetene til nå ikke har forstått hvordan tjenestene virker og eller ikke har brydd seg om å håndheve regelverket overfor enkelte aktører, innebærer ikke at alle andre kan drive en tilsvarende tjeneste uten konsesjon.

Banker og betalingskortselskaper kan drive slik virksomhet innenfor de konsesjoner de allerede har. De kan inngå samarbeid med andre, men må selv være den som står ansvarlig for all den kreditt som ytes. Andre, herunder nettoperatører, vil måtte ha konsesjon.

Faktureringssystemer kan kobles mot andre systemer, i praksis betalingskort eller bank. Betalingskort (unntatt debetkort) vil innebære et ekstra ledd, ved at man går gjennom et nytt faktureringssystem før man betaler. Kobling mot bankkonto forutsetter at operatøren av betalingstjenesten har fått fullmakt til å belaste konto gjennom direkte debitering (autogiro). Her er det grunn til å spørre om sikkerheten vil være god nok, herunder om den er god nok til at banken kan avvise påstander om uberettiget belastning av konto. Selv vil jeg ikke tillate at en relativt ukjent tjenesteyter i Internett skal få en slik tilgang til min bankkonto. Banklov- kommisjonens forslag til innstramminger i forhold til dagens rutiner for direkte debitering vil dessuten gjøre løsningen mindre attraktiv for tjenesteyter.

Sikre utveksling

Innskudd vil være innskudd, uansett hva slags tekonologi og retorikk man forsøker å pakke dem inn i. Det er bare banker som kan motta innskudd fra allmennheten. Et system basert på forhåndsbetalinger kan derfor bare drives av banker.

Et vanskelig punkt ved all handel gjennom nett -- enten man snakker om hverdagstransaksjoner i Internett eller milliardtransaksjoner i internasjonal valutahandel -- er å sikre samtidig utveksling av ytelsene. Dette er aktuelt for informasjonsprodukter som dataprogrammer, artikler, verdipapirer, valuta m.m., som kan leveres gjennom nettet. Man vil ikke gi fra seg sin vare før man har fått betaling, og man vil ikke betale før man har fått varen. Det utvikles derfor mellommannsfunksjoner som sørger for at kjøper ikke får varen før han har betalt, og at selger ikke får penger før han har levert. Man må etablere et koblingspunkt mellom to systemer, som sikrer at transaksjonene er i orden begge steder får de slipper igjennom. Denne funksjonen er ikke underlagt en særskilt regulering.

Jeg har begrenset meg til spørsmålet om hvem som har lov til å delta i spillet om betalingstjenester i Internett. Men det er først når spillet starter at problemene virkelig begynner.

Noen bøker om E-handel


More >>
Elektronisk forvaltning i Norden
Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer. I denne boken drøfter artikkelforfatterne utvalgte problemstillinger med relevans for alle forvaltningsorganer som vil omstille virksomheten ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
RefNr: 9788245005547
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Digitale sertifikater og sertifikattjenester
Roller, oppgaver og ansvar : en tillitsorientert tilnærming til sertifikatutstederens villedningsansvar. Boka henvender seg først og fremst til jurister, men kan også være relevant for IT-konsulenter og andre som arbeider med informasjonssikkerhet og løsninger for elektronisk signatur og identitetsforvaltning.
RefNr: 9788245005899
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om E-handel.


Previous page: Previous page: Avtaleslutning i digitale nettNext page: Elektronisk marked Next page:

Next page: Elektronisk marked Next page:

Previous page: Previous page: Avtaleslutning i digitale nett