Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

4.7 Bearbeidelser og avledede verk

Next page:
Previous page: 4.6 Ideelle rettigheter Next page: 4.8 Plagiat og forskningsetikk

4.7 Bearbeidelser og avledede verk

Opphavsmannens enerett omfatter også bearbeidelser av verket. Man kan ikke offentliggjøre en oversettelse, en dramatisering, en orkestrering m.m. av et verk uten opphavsmannens samtykke. Men kan la seg inspirere av et verk, utnytte fri elementer osv, og med dette som utgangspunkt skape et nytt verk. I åvl § 4 første ledd heter det:

Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Det er ikke lett å trekke en grense mellom det som er en ettergjøring eller bearbeidelse, og et nytt og selvstendig verk hvor man har utnyttet et eksisterende verk. Et verk kan være selvstendig selv om andre verk som er utnyttet er lett gjenkjennelige. Andy Warhols versjoner av bl.a. Edvard Munchs bilder er her i beste fall i en gråsone.

Rettigheter til bearbeidelser er regulert i § 4 annet ledd:

Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

Den som bearbeider et verk har opphavsrett til den bearbeidede versjonen. En oversetter har opphavsretten til sin oversettelse. Men dette vil være et avhengighetsverk, slik at oversetteren eller den som på annen måte har bearbeidet verket ikke kan lage eksemplar av eller gjøre tilgjengelig sin bearbeidelse uten samtykke fra opphavsmannen til originalverket.

For faglitteratur kan denne grensen bli spesielt vanskelig. Den som skriver seriøst om et fagområde vil selvfølgelig ha lest det andre har skrevet om dette temaet. Og fagene har sin tradisjon som man gjerne er fanget av. Et nytt verk om opphavsrett vil ikke være fundamentalt forskjellig fra det andre tidligere har skrevet om samme emne, men vil likevel kunne være et nytt og selvstendig verk.

Utviklingen innen opphavsretten har, delvis med god grunn, blitt kritisert. Det at noen mener at man fritt skal kunne kopiere og "dele" andres verk ved å gjøre det tilgjenglig via Internett kan man avfeie. Men at det kreative rommet snevres inn ved at man for ofte trues med ublues krav av rettighetshavere (som regel plateselskaper og andre kommersielle aktører, ikke av opphavsmennene selv) som kan gjenkjenne mikroskopiske deler av sitt verk i noe andre har skapt, det er det grunn til å reagere mot. § 4 første ledd gjelder, og det er en bestemmelse som må forsvares.

Et viktig stridsspørsmål i dagens opphavsrett er hvor fritt man bør stå til å lage et verk basert på andre eksisterende verker, i form av "mash ups", "remix", osv. Jeg liker ikke tendensen til at det kreative rom snevres inn slik at den som skal lage film må betale mer i advokathonorarer enn selve filmen koster for å forsikre seg om at man ikke tråkker en opphavsmann, eller egentlig helst noen som lever av det andre opphavsmenn skaper, på tærne. Det kreative rommet må ikke gjøres for trangt. Den som har skapt et verk må finne seg i at andre spinner videre på noe av dette, tjener penger på det, og også at de lager noe som opphavsmannen ikke setter særlig stor pris på.

Men det kan ikke være fritt fram. En opphavsmann skal ikke måtte finne seg i enhver mishandling av sitt verk. Hvor grensen går er ikke lett å trekke. Jeg bruker gjerne Olaug Nilssens roman "Få meg på for faen" som eksempel. En pornofilmprodusent kan ganske sikkert klare å finne nok i denne boken til å lage en film etter sitt ønske, men en film som jeg er ganske sikker på ikke ville være etter Olaug Nilssens ønske. En pornofilmprodusent, eller en mer seriøs produsent, bør ikke kunne lage film basert på denne eller andre bøker, uten forfatterens samtykke.

Siden jeg har pleid å bruke "Få meg på for faen" som eksempel er det interessant at den nå skal bli film. Jannicke Systad Jacobsen har fått kapt 10 mill i produksjonstilskudd. Vi får håpe og tro at det ikke blir en reprise på historien om da Nils R Müller laget film basert på Bjørg Viks roman "Gråt elskede mann" Historien om filmatiseringen av "Gråt elskede mann" har gitt oss som underviser opphavsrett et eksempel på betydningen av opphavsmannens rett etter åndsverksloven § 3 siste ledd til å kreve sitt navn fjernet. Men vi klarer oss med det ene eksempelet. Olaug Nilssen har sagt i en twitterkommentar at hun er trygg på at Jannicke Systad Jacobsen ikke kommer til å lage pornofilm, så da får vi stole på det.

Et hyggelig PS: 28. april 2011 fikk filmen "Få meg på for faen" pris for beste manus under TriBeCa-festivalen i New York. Olaug Nilssen hadde åpenbart helt rett i at hun kunne være trygg på at Jannicke Systad Jacobsen lage en ordentlig film basert på denne romanen. Grautlerer til Olaug Nilssen, Jannicke Systad Jacobsen og alle andre som har har bidratt i dette filmprosjektet!

Jeg har kommentert noen av disse spørsmålene om bearbeidelser m.m. i Verner opphavsretten for mye?


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 4.8 Plagiat og forskningsetikk Next page:

Previous page: Previous page: 4.6 Ideelle rettigheter